En norsk helt er død

Jon Miche­let var, som den nors­ke folke­sje­len, full av mot­set­nin­ger.

Aftenposten - - Meninger - Kris­ti­an Mei­sing­set skri­ver en auto­ri­sert bio­gra­fi om Jon Miche­let på Kag­ge For­lag

I man­ges øyne var Jon Miche­let en unorsk mann. Han skrev bø­ker for ver­dens­re­vo­lu­sjo­nen, slåss med ita­li­ens­ke fot­ball­fans i Bar­ce­lo­na og fikk fire døt­re med tre kvin­ner. I et in­ter­vju i Dag­bla­det høs­ten 1985 for­tal­te Miche­let om en jakt­epi­so­de uten­for Lu­saka i Zam­bia: Mel­lom noen spred­te miombo­tra­er had­de det stått noen sa­be­lan­ti­lo­per, og han og jakt­ka­me­ra­ten var enig i at det var hans tur til å sky­te.

Jakt­ka­me­ra­ten sat­te seg på kne i et torne­kratt og ba Jon leg­ge an ge­va­e­ret på skul­de­ren hans. Det var be­gynt å mørk­ne, og kon­tu­re­ne av dy­re­ne gled over i hver­and­re. Jon spei­det etter det svar­tes­te dy­ret. Det al­ler svar­tes­te av dem var stor­buk­ken. Der og da var han en rå­bar­ka type, en al­fa­hann med for­fat­te­ren Ernest He­ming­way som lede­stjer­ne.

Jon traff blink, Dag­bla­det ga in­ter­vju­et med kom­mu­nis­ten tit­tel «Du må tref­fe med førs­te skudd», og sa­be­lan­ti­lope­ho­det hang i alle år over pei­sen i fa­mi­lie­vil­la­en Gim­le på Lar­kol­len.

Vå­pen mot ar­bei­der­klas­sen

Den folke­k­ja­ere for­fat­te­ren døde lør­dag kveld. Han var på man­ge må­ter unorsk, for han skil­te seg ut. Imid­ler­tid var han også en rot­norsk mann, en helt som gjor­de det nors­ke sam­fun­net ri­ke­re, en type det er få av i det­te gris­grend­te lan­det, en ka­rak­ter vi bør vite å sav­ne. Hans norsk­het blir klar gjen­nom en rek­ke mot­set­nin­ger:

Mot slut­ten av 1971 fikk han spar­ken i Tromsø-avi­sen Nord­lys på grunn av sitt ra­di­ka­le en­ga­sje­ment. Han flyt­tet til Ha­mar og ble med i Marx­ist-Le­ni­nis­tis­ke Grup­per (MLG), for­lø­pe­ren til kom­mu­nist­par­ti­et AKP (ml). I par­ti­et fikk han rik an­led­ning til å vise sin vil­je til å tro.

Miche­lets kom­mu­nis­tis­ke en­ga­sje­ment nåd­de et kli­maks på 70-tal­let: I 1977 kjem­pet han på ml-er­nes side da ar­bei­der­ne på Oslo-bryg­ga gikk ut i streik. Ml-er­ne vil­le rei­se ar­bei­der­ne til kamp, men­te at fag­for­enin­ge­ne var for mo­de­ra­te og tru­et med å mo­bi­li­se­re 2000 mann mot po­li­ti­et. Miche­let skrev i Klasse­kam­pen at fag­for­enings­le­der­ne var «bor­ger­ska­pets su­ve­rent bes­te vå­pen mot ar­bei­der­klas­sen», og det end­te med at han ble sus­pen­dert fra fag­for­enin­gen.

Han stakk seg frem med sin evne til å lok­ke bor­ger­ska­pet ut i åpen strid. I 1977 og 1978 møt­te han dem i dom­sto­le­ne, og han tap­te beg­ge gan­ger. Førs­te gang for­di han i ro­ma­nen Jern­kor­set an­kla­get en navn­gitt po­liti­mann for å sam­ar­bei­de med na­zis­ter om å spren­ge Ok­to­ber-bok­han­de­len i Oslo. Dom­men ble opp­rett­holdt i Høy­este­rett. And­re gang for­di han spe­ku­ler­te høy­lytt i om po­li­ti­et i Tromsø had­de va­ert del­ak­ti­ge i en bom­be mot Ok­to­ber-bok­han­de­len i byen.

Men Miche­let var sam­ti­dig en prag­ma­ti­ker. Det ble klart ut­over 1980-tal­let. Han mis­tet ald­ri tro­en på kom­mu­nis­men, men var langt åp­ne­re enn and­re ml-ere: I 1983 var han en front­per­son i kam­pen mot at NRK skul­le sen­de såpe­se­ri­en Dy­nas­ti­et, men li­ke­vel reis­te han til Be­ver­ly Hills og in­ter­vju­et stjerne­skue­spil­le­ren Pame­la Sue Martin for VG, visst­nok mot et svim­len­de ho­no­rar på 52.000 kro­ner. Og som­mer­en 1984 var han pro­gram­le­der for Som­mer­di­rek­te på NRK.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.