Hva med alle dem som ikke har tarm­kreft?

Vi må un­der­sø­ke om lag 200 per­soner for å fin­ne én som tren­ger kreft­be­hand­ling. Kan vi da va­ere sik­re på at ikke scre­en­in­gen i seg selv ska­der noen av de 199 and­re?

Aftenposten - - Viten - Be­ne­dic­te Kir­k­øen Sti­pen­diat, Kreft­re­gis­te­ret Mar­kus Knud­sen Sti­pen­diat, Kreft­re­gis­te­ret

Før et na­sjo­nalt tarm­scre­en­ing­pro­gram rul­les ut, tes­tes det om scre­en­in­gen i seg selv har en ne­ga­tiv ef­fekt.

Prin­sip­pet med scre­en­ing er å un­der­sø­ke man­ge fris­ke men­nes­ker for å fin­ne noen få syke. De al­ler fles­te som blir scre­en­et vil ald­ri ut­vik­le tarm­kreft, og har der­for få el­ler in­gen di­rek­te for­de­ler av scre­en­in­gen. Der­for er det spe­si­elt vik­tig å iden­ti­fi­se­re og re­du­se­re ulem­pe­ne.

Fø­rer for ek­sem­pel tarm­scre­en­in­gen i seg selv til angst for at man er el­ler skal bli al­vor­lig syk? Opp­le­ver de som får be­skjed om at de ikke har tarm­kreft at de har fått et slags «god­kjent­stem­pel» på helsen sin? Og hvor­dan kan det­te på­vir­ke livs­stil­svalg rundt kost­hold, mo­sjon og røy­king?

Alt det­te, og mye mer, har vi un­der­søkt grun­dig før Nor­ge nå snart inn­fø­rer et na­sjo­nalt tarm­scre­en­ing­pro­gram, der alle 55-årin­ger får in­vi­ta­sjon til å del­ta.

Top­per en dys­ter sta­ti­stikk

Nor­ge top­per sta­ti­stik­ke­ne over tarm­kreft­til­fel­ler i den vest­li­ge ver­den. Syk­dom­men har økt be­ty­de­lig i Nor­ge de sis­te ti­åre­ne, uten at vi vet hvor­for.

Stu­di­er vi­ser at scre­en­in­g­un­der­sø­kel­ser mot tarm­kreft kan re­du­se­re både fore­komst og død av syk­dom­men. Men før et nytt helse­til­bud inn­fø­res til be­folk­nin­gen, er det vik­tig å vite mest mu­lig om me­dal­jens bak­side.

Sam­men med fors­ke­re fra Kreft­re­gis­te­ret, Syke­hu­set Tele­mark, Uni­ver­si­te­tet i Oslo og Syke­hu­set i Vest­fold har vi un­der­søkt hvor­dan del­ta­ge­re i et prøve­pro­sjekt med over 140.000 in­vi­ter­te per­soner opp­le­ver tarm­scre­en­in­gen. I det­te prøve­pro­sjekt blir halv­par­ten in­vi­tert til scre­en­ing med en av­fø­rings­prø­ve og den and­re halv­par­ten til en kik­kert­un­der­sø­kel­se av tar­men.

Fø­rer det til dår­li­ge­re livs­stil?

Det er kjent at en usunn livs­stil øker ri­si­ko­en for tarm­kreft og and­re syk­dom­mer.

En vik­tig pro­blem­stil­ling har der­for va­ert hva som skjer når per­soner som har del­tatt i tarm­scre­en­ing får be­skjed om at alt ser fint ut. Tol­ker de da den­ne be­skje­den som et «god­kjent­stem­pel» og et fri­kort for å spi­se mer og be­ve­ge seg mind­re, el­ler fort­set­te en al­le­re­de usunn livs­stil?

Det­te un­der­søk­te vi ved å spør- re om livs­stil før scre­en­ing og ett år etter scre­en­ing. Over 4000 del­ta­ge­re svar­te på spørs­mål om kropps­vekt, røy­king, mo­sjon, al­ko­hol og kost­va­ner både før og etter scre­en­ing.

Våre re­sul­ta­ter vis­te in­gen tegn til at det å del­ta i tarm­scre­en­ing fø­rer til en mer usunn livs­stil.

Ri­siko­grup­per drop­per ut

Når tarm­scre­en­ing ut­fø­res med en av­fø­rings­prø­ve for å se etter usyn­lig blod, må testen gjen­tas med et par års mel­lom­rom for å va­ere ef­fek­tiv.

Det vis­te seg imid­ler­tid at blant dem som del­tar i førs­te run­de med scre­en­ing, er det 17 pro­sent som ikke sen­der inn nes­te prø­ve. Blant dis­se 17 pro­sen­te­ne er det fle­re som røy­ker, er over­vek­ti­ge el­ler mo­sjo­ne­rer lite sam­men­lig­net med dem som fort­set­ter å del­ta.

De som kan ha mest nyt­te av å del­ta re­gel­mes­sig på scre­en­ing, er alt­så de som of­test drop­per ut.

