Drøm­men om et nytt slott

Da Fre­de­rik 4. var i Chris­tia­nia på sin rei­se til Nor­ge i 1704, ble han den sis­te kon­gen som ble inn­lo­sjert på Akers­hus fest­ning. Med tan­ke på frem­ti­di­ge konge­be­søk ble det gjort en kraft­an­stren­gel­se for å gjø­re slot­tet pre­sen­ta­belt og skaffe nok plass ti

Aftenposten Historie - - FORFALLET PÅ AKERSHUS FESTNING - Av HE­GE BRIT RANDSBORG Ar­ki­var i Riks­ar­ki­vet

Akers­hus fest­ning sto fer­dig rundt 1300. Den var først og fremst et for­svars­verk, der­nest konge­bo­lig. I mars 1527 brant nes­ten halv­de­len av bor­gen etter et lyn­ned­slag. Det gikk tregt med gjen­opp­byg­ging, og først un­der Christian 4. – kon­gen som ga byen sitt navn – ble det gjort om­fat­ten­de ar­bei­der. Etter hans tid var in­ter­es­sen for å ved­li­ke­hol­de og bru­ke fest­nin­gen som konge­bo­lig li­ten, og slot­tet for­falt.

Tyn­get av kor­net

Stør­re de­ler av fest­nin­gen ble dis­po­nert av de mi­li­ta­ere, og de­res be­hov, bl.a. for å lag­re korn, var sta­dig øken­de. Alle loft ble brukt som korn­la­ger. Også stal­ler og and­re rom ble tatt i bruk. På grunn av kor­nets tyng­de sprakk stukk­ta­ke­ne opp og bi­ter av det falt ned. Tre­bjel­ker råt­net, mu­rer falt ut. In­gen vin­du­er var hele, og det reg­net inn.

Fle­re gan­ger star­tet man å plan­leg­ge stør­re re­pa­ra­sjons­ar­bei­der; maste­tra­er (som skul­le bru­kes til tak­bjel­ker) ble kjøpt inn, men det kom all­tid noe i vei­en – som f.eks. svenske­kon­gen Karl 12.s be­lei­ring i 1716. Dess­uten måt­te Rente­kam­me­ret i Kø­ben­havn, som had­de an­svar for sta­tens øko­no­mis­ke og ma­te­ri­el­le an­lig­gen­der i vi­des­te for­stand, god­kjen­ne alle pla­ner før pen­ger kun­ne be­vil­ges, og det var ofte en lang­va­rig pro­sess. Hver­ken statt­hol­der el­ler kom­man­dant tur­te å set­te i gang ar­bei­der på egen hånd av red­sel for at de vil­le ende opp med å måt­te be­ta­le alt av egen lom­me. Imens for­falt slot­tet mer og mer.

Et an­net pro­blem var å få hånd­ver­ker­ne i

byen til å påta seg ar­bei­det. De had­de ikke nok er­fa­ring og var hel­ler ikke dyk­ti­ge nok, ble det hev­det. I 1734 tryg­let statt­hol­der Christian Rant­zau Rente­kam­me­ret om ikke det «kun­de brin­ges der hen at en kyn­dig og til­for­lade­lig mu­ur­mes­ter, byg­mes­ter el­ler en­tre­preneur joe før joe bed­re fø­rend det gands­ke fal­der ned, som dag­li­gen at be­fryg­te er, fra Ki­ø­ben­havn blev hids­endt».

Be­rømt ar­ki­tekt

Etter noe nø­ling send­te Rente­kam­me­ret opp en hol­landsk mur­mes­ter, Philip de Lan­ge. Han var født om­kring 1704, kom til Kø­ben­havn rett etter den sto­re by­bran­nen i 1728 og var med på å gjen­opp­byg­ge byen. I dag er han kjent som en av Dan­marks sto­re ar­ki­tek­ter og har fått en vei opp­kalt etter seg i Kø­ben­havn. Der lig­ger i dag Det Kon­ge­li­ge Dans­ke Kunst­aka­de­mis Sko­ler for Ar­ki­tek­tur, De­sign og Kon­ser­ve­ring, grunn­lagt i 1754.

I sep­tem­ber 1734 fikk han be­vil­get 250 riks­da­ler til en nor­ges­rei­se for å måle opp slot­tet og lage et over­slag over hva re­pa­ra­sjo­ne­ne vil­le kos­te. Han la­get fem teg­nin­ger som vis­te hvor­dan si­tua­sjo­nen var; tre grunn­riss av de uli­ke eta­sje­ne samt to fa­sade­teg­nin­ger, mot vest og mot øst.

