Of­fi­sers­søn­nen som ble en av Nor­ges vik­tigs­te po­li­ti­ke­re

Aftenposten - - Nyheter - ALF OLE ASK

I 1970 ble Thor­vald Stol­ten­berg an­satt som LOs in­ter­na­sjo­na­le sek­reta­er. Det mar­ker­te star­ten på en kar­rie­re i norsk ar­bei­der­be­ve­gel­se.

Det var nem­lig ikke gitt at en per­son med Thor­vald Stol­ten­bergs bak­grunn skul­le tje­ne det traus­te nors­ke so­sial­de­mo­kra­ti­et.

Stol­ten­berg selv men­te at det måt­te va­ere like bra å bli so­sial­de­mo­krat av over­be­vis­ning som å bli født inn i be­ve­gel­sen.

Stol­ten­berg tok ut­dan­ning i Øs­ter­rike, Sveits, USA og Fin­land og tok ju­rist­ek­sa­men i 1957. Han be­gyn­te i Uten­riks­de­par­te­men­tet i 1958. Her del­te han kon­tor med en an­nen som skul­le bli en av Aps sto­re uten­riks­po­li­ti­ke­re, nem­lig Knut Fry­den­lund.

Sam­ar­bei­det dem imel­lom var­te helt til Fry­den­lund døde 1987, og Stol­ten­berg over­tok hans jobb som uten­riks­mi­nis­ter.

Ble også Lyngs mann

I sin tid som di­plo­mat var Stol­ten­berg blant an­net vise­kon­sul i San Fran­cis­co fra 1959 til 1961 og am­bas­sade­sek­reta­er i Be­o­grad fra 1961 til 1964. Han ar­bei­det i uten­riks­mi­nis­te­rens sek­re­ta­riat fra 1965 til 1970. Han star­tet un­der Hall­vard Lan­ge og fort­sat­te un­der John Lyng.

– Men jeg er Ap-mann, skal Stol­ten­berg ha sagt da han fikk til­bu­det av Lyng.

– Det kan både De og jeg ha me­get gle­de av, svar­te den li­be­ra­le høyre­man­nen.

I 1970 for­lot han UD og fikk job­ben som sek­reta­er i LOs in­ter­na­sjo­na­le av­de­ling. Fra po­si­sjo­nen i LO var ikke vei­en lang til den førs­te stats­sek­reta­er­pos­ten.

Ut­over i 1970-åre­ne had­de Thor­vald Stol­ten­berg en rek­ke po­si­sjo­ner som stats­sek­reta­er for Ap-re­gje­rin­ge­ne i UD, For­svars­de­par­te­men­tet og Han­dels­de­par­te­men­tet.

Kom­mu­nal­po­li­tisk kar­rie­re

Da Høy­re-re­gje­rin­gen over­tok i 1981, skif­tet Stol­ten­berg sce­ne fra det in­ter­na­sjo­na­le til det kom­mu­na­le. Foran kom­mune­val­get 1983 var han ord­fø­rer­kan­di­dat for Oslo Ap, men nåd­de ikke opp.

Han var kan­skje ikke den som møt­te på flest by­styre­mø­ter. Stol­ten­berg job­bet fort­satt med in­ter­na­sjo­na­le spørs­mål, og ofte ble det i Oslo-po­li­tik­ken spøkt med at Stol­ten­berg var i «by­del 35», det vil si uten­lands.

Han gjor­de et lite come­back i kom­mu­nal­po­li­tik­ken i sis­te pe­rio­de, men ba seg fri­tatt i 2017.

Til­ba­ke i Re­gje­rin­gen og til Bal­kan

Ap kom til­ba­ke i re­gje­ring i 1986. Da Knut Fry­den­lund døde i 1987 over­tok Stol­ten­berg som uten­riks­mi­nis­ter.

I 1989 over­tok re­gje­rin­gen Jan P. Sy­se, og Thor­vald Stol­ten­berg gikk til­ba­ke til di­plo­ma­ti­et. Han fikk job­ben som FN-am­bas­sa­dør i New York, men ble kort tid etter FNs høy­kom­mis­sa­er for flykt­nin­ger.

