Nor­ge bør inn­føre som­mer­tid hele året

Det er for en­kelt å slå fast at økt ulik­het og lav lønns­vekst er for­kla­rin­gen på ytre høy­res frem­gang.

Aftenposten - - Forside -

Kri­sen som ram­met ver­den i 2008, «ten­te en lun­te», har USAs pre­si­dents tid­li­ge­re råd­gi­ver Ste­ve Ban­non ut­talt. «Og eks­plo­sjo­nen var Trump.»

I dag er det ti år si­den kol­lap­sen i in­ves­te­rings­ban­ken Leh­man Brot­hers, og man­ge trek­ker lin­jer til den po­li­tis­ke si­tua­sjo­nen i Ves­ten i dag. Det er na­tur­lig. De øko­no­mis­ke kon­se­kven­se­ne ble tross alt sto­re. Først nå er ren­te­ne på vei opp igjen. Og po­li­tik­ken er fun­da­men­talt for­and­ret i man­ge land.

Etter bri­te­nes folke­av­stem­ning og Trumps valg­sei­er hop­pet jeg selv til kon­klu­sjo­nen at øko­no­mis­ke fak­to­rer som øken­de ulik­het og lav lønns­vekst lå bak valg­s­jok­ke­ne.

Pro­ble­met var bare at hy­po­te­sen had­de fle­re mang­ler. For det førs­te er det ikke sånn at de po­pu­lis­tis­ke ide­ene og par­ti­ene opp­sto i kjøl­van­net av fi­nans­kri­sen. De had­de vind i sei­le­ne man­ge ste­der len­ge før det. Dess­uten var det skralt med data til å un­der­byg­ge at det var folk ne­derst på rang­sti­gen som stem­te frem Trump og brexit.

Størst ap­pell i små­bor­ger­ska­pet

En stor stu­die fra de ame­ri­kans­ke pro­fes­so­re­ne Pip­pa Nor­ris og Ro­nald Ingle­hart pek­te på det sam­me. Opp­slut­nin­gen om høyre­po­pu­lis­tis­ke par­ti­er i Euro­pa er ikke spe­si­elt høy blant ufag­la­er­te el­ler ar­beids­le­di­ge. Sna­re­re er det i små­bor­ger­ska­pet, ty­pisk den la­ve­re mid­del­klas­sen, at par­ti­ene had­de størst ap­pell.

Fors­ker­ne fant be­ty­de­lig mer støt­te for en kon­kur­re­ren­de teori om at opp­rø­ret er en kul­tu­rell mot­re­ak­sjon mot man­ge ti­år med pro­gres­siv og li­be­ral po­li­tikk. Folk pro­te­ste­rer alt­så ikke pri­ma­ert på grunn av sin øko­no­mis­ke si­tua­sjon, men for­di de er ukom­for­tab­le med ting som høy inn­vand­ring og økt et­nisk mang­fold. Iføl­ge den­ne teori­en spil­ler folks grunn­leg­gen­de po­li­tis­ke syn og per­son­lig­het en vik­tig rol­le. Brexit er et godt ek­sem­pel: Folks hold­ning til døds­straff for­tel­ler mye mer om sann­syn­lig­he­ten for å ha stemt for brexit enn de­res sosiale klas­se og inn­tekts­nivå.

Opp­rør også i rike og like land

Teori­en om en kul­tu­rell mot­re­ak­sjon be­sva­rer også et pa­ra­doks som den førs­te ikke kla­rer: At par­ti­er på

ytre høy­re også har suk­sess i noen av ver­dens ri­kes­te og bes­te land å bo i.

Sveits, Ne­der­land, Nor­ge, Dan­mark og Sve­ri­ge har alle godt ut­byg­de sosiale sik­ker­hets­nett og er hel­ler ikke blitt ram­met av en ulik­hets­eks­plo­sjon av ame­ri­kansk om­fang. Når vel­ger­opp­rø­ret også kom­mer til sli­ke land, ut­ford­rer det ide­en om at Trumps valg­sei­er kun­ne va­ert unn­gått med litt mer om­for­de­ling og en bed­re vel­ferds­stat.

Et fel­les­trekk ved lan­de­ne i NordEuro­pa er at de er blant de mest pro­gres­si­ve i ver­den, og man­ge av dem har også opp­levd at inn­vand­rin­gen har nådd re­kord­høye ni­vå­er det sis­te ti­året. Det vir­ker åpen­bart at det er med på å for­kla­re Sve­ri­ge­de­mo­kra­ter­nas (SDs) vekst fra 2,9 pro­sent ved val­get i 2006 til 17,6 i 2018. 94 pro­sent av par­ti­ets vel­ge­re vil at Sve­ri­ge skal ta imot faer­re flykt­nin­ger, iføl­ge SVTs valg­dags­må­ling.

