Aas­mund Stokke

Aftenposten - - Dødsfall - Ven­ner av Aas­mund Stokke på Riks­ar­ki­vet Tor Weid­ling Lars Bor­gers­rud Knut Ol­borg Ar­ne Kris­ti­an­sen End­re Fe­et

Aas­mund Stokke for­lot oss på en like be­skje­den måte som i de man­ge åre­ne på Riks­ar­ki­vet. Aas­mund var født på Nord­møre i 1931, og had­de nav­net sitt fra den gam­le slekts­går­den. Han gjor­de sam­va­e­ret i kan­ti­nen på Riks­ar­ki­vet til en dag­lig gle­des­stund for oss og fle­re som be­ri­ket seg med hans his­to­ris­ke kunn­skap. Aas­mund var et opp­kom­me av histo­risk kunn­skap om nors­ke og mer ekso­tis­ke strøk, som sør­euro­pe­isk, afri­kansk og asia­tisk his­to­rie. Han kun­ne trek­ke frem de­tal­jer om små­sta­ter vi knapt had­de hørt om.

Al­le­re­de som barn var han le­ven­de in­ter­es­sert i Nord­mø­res his­to­rie. Han vil­le til bunns i alt. Den­ne me­to­den tok han med seg uan­sett emne. Av de man­ge te­ma­er han in­ter­es­ser­te seg for, sto den øko­no­mis­ke til­stan­den i Nor­ge etter 1800-tal­lets fat­tig­tid sen­tralt, som han også skrev om.

Etter gym­nas på Nord­møre sat­te Aas­mund kur­sen mot Høy­sko­len på Ås, et la­ere­sted han sat­te stor pris på. Der­et­ter ble Land­bruks­de­par­te­men­tet hans ar­beids­sted. Kunn­ska­per sug­de han til seg over­alt.

Aas­mund var ikke bare kunn­skaps­rik, men også opp­tatt av de men­nes­ke­ne han kom i kon­takt med. Vi spur­te ham om han had­de ab­so­lutt hu­kom­mel­se. Det vil­le han ikke sva­re på. Men god hu­kom­mel­se måt­te han be­kref­te.

For noe tid til­ba­ke fikk han et in­sekt­stikk, som pla­get ham sterkt. Mat og farge­al­ler­gi hø­res kan­skje ikke livs­tru­en­de ut, men for Aas­mund ut­vik­let syk­dom­men seg dra­ma­tisk. Men kla­get gjor­de han ikke.

Ar­bei­det med ar­tik­ler for tids­skrif­tet Gjem­nes-min­ne lik­te han. Dis­se vi­ser hvil­ken bred­de han fikk ut av lo­kal­his­to­rie. Han had­de selv­sagt spe­sial­om­rå­der som han øns­ket at and­re skul­le ta til seg. Sa­er­lig var han opp­tatt av data om va­er­la­get fra eld­re ti­der. Kom vi med mot­fore­stil­lin­ger fikk vi raskt greie på de fak­tis­ke rea­li­te­ter.

Aas­mund had­de bre­de per­spek­ti­ver. Han var le­ven­de in­ter­es­sert i de demo­gra­fis­ke og his­to­ris­ke for­hold, et in­ter­esse­felt som strak­te seg fra hvor­dan ade­len ut­nyt­tet re­for­ma­sjo­nen i 1537, til å plynd­re og brann­skat­te på Nord­møre og til hvil­ke po­li­tis­ke uenig­he­ter som skil­ler de stri­den­de grup­pe­ne i da­gens Sy­ria.

Med sin dan­nel­se var Aas­mund del av en ut­dø­en­de rase. Han var be­skje­den, hen­syns­full og kul­ti­vert. Som fag­mann var han sta­dig på jakt etter nye kil­der. Han var en ekte venn av ar­ki­ve­ne og Ar­kiv­ver­kets be­tyd­ning for vår kol­lek­ti­ve be­visst­het. Han etter­la­ter seg fle­re ar­bei­der som bur­de bli pub­li­sert. Det vil­le vie hans ar­beid rett­fer­dig­het.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.