En norsk helt er død
Jon Michelet var, som den norske folkesjelen, full av motsetninger.
I manges øyne var Jon Michelet en unorsk mann. Han skrev bøker for verdensrevolusjonen, slåss med italienske fotballfans i Barcelona og fikk fire døtre med tre kvinner. I et intervju i Dagbladet høsten 1985 fortalte Michelet om en jaktepisode utenfor Lusaka i Zambia: Mellom noen spredte miombotraer hadde det stått noen sabelantiloper, og han og jaktkameraten var enig i at det var hans tur til å skyte.
Jaktkameraten satte seg på kne i et tornekratt og ba Jon legge an gevaeret på skulderen hans. Det var begynt å mørkne, og konturene av dyrene gled over i hverandre. Jon speidet etter det svarteste dyret. Det aller svarteste av dem var storbukken. Der og da var han en råbarka type, en alfahann med forfatteren Ernest Hemingway som ledestjerne.
Jon traff blink, Dagbladet ga intervjuet med kommunisten tittel «Du må treffe med første skudd», og sabelantilopehodet hang i alle år over peisen i familievillaen Gimle på Larkollen.
Våpen mot arbeiderklassen
Den folkekjaere forfatteren døde lørdag kveld. Han var på mange måter unorsk, for han skilte seg ut. Imidlertid var han også en rotnorsk mann, en helt som gjorde det norske samfunnet rikere, en type det er få av i dette grisgrendte landet, en karakter vi bør vite å savne. Hans norskhet blir klar gjennom en rekke motsetninger:
Mot slutten av 1971 fikk han sparken i Tromsø-avisen Nordlys på grunn av sitt radikale engasjement. Han flyttet til Hamar og ble med i Marxist-Leninistiske Grupper (MLG), forløperen til kommunistpartiet AKP (ml). I partiet fikk han rik anledning til å vise sin vilje til å tro.
Michelets kommunistiske engasjement nådde et klimaks på 70-tallet: I 1977 kjempet han på ml-ernes side da arbeiderne på Oslo-brygga gikk ut i streik. Ml-erne ville reise arbeiderne til kamp, mente at fagforeningene var for moderate og truet med å mobilisere 2000 mann mot politiet. Michelet skrev i Klassekampen at fagforeningslederne var «borgerskapets suverent beste våpen mot arbeiderklassen», og det endte med at han ble suspendert fra fagforeningen.
Han stakk seg frem med sin evne til å lokke borgerskapet ut i åpen strid. I 1977 og 1978 møtte han dem i domstolene, og han tapte begge ganger. Første gang fordi han i romanen Jernkorset anklaget en navngitt politimann for å samarbeide med nazister om å sprenge Oktober-bokhandelen i Oslo. Dommen ble opprettholdt i Høyesterett. Andre gang fordi han spekulerte høylytt i om politiet i Tromsø hadde vaert delaktige i en bombe mot Oktober-bokhandelen i byen.
Men Michelet var samtidig en pragmatiker. Det ble klart utover 1980-tallet. Han mistet aldri troen på kommunismen, men var langt åpnere enn andre ml-ere: I 1983 var han en frontperson i kampen mot at NRK skulle sende såpeserien Dynastiet, men likevel reiste han til Beverly Hills og intervjuet stjerneskuespilleren Pamela Sue Martin for VG, visstnok mot et svimlende honorar på 52.000 kroner. Og sommeren 1984 var han programleder for Sommerdirekte på NRK.