Nor­ge «for­står». And­re «støt­ter».

Aftenposten - - Forside - PÅL VE­GARD HAGESAETHER HANNE MELLINGSAETER WENCHE FUGLEHAUG

Ord­val­get er ikke til­fel­dig. Det kan ha stor be­tyd­ning for for­hol­det til Russ­land, me­ner Kjell Mag­ne Bon­de­vik og Es­pen Barth Eide.

– Fra norsk side for­står vi bak­grun­nen for nat­tens ak­sjon, sa uten­riks­mi­nis­ter Ine Erik­sen Sørei­de (H).

Se­ne­re har også stats­mi­nis­ter Er­na Sol­berg (H) brukt sam­me for­mu­le­ring om an­gre­pet på Syria som USA, Stor­bri­tan­nia og Frank­ri­ke ut­før­te natt til lør­dag.

In­gen av dem bru­ker or­det støt­ter.

– Det er ikke na­tur­lig for oss å støt­te en ak­sjon vi ikke er med i og ikke ble kon­sul­tert om på for­hånd, ut­dy­pet Sol­berg til NTB i går.

En over­sikt Af­ten­pos­ten har la­get, vi­ser at le­der­ne i NATO-lan­de­ne de­ler seg i to når det gjel­der om de «støt­ter» el­ler «for­står» an­gre­pet.

Dis­se støt­ter an­gre­pet: Al­ba­nia, Ca­na­da, Kroa­tia, Tsjek­kia, Dan­mark, Tysk­land, Li­tau­en, Po­len, Slo­ve­nia, Spania og Tyr­kia.

Dis­se for­står an­gre­pet: Bel­gia, Bul­ga­ria, Ne­der­land, Nor­ge, Por­tu­gal og Sve­ri­ge (Ikke NATO-med­lem).

For de øv­ri­ge NATO-lan­de­ne har Af­ten­pos­ten ikke fun­net of­fi­si­el­le ut­ta­lel­ser, el­ler de ut­tryk­ker seg på en måte der de hver­ken støt­ter el­ler for­står an­gre­pet.

– Helt sik­kert nøye vur­dert

– Det nors­ke ord­val­get er helt sik­kert nøye vur­dert, sier tid­li­ge­re stats­mi­nis­ter og uten­riks­mi­nis­ter Kjell Mag­ne Bon­de­vik (KrF).

Han me­ner det fak­tum at an­gre­pet ikke er støt­tet av FN bør gjø­re at hel­ler ikke Nor­ge støt­ter det.

– Sam­ti­dig er det gode grun­ner til at an­gre­pet har fun­net sted. Der­for er for­mu­le­rin­gen man har valgt klok, sier Bon­de­vik.

– Hvor stor be­tyd­ning har ord­val­get?

– Språk­bru­ken blir selv­føl­ge­lig lagt mer­ke til in­ter­na­sjo­nalt. Jeg tror ord­val­get har stor be­tyd­ning for Nor­ges for­hold til Russ­land.

Da Bon­de­vik var stats­mi­nis­ter i 2003, måt­te han av­kla­re Nor­ges syn på den ame­ri­kansk­le­de­de in­va­sjo­nen av Irak. Det end­te med at han be­kla­get an­gre­pet.

– Den gan­gen had­de man in­gen be­vis for at Irak had­de kje­mis­ke vå­pen. Noe det vis­te seg at de hel­ler ikke had­de. Nå har Syria brukt kje­mis­ke vå­pen. Det gjør si­tua­sjo­nen an­ner­le­des, og gjør det for­ståe­lig at vi har fått en re­ak­sjon.

Dan­mark valg­te også i 2003 en an­nen lin­je og støt­tet den ame­ri­kans­ke in­va­sjo­nen.

– Dan­mark har ofte lig­get på en an­nen lin­je enn Nor­ge i dis­se spørs­må­le­ne, sier Bon­de­vik.

Er år­sa­ken uenig­het?

Også tid­li­ge­re uten­riks­mi­nis­ter Es­pen Barth Eide (Ap) støt­ter det nors­ke ord­val­get. Det be­grun­ner han med den spen­te si­tua­sjo­nen og fryk­ten for es­ka­le­ring av kon­flik­ten.

