Regjeringen fortjener kjeft på gledens dag

57 år gamle Liu Xia har tilbrakt nesten ni år i husarrest. Livet hennes ville sett ganske annerledes ut dersom ektemannen Liu Xiaobo ikke hadde fått Nobels fredspris i 2010. Hans også, for å si det mildt.

Da han døde av leverkreft i fjor sommer, hadde han tilbrakt nesten en fjerdedel av livet i arrest. Forbrytelsen hans var å kjempe for demokrati og menneskerettigheter, som Kinas grunnlov på papiret garanterer. Liket ble kastet på havet, i håp om at hans demokratiske tankegods skulle havne på havets bunn med det samme.

Myndighetene støvsugde sosiale medier for alt som kunne lukte av hyllest til Liu. Navnet hans og alle varianter av det ble sensurert – selv ikke det saerdeles vanlige etternavnet «Liu» ga treff i søkemotoren straks etter at han var død. Begrepet «hvil i fred» ble sensurert vekk, det samme ble emotikonet av et stearinlys. Ingen fikk sørge offentlig over ham, ei heller ektefellen. Liu Xia satt i husarrest, og der skulle hun bli sittende.

Bryllup i tvangsarbeidsleir

Fredsprisvinneren var en del av den første generasjonen kinesere som fikk gå på universitetet etter den tidligere statsleder formann Maos kulturrevolusjon, som hadde som mål å straffe og nøytralisere alle intellektuelle.

Liu Xiaobo studerte kinesisk litteratur og ble etter hvert forfatter og offentlig intellektuell. Han giftet seg med kona – poeten, malerinnen og fotografen Liu Xia – i 1996. Da satt han i tvangsarbeidsleir, straffet for å ha meninger som partiet slett ikke likte. Det ble ikke mye til bryllup, men de var lykkelige over å ha hverandre. Tre år med tvangsarbeid måtte Liu Xiaobo igjennom for å ha uttalt seg negativt om Kinas ettpartistyre.

Senere skulle alt bli mye verre. I 2008 ble det politiske manifestet Charta 08 publisert, et opprop for politisk reform i Kina. Dokumentet var undertegnet av 303 kinesiske tjenestemenn, jurister, menneskerettighetsaktivister og intellektuelle. En av dem var Liu Xiaobo. Noen timer før dokumentet ble offentliggjort, ble Liu arrestert. Han ble dømt til 11 års fengsel for undergraving av statsmakten. Med norske øyne fremsto Liu som en moderat og fredsael menneskerettighetsforkjemper. Fra Beijing så han ut som en oppvigler som kunne true Kinas stabilitet.

Hvordan det gikk deretter, er godt kjent her til lands. I 2010 nominerte davaerende Høyre-nestleder Jan Tore Sanner Liu Xiaobo til Nobels fredspris. Da han vant, var Sanner raskt ute med å gratulere. Det var den gang – da var Høyre i opposisjon.

Liu Xia er endelig fri. Alt hun har gjort galt, er å vaere gift med en fredsprisvinner.

Fra fryseboks til respekt og stillhet

Etter utdelingen av prisen, havnet Norge i den mye omtalte fryseboksen. I teorien, i hvert fall: Norsk fastlandseksport til Kina økte fra 13 milliarder i 2010 til 23 milliarder i 2015. Men fra diplomatisk hold så det mørkt ut før normaliseringen kom for et drøyt år siden. Samarbeidsprosjekter innen forskning, utdannelse og kultur stoppet opp. Kina ville ikke vite av oss.

Davaerende utenriksminister Børge Brende og Utenriksdepartementet fikk ros for å få Norge inn i varmen igjen. Prisen var dog høy: Norge måtte love å respektere Kinas kjerneinteresser, og man måtte for all del ikke bidra til å undergrave dem.

Det forklarer den pinlige stillheten fra Regjeringens hold om Liu Xias husarrest. Hun har sittet isolert i hjemmet sitt, overvåket av oppassere, hver dag siden 2010. Selv nå som hun er syk, har det ikke avstedkommet kritikk mot kinesiske myndigheter fra vår regjering. Hun ville aldri ha sittet i husarrest hadde det ikke vaert for fredsprisen. Stillheten tar seg dårlig ut for et land som liker å smykke seg med titler som «fredsnasjon» og «humanitaer stormakt».

All aere til tyske myndigheter

Tyske myndigheter har presset hardt for å få Liu Xia til Europa. Kinas statsminister Li Keqiang møtte Angela Merkel på statsbesøk i Tyskland mandag denne uken.

Det er en gledens dag når Liu Xia nå endelig får reise til Europa og vaere fri.

Da Liu Xia ble intervjuet av Der Spiegel i 2010, sa hun at hun gjerne ville komme til Oslo og motta fredsprisen på ektemannens vegne. Nå kan hun endelig få muligheten til å gjøre det.

Hvis så skjer, bør den norske Regjeringen holde seg langt unna. Tausheten blir ikke noe mindre pinlig av at Liu Xia nå endelig er fri.

Hun ville aldri ha sittet i husarrest hadde det ikke vaert for fredsprisen