– Fyl­kes­mann gjeng no an – i al tar­ve­lig­het

Aftenposten Historie - - HISTORISKE STREKER - AV LARS TINGELSTAD

I juli 1918 var det på tide å «rens­ke ud alt det dans­ke som min­de­de om vor van­magts­tid». Am­te­ne skul­le bli til fyl­ker og få nye, norske navn. Det­te skal va­ere «kran­sen paa vor na­tio­na­le gjen­reis­nings­byg­ning», fast­slo Ven­st­res Ivar Tvei­ten un­der odels­tings­de­bat­ten.

Men om am­te­ne fikk nytt navn, måt­te også amt­men­ne­ne få ny tit­tel. Odd­mund Vik, amt­mann i Roms­dal, vil­le gjer­ne bli jarl: «Det tyk­kjest ikkje ri­me­legt at eit so stutt, greit og ri­me­legt navn skal koma burt. Um dei som no er amt­menn, tyk­kjest aa min­na lite um dei gam­le jar­lar, so kan ikkje det hel­ler se­gja noko. Nam­net vil­le snart faa den mei­ning som det skul­le hava.»

Af­ten­pos­ten be­mer­ket: «Et for­slag som Odd­mund Viks har ikke stats­ra­ad Løv­land kun­net staa for, og jarle­nav­net er der­for ble­vet Kir­ke­de­par­te­men­tet og re­gje­rin­gens for­slag.»

Amt­mann Da­ni­el Bre­mer Ju­ell Koren i Lis­ter og Man­dals Amt syn­tes det var grunn til å «op­ta den gam­le gode be­teg­nel­se høv­ding. Det en amt­mand skal va­ere om han fyl­der sin stil­ling, er ne­top høv­ding for sit amt», men­te Koren.

Hver­ken jarl, som kirke­mi­nis­ter Jør­gen Løv­land og regjeringen støt­tet, el­ler tit­te­len fyl­kes­høv­ding fikk fler­tall. Fyl­kes­sty­rer ble fore­slått, men var for kje­de­lig, syn­tes Løv­land, og fyl­kes­råd ble av­vist som unorsk av stor­tings­pre­si­dent Jo­han Lud­wig Mowinckel. Kom­pro­mis­set ble be­teg­nel­sen fyl­kes­mann. Fyl­kes­mann «gjeng no an – i al tar­ve­lig­het», skul­le Løv­land ha ut­talt un­der lag­tings­de­bat­ten, iføl­ge avi­sen Gula Ti­dend.

Sa­er­lig mål­fol­ket mis­lik­te både den ved­tat­te fyl­kes­manns­tit­te­len og de nye nav­ne­ne på fyl­ke­ne. Pro­fes­sor Halv­dan Koht skrev i et inn­legg i Dag­bla­det at et amt «sam­stun­des er et ord for em­ba­et­te og for em­ba­et­sum­ra­a­de, og lik­som ein daa se­gjer em­ba­ets­mann, kan ein se­gja sysle­mann, lens­mann, amts­mann og. Men fyl­ke er baer­re lan­dum­ra­a­de ikkje em­ba­et­te og li­ke­so lite som ein kan kal­le ein sokne­prest for sokne­mann, er det raa aa kal­le fyl­kesty­ra­ren for fyl­kes­mann.»

Gula Ti­dend fulg­te opp med den­ne: «Si­dan faekun­nin­gar­ne i odels­tin­get ved­tok at amt­mann skal kal­last fyl­kes­mann, turv­te dei hal­da fram med same mei­nings­løy­sa og kal­la: kon­ge – lands­mann, ord­fø­rar – he­rads­mann, by­fut – by­mann, kyr­kje­son­gar – sokne­mann, lae­rar – krins­mann, prest – gjelds­mann, kap­tein – kom­pa­ni­mann, stats­mi­nis­tar – re­gje­rings­mann, dis­po­nent – sel­skaps­mann.»

Det var også kamp om nav­ne­ne på fyl­ke­ne, og Ven­st­res Pe­der Rin­de ble ut­pekt som synde­bukk. Ved å spil­le «ei blan­dings­rol­le av clown og fri­fant» kjem­pet han for at Kris­tia­nia fyl­ke skul­le he­te Oslo, og tap­te.

«Til hemn fyr det røys­ta han fyr Øst­fold ista­den­fyr Aust­fold og den dans­ke for­mi si­gra med 13 mot 12 røys­ter.» «Med Øst­fold fekk danemaals­par­ti­et blod paa tonn.» Upland ble til Opland og «det em­ba­ets-idio­tis­ke Hede­mark i sta­den fyr Heid­mark. So­leis er det naar grov­s­medd­ren­gjer vert set­te til ur­ma­ka­rar», mur­ret Gula Ti­dend.

Amt­mann, bank­mann og håpe­full jarl over Ro­ga­land, Thor­vald Andreas Lar­sen, her for­evi­get i Stav­an­gers eget vit­tig­hets­blad Morte­pum­pen 13. juli 1918. Bla­det var opp­kalt etter by­ens gam­le vann­post og ny­hets­sen­tral på Stav­an­ger torg.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.