HO­VED­STA­DEN

Ho­ved­sta­den i det afri­kans­ke Be­nin-ri­ket for­bløf­fet euro­pe­ere med sin stor­sla­gen­het. I dag fin­nes det knapt spor igjen. Bri­te­ne bi­dro sterkt til mid­del­al­der­me­tro­po­lens skjeb­ne.

Aftenposten Historie - - FORSIDE -

i det afri­kans­ke Be­nin­ri­ket for­bløf­fet euro­pe­er­ne med sin stor­sla­gen­het. I dag fin­nes det knapt spor igjen. Bri­te­ne bi­dro sterkt til mid­del­al­der­me­tro­po­lens skjeb­ne.

Stor-be­nin, der kon­gen har sin re­si­dens, er stør­re enn Lis­boa. Alle ga­te­ne strek­ker seg snor­rett så langt øyet kan se», skrev den por­tu­gi­sis­ke skips­kap­tei­nen Louren­co Pin­to i 1691. Han til­føy­de at «hu­se­ne er sto­re, spe­si­elt kon­gens, som er rikt ut­smyk­ket og har fine søy­ler. Byen er vel­stå­en­de og full av ak­ti­vi­tet. Den sty­res så godt at ty­ve­ri er ukjent, og folk fø­ler seg så tryg­ge at de ikke har dø­rer i hu­se­ne sine.»

Be­nin lå dypt in­ne i jun­ge­len, men el­ven Ni­ger knyt­tet den til and­re afri­kans­ke konge­ri­ker og At­lan­ter­ha­vet. Byen var kei­ser­ho­ved­sta­den i et rike som på det mes­te strak­te seg fra La­gos i vest til and­re si­den av Ni­ger i øst – et om­rå­de som til­sva­rer rundt en fem­te­del av da­gens Ni­ge­ria.

Be­nin fikk kontakt med euro­pe­ere i 1480åre­ne, da por­tu­gi­sis­ke han­dels­menn dum­pet inn­om mens de til­syne­la­ten­de for­søk­te å fin­ne en vei rundt de tra­di­sjo­nel­le han­dels­ru­te­ne

AV TOYIN FALOLA Ni­ge­ri­ansk his­to­ri­ker. En­ga­sjert i et pro­fes­so­rat ved uni­ver­si­te­tet i Aus­tin i Texas. Har skre­vet bo­ken Key Events in Afri­can History: A Re­fe­ren­ce Guide.

gjen­nom Sa­ha­ra. Ne­der­lands­ke krem­me­re kom 100 år se­ne­re, og i lø­pet av de nes­te åre­ne kom enda fle­re han­dels­menn fra Eng­land, Frank­ri­ke, Tysk­land og Spa­nia. Alle vend­te hjem med his­to­ri­er som var like fan­tas­tis­ke som Pin­tos, men hvis du nev­ner Benins rike for en euro­pe­er i dag, stir­rer han som of­test spør­ren­de på deg. Selv por­tu­gi­se­re, som holdt re­gel­mes­sig kontakt med konge­døm­met gjen­nom 400 år, er uvi­ten­de. Hva skjed­de med den

stor­slag­ne byen Be­nin, og hvor­for ble den spor­løst bor­te?

Benins opp­rin­nel­se

Iføl­ge munt­li­ge over­le­ve­rin­ger om his­to­ri­en til edo-fol­ket ble Be­nin opp­rin­ne­lig kalt Igo­domi­go­do etter Igo­do, grunn­leg­ge­ren av Ogi­so­dy­nas­ti­et (som be­tyr him­me­lens hers­ke­re). Selv om Igo­domi­go­do gjen­nom åre­ne skul­le få rundt 30 Ogiso-hers­ke­re, som styr­te et for­mi­da­belt konge­rike, opp­sto ikke Benins im­pe­ri­um før på 1100-tal­let.

Etter man­ge år med po­li­tisk strid send­te Igo­domi­go­do ut­sen­din­ger til nabo­ri­ket Ife for å be Odu­du­wa, jo­ru­ba­enes far, om å få en av hans søn­ner som hers­ker. Odu­du­wa send­te dem Or­an­mi­yan, som ble den førs­te oba, el­ler kon­ge. Or­an­mi­yan fant seg ikke til ret­te, så han ga til slutt opp sin stil­ling og sa at fol­kets hold­ning til ham gjor­de det umu­lig å re­gje­re.

Or­an­mi­yan kal­te Igo­domi­go­do for «ile Ibinu», el­ler ra­se­ri­ets land, og etter­lot søn­nen Eweka sam­men med slotts­vak­te­ne. De skul­le set­te ham inn i Benins kunst og mys­tikk, slik at han kun­ne kla­re å hånd­te­re fol­ket. Ewe­kas re­gi­me inn­le­det oba-epo­ken. Oba Ewedo, som tok over etter Ewe­kas død i 1255, end­ret konge­ri­kets navn fra Ile Ibinu til Ubi­ni, og det var den se­ne­re kon­tak­ten med por­tu­gi­ser­ne som før­te til at nav­net ble end­ret igjen, til Bi­ni, som er opp­rin­nel­sen til Be­nin.

Med oba­en på plass be­gyn­te det so­sia­le hie­rar­ki­et i Be­nin-ri­ket å ta form. I til­legg til kon­gen besto den po­li­tis­ke eli­ten av høv­din­ge­ne – Uza­ma n’ihin­ron – og den kon­ge­li­ge fa­mi­lie. Uza­ma­ene var mek­ti­ge, og de had­de en fun­da­men­tal rol­le i for­hold til sed­va­ner og det kon­ge­li­ge styre­sett. I til­legg kom pa­lass-sje­fe­ne, som før­te sty­re og stell på slot­tet, og by­høv­din­ge­ne, som ut­før­te van­lig ad­mi­ni­stra­tivt ar­beid som inn­kre­ving av av­gif­ter og inn­kal­ling av sol­da­ter. And­re tje­neste­menn skjøt­tet uli­ke opp­ga­ver, alt fra jakt til ast­ro­lo­gi. I et eget laug var det også hånd­ver­ke­re, som pro­du­ser­te kunst for kon­gen og hans hoff.

En kon­ge­lig pro­se­sjon i Be­nin, teg­net av ne­der­lands­ke opp­da­gel­ses­rei­sen­de i 1663. De­ko­ra­ti­ve mas­ker var en del av kon­gens re­ga­li­er.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.