Fengslet i Tyrkia som terrorist
Norge avslo Gülizer Tasdemiras asylsøknad og sendte henne hjem.
Norge mente Gülizer Tasdemir ikke trengte beskyttelse og sendte henne til Tyrkia. Der ble hun umiddelbart pågrepet.
Gülizer Tasdemir (42) sier hun er med i PKK. Likevel ble hun nektet asyl i Norge og sendt til hjemlandet Tyrkia onsdag denne uken.
Tyrkiske medier skrev torsdag om pågripelsen av Tasdemir. «En terrorist er blitt pågrepet på flyplassen», skriver den regimetro avisen Sabah.
Gülizer Tasdemir mistenkes for å ha vaert medlem i PKK siden 1991, melder det statlige tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu.
De melder også at påtalemyndigheten i Erzurum i det østlige Tyrkia utstedte en arrestordre på henne i 2013 for å «vaere medlem av en bevaepnet terrorgruppe».
Dersom dette er riktig, så er det noe helt annet enn det norske myndigheter la til grunn for sitt avslag. De undersøkte saken i 2016 og kom da til at hun ikke var etterlyst av tyrkiske myndigheter.
– Hvis dette er riktig, så er vedtaket fattet på feil grunnlag. Da er vedtaket om å sende henne ut av Norge ugyldig, sier Tasdemirs advokat Jan M. Birkeland.
La frem bilder som bevis
Gülizer Tasdemir har opplyst at hun reiste fra Tyrkia i 1994, da hun var 18 år gammel. Siden da skal hun blant annet ha oppholdt seg i Irak og Syria. Hin har fremlagt bilder av henne sammen med PKK-lederen Abdullah Öcalan i Damaskus i 1997 eller 1998. Hun har også lagt ved bilder som skal vise at hun er i flere forskjellige PKK-leirer gjennom flere år.
Hun sa i sin første forklaring til norske myndigheter at hun ikke var medlem av PKK, men at hun gjorde forskjellig arbeid for dem. Hun skaffet mat til geriljaen, har vaert budbringer og har deltatt i politisk mobiliseringsarbeid for kvinner. Like før hun skulle bli uttransportert, opplyste hun at hun var medlem i PKK.
Frykter tortur i Tyrkia
Det er fare for at Gülizer Tasdemir kan bli torturert i Tyrkia, mener den tidligere stortingsrepresentanten Erling Folkvord (Rødt). Han har tidligere stått åpent frem i Aftenposten med at han sympatiserer med PKK.
– Hvis Gülizer Tasdemir blir torturert eller utsatt for umenneskelig behandling, så er det Utlendingsnemndas ansvar, sier advokat Jan M. Birkeland.
– UNE har sett bort fra dokumentbevis som knytter Tasdemir til Öcalan og PKKs innerste krets på et tidspunkt han må ha vaert blant verdens mest ettersøkte menn. De bevis som UNE har valgt å se bort fra, er identisk med de bevis tyrkiske myndigheter synes å bruke som bevis for at hun har hatt tilknytning til PKK.
I en Landinfo-rapport fra februar 2018 heter det at «tyrkiske menneskerettighetsorganisasjoner forteller at bruken av tortur er blitt stadig mer utbredt etter 2015, samtidig som de som står bak overgrepene, nesten alltid forblir ustraffet».
Fant grunn til tvil
– Vi er kjent med hva som nå står i tyrkiske medier om saken. Vi har ikke klarhet i hva som har skjedd i Tyrkia og forsøker nå å undersøke dette naermere, sier avdelingsdirektør i asylavdelingen i Utlendingsnemnda, Marianne Jakobsen i et skriftlig svar.
– Vi mener at saken har fått en grundig behandling i UNE. Den ble behandlet i et nemndmøte hvor hun fikk mulighet til å forklare seg muntlig om saken sin.
Av papirene i saken går det frem at da norske myndigheter sjekket saken, så fant de grunn til å tvile på hennes forklaring.
De la stor vekt på at hun ifølge deres undersøkelser ikke var etterlyst av tyrkiske myndigheter da de sjekket historien hennes i 2016. Men nå kan det altså vise seg at hun da hadde vaert etterlyst i tre år.
Skiftende forklaringer
UDI og UNE mente det var påfallende at Tasdemir først forklarte at hun hadde oppholdt seg Makhmur-leiren i Irak siden 1994, mens hun senere opplyste at hun også hadde vaert i Syria.
De mente hun hadde bodd i Tyrkia frem til midten av 2015. Tasdemir mener tyrkiske registre ikke har fanget opp at hun forlot landet fordi hun reiste ut på ulovlig vis uten pass.
Erling Folkvord mener Tasdemir kan ha vaert tilbakeholden med å gi opplysninger om hvor aktivt hun har jobbet for PKK da hun først forklarte seg for norske utlendingsmyndigheter. Han tror det kan skyldes frykt for myndigheter i et nytt land og frykt for at opplysningene skulle tilflyte Tyrkia.
UNE skriver i begrunnelsen for å opprettholde utsendelsen at de mener det er påfallende at hun først like før utsendelsen opplyste at hun var kader, altså medlem, i PKK. «Det bidrar til å ytterligere svekke hennes troverdighet», skriver de.