Ga­ri­ba­l­dis felt­tog

ITA­LIA, 1860–61

Aftenposten Historie - - KORTVERSJONEN -

Hva var det?

I et av de mest dra­ma­tis­ke øyeblikk un­der Ita­lias sam­ling før­te re­vo­lu­sjons­le­de­ren Giu­sep­pe Ga­ri­ba­l­di en ha­er på over 1000 ge­rilja­sol­da­ter for å støt­te et opp­rør på Si­ci­lia mot den na­po­li­tans­ke hers­ke­ren Frans 2. Ga­ri­ba­l­di var en er­fa­ren og dyk­tig ge­ne­ral, men her var alle odds imot ham. Ha­eren hans – kjent som rød­skjor­te­ne – besto av flest uer­far­ne unge idea­lis­ter va­ep­net med rust­ne rif­ler. Frans 2. stil­te der­imot med over 20.000 vel­tren­te sol­da­ter. Like fullt tok de røde kri­ger­ne raskt byen Mar­sala da de gikk i land på vest­kys­ten av Si­ci­lia. På vei­en til Pa­ler­mo slut­tet hundre­vis av si­ci­li­ans­ke opp­rø­re­re seg til dem. Rød­skjor­te­ne fikk yt­ter­li­ge­re støt­te etter at Ga­ri­ba­l­di ja­get de na­po­li­tans­ke styr­ke­ne vett­skremt bort ved Cala­ta­fi­mi. In­nen juli had­de de erob­ret nes­ten hele Si­ci­lia, og i sep­tem­ber krys­set de ha­vet og erob­ret selve Na­po­li. Selv om Ga­ri­ba­l­dis frem­støt mot Ro­ma ble stan­set, in­va­der­te hans al­li­er­te kong Vik­tor Em­ma­nu­el 2. pave­sta­te­ne. Etter en folke­av­stem­ning over­lot Ga­ri­ba­l­di hele Si­ci­lia og Na­po­li til Vik­tor Em­ma­nu­el.

Hvor­for skjed­de det?

Ita­lia had­de va­ert et lappe­tep­pe av by­sta­ter som uten­lands­ke mak­ter had­de kjem­pet om si­den 500-tal­let. Men da det re­vo­lu­sjo­na­ere Frank­ri­ke do­mi­ner­te lan­det, fikk den gry­en­de ita­li­ens­ke mid­del­klas­sen sma­ken på å del­ta i sty­re og stell. Me­get mot­vil­lig måt­te de opp­gi det­te etter Na­po­le­ons ne­der­lag i 1815, da by­sta­te­ne fikk sine tid­li­ge­re hers­ke­re til­ba­ke, blant dem bour­bo­ner­ne, øster­ri­ker­ne og pave­sta­ten,

Den ita­li­ens­ke be­ve­gel­sen Risorgi­men­to (gjen­opp­stan­del­se) kom raskt på ba­nen med et mål om å sam­le Ita­lia som uav­hen­gig na­sjon. I 1820- og 1830-åre­ne ble fle­re av de ita­li­ens­ke sta­te­ne ram­met av opp­rør, noe som top­pet seg med den førs­te ita­li­ens­ke uav­hen­gig­hets­kri­gen i 1848-1849. Etter at dis­se li­be­ra­le og re­pub­li­kans­ke re­vo­lu­sjo­ne­ne slo feil, ble kong Vik­tor Em­ma­nu­el 2. den dri­ven­de kraft i Risorgi­men­to. Med en ha­er fra Pie­mon­te slo han øster­ri­ker­ne i 1859. Etter Ga­ri­ba­l­di vant kon­gen det sør­li­ge Ita­lia i 1861, og Vik­tor Em­ma­nu­el fort­sat­te med å an­nek­te­re Vene­to i 1866 og pave­sta­ten i Ro­ma i 1870.

Hvem var in­volvert?

Giu­sep­pe Ga­ri­ba­l­di, 1807-1882 Den ita­li­ens­ke re­vo­lu­sjons­le­de­ren la­er­te ge­rilja­tak­tikk mens han kjem­pet for fri­gjø­ring i Sør-ame­ri­ka før han vend­te hjem til fedre­lan­det.

Vic­tor Em­ma­nu­el II, 1820-1878 Opp­rin­ne­lig kon­ge av Sar­di­nia­pie­mon­te, men i mars 1861 ble han

ut­ropt til kon­ge av Ita­lia av en ny ita­li­ensk na­sjo­nal­for­sam­ling

Fran­cesco Cri­s­pi, 1818-1901

Han var et av de klo­ke hoder bak Ga­ri­ba­l­dis iland­stig­ning på Si­ci­lia, og ble selv stats­mi­nis­ter i et sam­let Ita­lia.

«Her ska­per vi Ita­lia el­ler dør» er­k­la­er­te Ga­ri­ba­l­di i sla­get ved Cala­ta­fi­mi.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.