Ikke mer angst

Scre­en­ing­tes­te­ne som bru­kes i dag, er ikke helt per­fek­te. Blant noen del­ta­ge­re gjø­res funn som fø­rer til vi­de­re un­der­sø­kel­ser, men for man­ge vil den vi­de­re ut­red­nin­gen vise at det var falsk alarm. En stor be­kym­ring har va­ert at det å mot­ta et slikt falskt po­si­tivt scre­en­in­g­re­sul­tat kan føre til økt angst hos fris­ke men­nes­ker.

For å un­der­sø­ke det­te ba vi en del av de in­vi­ter­te om å fyl­le ut et spørre­skje­ma som mål­te psy­kisk helse før og etter scre­en­ing. Re­sul­ta­te­ne ga ikke støt­te til at fals­ke po­si­ti­ve scre­en­in­g­re­sul­tat før­te til mer angst hos del­ta­ger­ne.

Men kan det ten­kes at det å del­ta i tarm­scre­en­ing ge­ne­relt fø­rer til økt angst? Over 4400 del­ta­ge­re med uli­ke ty­per re­sul­tat fra scre­en­ing­tes­ten svar­te på et spørre­skje­ma. Vi så at i én grup­pe vir­ket scre­en­ingdel­ta­gel­sen å ha en psy­ko­lo­gisk ef­fekt: Blant dem som i ut­gangs­punk­tet had­de et høyt angst­nivå al­le­re­de før scre­en­ing, var det en ri­si­ko for å opp­le­ve økt angst i etter­kant av kik­kert­un­der­sø­kel­sen. Noen av dis­se gikk opp til et angst­nivå der de ble

ka­te­go­ri­sert som mu­lig be­hand­lings­tren­gen­de.

Det­te be­tyr at tarm­scre­en­ing ser ut til å va­ere hånd­ter­bart for de al­ler fles­te, men det er vik­tig å va­ere opp­merk­som på at for noen få kan scre­en­ingdel­ta­gel­sen i seg selv va­ere en men­tal på­kjen­ning, uav­hen­gig av sva­ret de får.

Kvin­ner opp­le­ver mer smer­te

Et an­net vik­tig spørs­mål når man inn­fø­rer et nytt helse­til­bud er om be­folk­nin­gen opp­le­ver det som et godt til­bud. Der­som scre­en­ing­tes­ten ikke ak­sep­te­res, slut­ter folk å del­ta i scre­en­ing. Hvis de som kan ut­vik­le syk­dom­men ikke del­tar, har ikke scre­en­ing­pro­gram­met noen ef­fekt.

Vi mål­te der­for hvor godt ak­sep­tert de to uli­ke scre­en­ings­me­to­de­ne var blant del­ta­ger­ne.

Nes­ten alle del­ta­ger­ne sa at de vil­le del­tatt i scre­en­ing på nytt. Men kvin­ner var mind­re vil­li­ge enn menn til å gjen­ta kik­kert­un­der­sø­kel­sen, og kvin­ner rap­por­ter­te of­te­re om smer­ter un­der un­der­sø­kel­sen.

Hvor­for kvin­ner opp­le­ver mer smer­te enn menn un­der un­der­sø­kel­sen vet vi så langt lite om, men det er vik­tig at vi av­dek­ker sli­ke mu­li­ge kjønns­for­skjel­ler, slik at vi kan ut­vik­le et helse­til­bud som er likt for alle.

Bed­re helse­til­bud

Det på­går to vik­ti­ge til­tak for å re­du­se­re smer­te ved tarm­scre­en­ing. Det førs­te er en stu­die som tes­ter ut ef­fek­ten av et smerte­stil­len­de mid­del un­der un­der­sø­kel­sen. I til­legg skal et eget sen­ter for en­do­sko­pi­opp­la­e­ring ut­dan­ne in­struk­tø­rer og sik­re at kik­kert­un­der­sø­kel­ser i det na­sjo­na­le pro­gram­met har høy kva­li­tet. Det­te for­di vi vet at le­ger med god opp­la­e­ring ut­fø­rer de minst smerte­ful­le kik­kert­un­der­sø­kel­se­ne.

Det er vik­tig for be­folk­nin­gen at nye helse­til­bud er un­der­søkt nøye før de inn­fø­res, men også at de eva­lu­eres un­der­veis, slik at de kan for­bed­res fort­lø­pen­de. Prøve­pro­sjek­tet for det na­sjo­na­le tarm­scre­en­ing­pro­gram­met er et godt ek­sem­pel for hvor­dan det­te kan gjø­res.

Uten dis­se stu­die­ne had­de vi for ek­sem­pel ikke visst at fle­re kvin­ner enn menn opp­le­ver tarm­kik­kert­un­der­sø­kel­sen som smerte­full og vil­le ve­gret seg mot å gjen­ta den. Uten slik kunn­skap kun­ne vi hel­ler ikke satt i verk gode til­tak for å lage et enda bed­re til­bud.

FOTO: SHUTTERSTOCK/NTB SCANPIX

I 2016 fikk 4343 per­soner i Nor­ge tykk- og ende­tarms­kreft. Fra 2019 skal det inn­fø­res et na­sjo­nalt tarm­scre­en­ing­pro­gram i håp om å av­dek­ke kreft­til­fel­ler tid­li­ge­re.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.