– Vis at du bryr deg

Al­le­re­de sam­me kveld som faren døde, for­tal­te søsk­ne­ne det til ven­ne­ne. – Jeg måt­te si det til noen, sier Fri­mann.

Aftenposten Junior - - Forside - Tekst: Ca­thri­ne Sol­bak­ken Foto: Paal Aude­stad

Bror og

Fri­mann hus­ker godt den som­mer-da­gen da faren døde. Bror had­de va­ert på stran­den og Fri­mann på fot­ball­dom­mer­kurs da mo­ren de­res for­tal­te hva som var skjedd.

Al­le­re­de sam­me kveld la Fri­mann ut et inn­legg om faren på Insta­gram, der han for­tal­te at faren var død.

– Jeg måt­te si det til noen, sier han.

Man­ge svar­te i kom­men­tar­fel­tet.

– Jeg kland­rer ikke dem som ikke skrev noe. Men kom­men­ta­re­ne som kom, be­tyd­de mye, sier han.

For­tal­te det til man­ge

Ven­ner, la­ere­re og tre­ne­re fikk al­le en e-post da faren Hå­kon ble syk.

Noen av ven­ne­ne til Bror, Salo­me og Fri­mann stil­te spørs­mål. De lur­te på hvil­ken syk­dom han had­de, og hvor len­ge han had­de va­ert syk.

– Hvis de spur­te, så for­tal­te jeg. Jeg var glad for at de var nys­gjer­ri­ge, sier Bror.

Også Fri­mann lik­te å få spørs­mål. Det fikk tan­ke­ne hans over på noe an­net. Spørs­må­le­ne gjor­de det ikke ver­re for ham. Han tenk­te at ven­ne­ne bryd­de seg.

Syk i fem år

3500 barn opp­le­ver hvert år at en av for­eld­re­ne får kreft. Faren til Fri­mann, Bror og Salo­me var kreft­syk i fem år før han døde for to år si­den. Han had­de leu­ke­mi, som er kreft­syk­dom i blo­det. Be­hand­lin­gen hjalp mot kref­ten, men skap­te nye pro­ble­mer for lun­ge­ne hans.

Snakk med en vok­sen

Man­ge barn kan bli red­de for at mam­ma el­ler pap­pa skal bli al­vor­lig syke. Da vil Ran­di Vaer­holm i Kreft­for­enin­gen si tre ting:

¤¤Snakk med noen voks­ne, for ek­sem­pel mam­ma, pap­pa, en la­erer el­ler helse­søs­ter. ¤¤Husk at de fles­te som får kreft,

er gam­le.

¤¤Man­ge blir fris­ke.

Kreft­for­enin­gen har spurt barn og fun­net ut at man­ge vil vite mer når noen blir syke.

– Barn er ty­de­li­ge på at de tren­ger in­for­ma­sjon. De vil ikke hol­des uten­for. Selv om det er von­de be­skje­der, så vil de vite, sier Vaer­holm.

Støt­te fra ven­ner

Bror tror han rea­ger­te an­ner­le­des på ting rett etter at faren døde. Han kun­ne bli for­te­re lei seg, bry seg mind­re om

noe el­ler bli mer sint enn før. Han tror ven­ne­ne skjøn­te hvor­for det var sånn.

Salo­me har fått mye støt­te fra en god venn.

– Hvis jeg sier at nå har jeg be­gynt å ten­ke på far, så sier hun: «Du kan grå­te så mye du vil og va­ere med hjem.»

Et til­bud fra Kreft­for­enin­gen som he­ter Treff­punkt, har be­tydd mye for Fri­mann (les mer i fakta­bok­sen).

– Det har va­ert et fint sted å snak­ke om fø­lel­ser, sier han.

Ten­ker på ham

– Vis at du bryr deg, er et råd fra søsk­ne­ne.

På kjøk­ke­net hen­ger kjøk­ken­for­klaer­ne faren bruk­te. Fri­mann sjek­ker gjer­ne fa­rens te­le­fon, på jakt etter min­ner som han de­ler med de and­re. Ofte sit­ter fa­mi­li­en og pra­ter om ham. Da fø­ler de han frem­de­les er der.

– Jeg ten­ker på ham hver kveld før jeg sov­ner, sier Salo­me.

Kom­men­ta­re­ne be­tyd­de mye.

Fri­mann (14)

Når noen spur­te, for­tal­te jeg.

Bror (12)

Jeg ten­ker på far hver kveld. Salo­me (10)

Faren til Fri­mann, Bror og Salo­me var kreft­syk i fem år før han døde for to år si­den.

Her er fa­mi­li­en samlet for ti år si­den.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.