I til­legg la­get han også grunn­riss og fa­sade­teg­nin­ger til tre al­ter­na­ti­ve for­slag til et helt nytt slott i ba­rokk stil. Ho­ved­trek­ke­ne i grunn­pla­nen var lik i alle tre for­sla­ge­ne, en fir­kant der ho­ved­inn­gan­gen lå i øst­fløy­en, inn mot borg­går­den. For­skjel­len på for­sla­ge­ne lå i hvor­dan hjør­ne­ne var løst.

– Bur­de egent­lig ri­ves

Over­sla­get end­te på litt over 44.000 riks­da­ler. Men der­som man nøy­de seg med lo­kal stein

i ste­det for mur­stein og ikke bruk­te norske maste­tra­er, men mind­re gode pom­mer­s­ke bjel­ker, kun­ne man re­du­se­re kost­na­de­ne til 23.389 riks­da­ler.

Lan­ge inn­le­ver­te sitt for­slag 14. ja­nu­ar 1735. De­ret­ter ble det sendt på hø­ring, først til ge­ne­ral­bygg­mes­ter Häu­ser, som råd­før­te seg med berg­haupt­mann Jo­han Lude­vig Schu­bart. Etter å ha be­sik­ti­get slot­tet kon­klu­der­te Schu­bart med at meste­par­ten var i så dår­lig stand at det egent­lig bur­de ri­ves. Han fore­slo imid­ler­tid å byg­ge en ny slotts­kir­ke (som nå lå i 1. eta­sje i sør­fløy­en) på Ho­ved­tan­gen, noe han an­slo vil­le kos­te 8000 riks­da­ler. Det­te for­sla­get ble støt­tet av bis­kop Pe­der Her­sleb. Det sam­me gjor­de Rente­kam­mer­kol­le­gi­et, som men­te Lan­ges for­slag var me­get kost­bart, og dess­uten syn­tes det var unød­ven­dig å byg­ge en så stor og sta­se­lig byg­ning si­den kon­gen så sjel­den kom til å be­sø­ke Akers­hus.

Re­pa­ra­sjo­ner satt på vent

Kon­gen, Christian 6., bi­falt inn­stil­lin­gen, men un­der for­ut­set­ning av at de mi­li­ta­ere myn­dig­he­ter, ved oberst Michael Sundt, skul­le ut­ta­le seg om opp­fø­rin­gen av en ny kir­ke på Ho­ved­tan­gen vil­le va­ere til hin­der for den mi­li­ta­ere virk­som­he­ten. Når det gjaldt vi­de­re re­pa­ra­sjon av slot­tet, ble det be­stemt at det skul­le stil­les i bero. Ge­ne­ral­ma­jor Ge­org von Ber­touch fikk ord­re om at han med hjelp av sol­da­ter og fan­ger på fest­nin­gen skul­le rive de de­le­ne av slot­tet som sto i fare for å ram­le ned.

Philip de Lan­ges pla­ner om et nytt slott ble ikke tatt i be­trakt­ning. Man nøy­de seg med pla­ner for en ny slotts­kir­ke, da det be­ho­vet var mer pre­ka­ert enn ny bo­lig for kon­gen som han knapt vil­le ha be­hov for.

Obers­ten som hind­ret ri­ving

Akers­hus slott sto nå i fare for å bli del­vis re­vet. Men det for­hind­ret Michael Sundt, som iføl­ge re­so­lu­sjo­nen skul­le ut­ta­le seg om tomte­val­get for den nye slotts­kir­ken. Obers­ten men­te at sør­fløy­en kun­ne re­pa­re­res og igjen bru­kes som kir­ke, til en pris av 6000 riks­da­ler.

Kon­gen om­be­stem­te seg og fulg­te Sundts råd. Med kgl. re­so­lu­sjon 11. mars 1738 ble slot­tet be­slut­tet istand­satt. Rik­tig­nok gjaldt det først og fremst sør­fløy­en, mens sto­re de­ler av øst­fløy­en skul­le ri­ves. I ja­nu­ar 1741 var ar­bei­det av­slut­tet, og slotts­kir­ken sto, i sto­re trekk som vi kjen­ner den i dag, klar til bruk.

Philip de Lan­ge la­get to fa­sade­teg­nin­ger av Akers­hus fest­ning slik den så ut i 1735. Her ser vi øst­fløy­en sett fra da­gens fest­nings­plass. Teg­nin­gen er en vik­tig do­ku­men­ta­sjon av byg­nin­ger som se­ne­re ble re­vet. Bl.a. ser man res­te­ne av det gam­le...

For­slag til et slott der mo­ti­vet i vaer­ha­nen i spi­ret er riks­vå­pe­nets løve med en buet helle­bard i lab­be­ne.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.