Ban­non bør ikke for­kas­tes

Så bør hy­po­te­sen om fi­nans­kri­sens og øko­no­mi­ens rol­le for­kas­tes helt? Nei, an­ta­ge­lig ikke. Fle­re stu­di­er har etter hvert fun­net en sam­men­heng mel­lom øko­no­mi og opp­slut­ning om pro­test­par­ti­er. End­rin­ger i øko­no­misk sta­tus ser ut til å va­ere av­gjø­ren­de.

For ek­sem­pel sier ikke ni­vå­et på ar­beids­le­dig­he­ten i et om­rå­de så mye om opp­slut­nin­gen om pro­test­par­ti­er, iføl­ge data fra fors­ke­re som har tatt for seg 215 re­gio­ner i EU. Men når de ser på end­rin­gen gjen­nom fi­nans­kri­sen, er sam­men­hen­gen ty­de­lig. Der le­dig­he­ten går mest opp, øker også støt­ten til pro­test­par­ti­er mest.

Selv i Sve­ri­ge ser øko­no­mi og fi­nans­kri­se ut til å ha be­tyd­ning. Øken­de le­dig­het gjen­nom fi­nans­kri­sen, kombinert med vel­ferdskutt som skul­le gjø­re det mer at­trak­tivt å stå i jobb, har bi­dratt til SDs økte opp­slut­ning, iføl­ge en ny ar­tik­kel. Par­ti­et har gått mest frem i de valg­dis­trik­te­ne der ga­pet i inn­tekt mel­lom dem som har en fast til­knyt­ning til ar­beids­mar­ke­det («in­si­ders») og dem som står helt el­ler del­vis uten­for («out­si­ders»), har økt mest.

In­gen en­kel løsning

I lø­pet av mine år som Euro­pa-kor­re­spon­dent ble det gans­ke klart at både kul­tu­rell og øko­no­misk usik­ker­het spil­ler en rol­le.

Noen pas­ser rett inn i én mo­dell. Jeg møt­te men­nes­ker som åpen­bart had­de en roms­lig øko­no­misk si­tua­sjon, men som li­ke­vel stem­te på ytre høy­re av be­kym­ring for hva inn­vand­rin­gen vil gjø­re med kul­tur og nor­mer. Du kom­mer ikke langt med å for­tel­le dem at de egent­lig er be­kym­ret for øken­de ulik­het. På den an­nen side møt­te jeg også ar­beids­le­di­ge som men­te det gikk helt fint å ta imot flykt­nin­ger, men som var sva­ert kri­tis­ke til kon­se­kven­se­ne av den høye ar­beids­inn­vand­rin­gen fra Øst-Euro­pa.

For de fles­te er mo­ti­va­sjo­nen en blan­ding av man­ge uli­ke be­kym­rin­ger som for­ster­ker hver­and­re. Glo­ba­li­se­ring, di­gi­ta­li­se­ring, om­stil­ling og svek­ket jobb­sik­ker­het er en del av bil­det, inn­vand­ring og ras­ke kul­tu­rel­le om­velt­nin­ger er et an­net. På top­pen av det­te kom­mer mis­tro­en til det etab­ler­te sys­te­met. Fi­nans­kri­sen had­de ikke bare en di­rek­te øko­no­misk kon­se­kvens. Den er også en av fle­re hen­del­ser som har bi­dratt til å svek­ke til­li­ten til at de vik­tigs­te sam­funns­ak­tø­re­ne vet hva de hol­der på med. I USA og Stor­bri­tan­nia bør man hel­ler ikke un­der­vur­de­re be­tyd­nin­gen av den feil­slåt­te Irak­kri­gen.

Noen en­kel løsning fin­nes ikke. Gam­le feil­steg kan ikke re­ver­se­res, og det er hel­ler in­gen god stra­te­gi for de etab­ler­te par­ti­ene å prø­ve å vin­ne til­ba­ke hver enes­te vel­ger fra yt­ter­kan­te­ne. Da vil de mis­te seg selv på vei­en.

Men de må sør­ge for at den po­pu­lis­tis­ke for­tel­lin­gen om eli­ten som svik­tet sitt folk, blir mind­re over­be­vi­sen­de. Pr. nå er den alt­for en­kel å sel­ge.

Kom­men­ta­tor

åKom­men­tar Øystein Kløv­stad Lang­berg

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.