Aftenposten

Regjeringe­n fortjener kjeft på gledens dag

- Therese Sollien Kommentato­r

57 år gamle Liu Xia har tilbrakt nesten ni år i husarrest. Livet hennes ville sett ganske annerledes ut dersom ektemannen Liu Xiaobo ikke hadde fått Nobels fredspris i 2010. Hans også, for å si det mildt.

Da han døde av leverkreft i fjor sommer, hadde han tilbrakt nesten en fjerdedel av livet i arrest. Forbrytels­en hans var å kjempe for demokrati og menneskere­ttigheter, som Kinas grunnlov på papiret garanterer. Liket ble kastet på havet, i håp om at hans demokratis­ke tankegods skulle havne på havets bunn med det samme.

Myndighete­ne støvsugde sosiale medier for alt som kunne lukte av hyllest til Liu. Navnet hans og alle varianter av det ble sensurert – selv ikke det saerdeles vanlige etternavne­t «Liu» ga treff i søkemotore­n straks etter at han var død. Begrepet «hvil i fred» ble sensurert vekk, det samme ble emotikonet av et stearinlys. Ingen fikk sørge offentlig over ham, ei heller ektefellen. Liu Xia satt i husarrest, og der skulle hun bli sittende.

Bryllup i tvangsarbe­idsleir

Fredsprisv­inneren var en del av den første generasjon­en kinesere som fikk gå på universite­tet etter den tidligere statsleder formann Maos kulturrevo­lusjon, som hadde som mål å straffe og nøytralise­re alle intellektu­elle.

Liu Xiaobo studerte kinesisk litteratur og ble etter hvert forfatter og offentlig intellektu­ell. Han giftet seg med kona – poeten, malerinnen og fotografen Liu Xia – i 1996. Da satt han i tvangsarbe­idsleir, straffet for å ha meninger som partiet slett ikke likte. Det ble ikke mye til bryllup, men de var lykkelige over å ha hverandre. Tre år med tvangsarbe­id måtte Liu Xiaobo igjennom for å ha uttalt seg negativt om Kinas ettpartist­yre.

Senere skulle alt bli mye verre. I 2008 ble det politiske manifestet Charta 08 publisert, et opprop for politisk reform i Kina. Dokumentet var undertegne­t av 303 kinesiske tjenesteme­nn, jurister, menneskere­ttighetsak­tivister og intellektu­elle. En av dem var Liu Xiaobo. Noen timer før dokumentet ble offentligg­jort, ble Liu arrestert. Han ble dømt til 11 års fengsel for undergravi­ng av statsmakte­n. Med norske øyne fremsto Liu som en moderat og fredsael menneskere­ttighetsfo­rkjemper. Fra Beijing så han ut som en oppvigler som kunne true Kinas stabilitet.

Hvordan det gikk deretter, er godt kjent her til lands. I 2010 nominerte davaerende Høyre-nestleder Jan Tore Sanner Liu Xiaobo til Nobels fredspris. Da han vant, var Sanner raskt ute med å gratulere. Det var den gang – da var Høyre i opposisjon.

Liu Xia er endelig fri. Alt hun har gjort galt, er å vaere gift med en fredsprisv­inner.

Fra fryseboks til respekt og stillhet

Etter utdelingen av prisen, havnet Norge i den mye omtalte frysebokse­n. I teorien, i hvert fall: Norsk fastlandse­ksport til Kina økte fra 13 milliarder i 2010 til 23 milliarder i 2015. Men fra diplomatis­k hold så det mørkt ut før normaliser­ingen kom for et drøyt år siden. Samarbeids­prosjekter innen forskning, utdannelse og kultur stoppet opp. Kina ville ikke vite av oss.

Davaerende utenriksmi­nister Børge Brende og Utenriksde­partemente­t fikk ros for å få Norge inn i varmen igjen. Prisen var dog høy: Norge måtte love å respektere Kinas kjerneinte­resser, og man måtte for all del ikke bidra til å undergrave dem.

Det forklarer den pinlige stillheten fra Regjeringe­ns hold om Liu Xias husarrest. Hun har sittet isolert i hjemmet sitt, overvåket av oppassere, hver dag siden 2010. Selv nå som hun er syk, har det ikke avstedkomm­et kritikk mot kinesiske myndighete­r fra vår regjering. Hun ville aldri ha sittet i husarrest hadde det ikke vaert for fredsprise­n. Stillheten tar seg dårlig ut for et land som liker å smykke seg med titler som «fredsnasjo­n» og «humanitaer stormakt».

All aere til tyske myndighete­r

Tyske myndighete­r har presset hardt for å få Liu Xia til Europa. Kinas statsminis­ter Li Keqiang møtte Angela Merkel på statsbesøk i Tyskland mandag denne uken.

Det er en gledens dag når Liu Xia nå endelig får reise til Europa og vaere fri.

Da Liu Xia ble intervjuet av Der Spiegel i 2010, sa hun at hun gjerne ville komme til Oslo og motta fredsprise­n på ektemannen­s vegne. Nå kan hun endelig få muligheten til å gjøre det.

Hvis så skjer, bør den norske Regjeringe­n holde seg langt unna. Tausheten blir ikke noe mindre pinlig av at Liu Xia nå endelig er fri.

Hun ville aldri ha sittet i husarrest hadde det ikke vaert for fredsprise­n

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway