Mulig latterbombe blir bare småmorsom
tross alt bursdagen hans. Han får en sjanse til å rette opp situasjonen, og avlegger jorden, i form av norske Bangstad, et besøk akkurat på den verste tiden, når julenisser og juleglitter, juleutstillinger og julepenger i gullpapir, juleønskelister og julegaver bølger inn over land og folk.
Den eneste bølgen som er verre, er eldrebølgen. For hva skal man nå med alle disse kostbare, pleietrengende og deprimerte eldre som må trilles rundt av uvillige barnebarn og egentlig bare vil dø.
«Nå er begeret nådd»
I samarbeid med kommunens små og mellomstore bedrifter, utvikler den fordrukne Julenissen (Jon Bleiklie Devik) en moderne versjon av aettestupet og setter den øverst på ønskelistene i samråd med Ragnar, en ordgytende ordfører (Ola G. Furuseth).
«Nå er begeret nådd,» sier Ragnar, ellers flinkest til å tafse på småpikene, personifisert av Tiril Heide-Steens hormonsprengte jomfru Maria. Hennes mor (Hilde Olaussen), en streng prest som vil kjempe mot nisseveldet, ender med å denge løs på en retronisse med Jesusbarnet under en katastrofal teaterversjon av Juleevangeliet.
Alt ligger altså godt til rette for en årlig tilbakevendende latterbombe, men det fisler bare småmorsomt ut i noen party-poppers.
Om det skyldes manus eller regi er vanskelig å avgjøre. Kanskje har bare prøvetiden vaert for kort. Kanskje mangler et samlende stilgrep. Kanskje er ikke farse-elementene tilstrekkelig presise. Kanskje er tempo for lavt og dødshjelpen for uelegant.
Happy ending
Ensemblet gjør iallfall maksimalt ut av sine roller, ikke minst er Eivin Nilsen Salthe overbevisende som Julenissens uvillige sønn og arving, Ljos. Han vil heller vaere fjøsnisse, spise grøt på låven og gjeninnføre gamle dagers jul der kristendommen spiller en viss rolle. Han er dessuten dødelig forelsket i Maria, og hans omstilling, også språklig, til innvandrer/fariseer er kostelig.
Selve eldrebølgen
Jesus har en finger med i den lykkelige slutten. At den er gipset, er en komisk bonus. Sigve Bøe er verdt hele kvelden. Munnen hans er tegnet som en utstrakt sorg i et begredelig ansikt, leppene er sammenpresset for å holde tålmodige tårer tilbake, Han er selve eldrebølgen, stum og full av dødsdrift. Ikke fordi han ikke vil leve, men fordi han føler seg unyttig og i veien.
Nydelig! Og god jul.