– Jeg tror ikke for­skjel­len skyl­des uenig­het om an­gre­pet. Men i di­plo­ma­ti­et be­tyr ny­an­se­ne mye. Da tror jeg at det å ut­tryk­ke for­stå­el­se, som er mil­de­re enn å ut­tryk­ke støt­te, er klokt, sier han.

– Man har lagt seg et lite hakk un­der en­del av de and­re.

Eide tror også Nor­ges gren­se til Russ­land kan va­ere en med­vir­ken­de år­sak til at re­gje­rin­gen ut­tryk­ker seg an­ner­le­des enn for ek­sem­pel Dan­mark.

– Det spørs hvor ak­ti­vis­tis­ke vi øns­ker å frem­stå i denne si­tua­sjo­nen. Jeg tror ord­val­get blir lagt mer­ke til av Russ­land.

Men fra of­fi­si­elt hold me­ner de ord­val­get ikke er på­vir­ket av for­hol­det til Russ­land. «Vårt bi­la­te­ra­le for­hold til Russ­land er ikke en fak­tor i vur­de­rin­gen av denne ak­sjo­nen», sier UDs kom­mu­ni­ka­sjons­sjef Fro­de O. An­der­sen.

– Helt sik­kert ko­or­di­nert

Nupi-fors­ker Hal­vard Lei­ra sier at det er van­lig at nors­ke, le­den­de po­li­ti­ke­re snak­ker sam­men i sli­ke til­fel­ler, og han på­pe­ker at det er ri­me­lig å anta at de her er blitt eni­ge om språk­bru­ken. For også Ap-le­der Jo­nas Gahr Stø­re og Venst­re-le­der Tri­ne Skei Gran­de sa at de for­sto an­gre­pet.

– Hvor vik­tig tror du ny­anse­for­skjel­len er for Russ­land?

– Det kan ten­kes at det spil­ler en rol­le. Men mot­ta­ge­ren her er også ver­dens­sam­fun­net. Det kan va­ere vik­tig for Nor­ge å sig­na­li­se­re at vi er skep­tis­ke til bruk av mi­li­ta­er­makt, sier han.

Lei­ra me­ner at di­plo­ma­ti i stor grad hand­ler om hva slags sig­na­ler man øns­ker å sen­de.

– Det å si «for­står» kan va­ere et ut­trykk for at man ikke sy­nes det er greit å bry­te folke­ret­ten med kje­mis­ke vå­pen, sam­ti­dig som man ikke nød­ven­dig­vis tror at bom­ber er en god løs­ning.

Jeg tror ord­val­get blir lagt mer­ke til av Russ­land q Es­pen Barth Eide, Ap

Støt­ter NATOs støt­te

Af­ten­pos­ten har spurt uten­riks­mi­nis­ter Ine Erik­sen Sørei­de om hun vil ut­dy­pe ord­val­get. I en epost skri­ver hun at det «all­tid er ny­an­ser i hvor­dan uli­ke land ut­ta­ler seg».

«Fra norsk side har vi ut­trykt for­stå­el­se for at det er nød­ven­dig å rea­ge­re, også mi­li­ta­ert, på gjen­tat­te brudd på for­bu­det mot kje­mis­ke vå­pen», gjen­tar Sørei­de.

UDs kom­mu­ni­ka­sjons­sjef Fro­de O. An­der­sen leg­ger til at Nor­ge har slut­tet seg til en NATO-ut­ta­lel­se der al­li­an­sen i fel­les­skap ut­tryk­ker støt­te til ak­sjo­nen.

FOTO: HASSAN AMMAR, AP/NTB SCANPIX

En sy­risk sol­dat fil­mer ska­de­ne på et forsk­nings­sen­ter som ble an­gre­pet av USA, Stor­bri­tan­nia og Frank­ri­ke natt til lør­dag for å straf­fe pre­si­dent Bashar As­sad for et mis­tenkt an­grep med kje­mis­ke vå­pen.

Es­pen Barth Eide (Ap) var uten­riks­mi­nis­ter fra 2012 til 2013.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.