Ny knall­god Varg Ve­um-krim

Aftenposten - - Kultur - Gun­nar Staa­le­sen Ma­ri Gry­de­land

«De har sal­ver mot den slags, Ham­re.»

Staa­le­sen ba­lan­se­rer den litt gub­be­te hu­mo­ren per­fekt. Dia­lo­gen el­lers i bo­ken, bil­led­bru­ken og språk­bru­ken er gjen­nom­gå­en­de frisk og av høy kva­li­tet. Som når Ve­um und­rer på om en av kir­kens menn kan va­ere pe­do­fil:

«Det kom in­gen røk fra Va­ti­ka­nets skor­stein mens jeg satt og be­trak­tet ham.»

Med enk­le virke­mid­ler ma­ner han frem ug­gen stem­ning, og som le­ser de­ler vi Ve­ums uro når den trer frem. Man fø­ler seg na­er ham, hvis det gir no­en me­ning, som om man er der selv.

Dje­ve­len fin­nes

No­en krim­for­fat­te­re els­ker å pens­le på i bre­de strøk med blod og kropps­va­es­ker uto­ver bok­si­de­ne. Staa­le­sen er ikke en av dis­se. Det er den­ne an­mel­de­ren utro­lig glad for.

For­fat­te­ren kla­rer ut­mer­ket godt å få hå­re­ne til å rei­se seg i nak­ken på mer so­fis­ti­kert vis. En mann som smi­ler for­nøyd når han for­tel­ler om sine udå­der, kan va­ere ek­kelt nok. Spe­si­elt når han av­slut­ter med:

«Dje­ve­len fin­nes, Ve­um. Tvil ikke et se­kund på det.»

Den un­der­lig­gen­de te­ma­tik­ken – over­grep mot barn – er så for­fer­de­lig at hvis Staa­le­sen had­de va­ert av­hen­gig av å «vise frem» små barn som blir mis­hand­let, alt­så be­skri­ve mis­hand­lin­gen, for å få frem spen­ning, så vil­le han på en måte gått i led­tog med dje­ve­len selv.

Som han skri­ver det selv om barne­hage­an­sat­te Bjar­ne Brat­te­li, en av for­tel­lin­gens po­ten­si­el­le skur­ker, som på­står at gjor­de re­se­arch da han så på over­g­reps­bil­der av barn:

«Jeg inn­røm­mer at jeg så på de bil­de­ne. For å se hva det var for noe. Men ikke noe mer. Jeg er ikke sånn!»

Ve­um lar seg na­tur­lig nok ikke im­po­ne­re av det­te og smel­ler av:

«Man kal­ler det så mangt.» Mora­len som lig­ger un­der i Staa­le­sens uni­vers, er som det har va­ert tid­li­ge­re: Vi har al­le an­svar for våre egne hand­lin­ger, og en for­fer­de­lig opp­vekst gir ikke fri­kort til å vi­dere­føre gam­le syn­der.

Det er kan­skje vans­ke­lig å la­ere en gam­mel hund å gjø­re nye triks, men Staa­le­sen tren­ger in­gen nye triks. De han kan fra før, hol­der len­ge.

Gun­nar Staa­le­sen tren­ger ikke nye triks. De han kan fra før, hol­der len­ge.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.