Da Sy­se-re­gje­rin­gen gikk i opp­løs­nin­gen året etter, for­lot han FN job­ben og kom hjem for å bli uten­riks­mi­nis­ter igjen.

Han var uten­riks­mi­nis­ter frem til han i 1993 ble freds­meg­ler på Bal­kan. Iføl­ge ham selv en jobb som pre­get ham og som var me­get vans­ke­lig. Her job­bet han tett med en an­nen norsk di­plo­mat, nem­lig Kai Ei­de.

Det var også i dis­se ar­beids­mes­si­ge tur­bu­len­te åre­ne at fa­mi­li­en Stol­ten­berg ble klar over den yngs­te dat­te­ren Nin­nis rus­pro­ble­mer. Thor­vald ga et an­sikt til på­rø­ren­de til folk med al­vor­li­ge stoff­pro­ble­mer.

Ikke inn i EU

Et av de sto­re po­li­tis­ke pro­sjek­te­ne som Stol­ten­berg mis­lyk­tes med var å få Nor­ge inn i EU. Der­som Nor­ge had­de sagt ja i 1994, var det klart at Stol­ten­berg skul­le for­la­te job­ben som freds­meg­ler på Bal­kan og gå inn i Kom­mi­sjo­nen som fiskeri­kom­mis­sa­er, men slik gikk det ikke.

I 1996 var Stol­ten­berg igjen til­ba­ke i di­plo­ma­ti­et. Han fikk job­ben som Nor­ges am­bas­sa­dør i Kø­ben­havn. Der han satt frem til 1999 da han fyl­te 68 år. Han vil­le gjer­ne fort­satt, men ble inn­hen­tet av sitt eget ung­doms­opp­rør i UD. Be­skje­den fra uten­riks­rå­den om at han ikke fikk sit­te ut­over 68 år, som er gren­sen i UD, var hef­tet til et no­tat. Det var skre­vet av blant and­re den unge UD­man­nen Stol­ten­berg og hand­let om at det var en fare for for­gub­bing når am­bas­sa­dø­re­ne fikk sit­te for len­ge.

Over­tok som pre­si­dent

Røde Kors ble en vik­tig pen­sjo­nis­t­are­na for Thor­vald Stol­ten­berg. Etter endt kar­rie­re i Kø­ben­havn, ble han pre­si­dent I Nor­ges Røde Kors.

Ver­vet had­de han frem til 2008 og ble ut­nevnt til aeres­med­lem da han gikk av. Han ut­tal­te se­ne­re at det­te var en jobb som pas­set ham bra, det hand­let om men­nes­ker.

Thor­vald Stol­ten­berg ble brukt til en rek­ke ut­red­nings­opp­drag. Blant an­net ble han i 2009 bedt av de nor­dis­ke uten­riks­mi­nist­re­ne å ut­ar­bei­de en rap­port med kon­kre­te for­slag til et ut­vi­det sam­funns­sik­ker­hetsog for­svars­sam­ar­beid i Norden. Noe som har lagt grunn­la­get for et tet­te­re for­svars­sam­ar­beid.

Kam­pen for en bed­re rus­po­li­tikk

Yngste­dat­te­ren Nin­nis skjeb­ne før­te Thor­vald Stol­ten­berg inn i rus­po­li­tik­ken. Han le­det i 2009 og 2010 det så­kal­te Stol­ten­ber­gut­val­get, ned­satt av da­va­eren­de helse­mi­nis­ter Bjar­ne Håkon Hans­sen.

Jens Stol­ten­berg har for­talt at han snak­ket med sin far Thor­vald hver dag, både om po­li­tikk og dag­lig­dag­se ting. Thor­vald selv var lo­jal og kom ald­ri med råd of­fent­lig til søn­nen. Han skal også ha sagt til sin kone Ka­rin at der­som han på sine gam­le da­ger be­gyn­te å kri­ti­se­re le­del­sen i Ap, skul­le hun låse ham inn.

Thor­vald Stol­ten­berg ble enke­mann i 2012 og var da han døde i et for­hold med film­re­gis­sør An­ja Brei­en, da­men bak blant an­net Hustru­er-fil­me­ne.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.