En sis­te hil­sen fra Vera

Aftenposten Junior - - Dyrevenn -

For­ri­ge søn­dag døde Vera Mi­cael­sen. Helt si­den den al­ler førs­te ut­ga­ven av Af­ten­pos­ten Junior har hun skre­vet for spal­ten «Spør oss», som plei­er å stå på den­ne si­den i avi­sen.

Vera ble 43 år. Hun døde av kreft.

Blir fris­ke

De fles­te som får kreft, er gam­le. Og vel­dig man­ge blir fris­ke.

Vera var vel­dig uhel­dig. Men da hun døde, slapp hun å ha det vondt.

Vera els­ket å sva­re på spørs­mål le­ser­ne av Af­ten­pos­ten Junior had­de. Det å skri­ve den­ne spal­ten var en vel­dig vik­tig del av hver­da­gen til Vera, også da hun ble syk. Noe av det al­ler sis­te hun gjor­de, var der­for å skri­ve en sis­te hil­sen til alle dere Ju­nior­le­se­re. Fa­mi­li­en hen­nes vil vel­dig gjer­ne at vi tryk­ker den.

(Hvis du le­ser det­te og blir litt trist, er det fint å pra­te med en vok­sen.) Når dere le­ser det­te, er jeg død. Dess­ver­re har jeg levd med kreft i over fire år. Kref­ten jeg har, er av en type folk van­lig­vis ikke dør av i Nor­ge, men jeg har va­ert vel­dig uhel­dig.

Uan­sett er jeg takk­nem­lig for li­vet jeg har levd, og ikke er jeg spe­si­elt redd for å dø hel­ler.

Jeg prø­ver ofte å over­be­vi­se sør­gen­de ven­ner om at jeg er opp­rik­tig takk­nem­lig for å ha opp­levd å bli al­vor­lig syk. For det har ikke bare va­ert faelt. Tvert imot er det en enorm gave å møte så mye var­me, så man­ge klem­mer, så mye sterk kja­er­lig­het, og det er ikke alle som får en slik be­kref­tel­se i sitt liv.

Det enes­te som kun­ne top­pe det, bort­sett fra å bli frisk, selv­føl­ge­lig, er at alle dere skjøn­ner hvor stor gave li­vet er, og at dere snur dere mot de dere har na­er og sør­ger for at de for­står hvor mye de be­tyr for dere.

Li­vet er nem­lig for kort til å bli sje­nert av å si: Jeg els­ker deg.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.