Da det var lov med to ko­ner

Aftenposten - - Meninger - Eli­sa­beth Wil­le

Tenk om du var blitt skilt uten å få vite om det – og din mann had­de fått seg en ny kone!

Det var det som skjed­de etter at den nors­ke ek­sil­re­gje­rin­gen i Lon­don ved­tok den så­kal­te bi­ga­milo­ven i april 1942. Lo­ven gjor­de at nord­menn i ut­lan­det – stort sett menn – kun­ne få skils­mis­se fra sine nors­ke ek­te­fel­ler uten at dis­se hver­ken fikk vite om søk­na­den el­ler at skils­mis­se var blitt gitt, slik at man­nen kun­ne gif­te seg igjen. Vil­kå­ret var at det på grunn av kri­gen ikke var mu­lig å kom­me i kon­takt med den an­nen ek­te­fel­le.

Tenk at du had­de ven­tet på man­nen din i fem lan­ge år og sto på kaia med bar­na dine i 1945 og hå­pet å se man­nen din kom­me hjem etter kri­gen. Og så kom han ned land­gan­gen med ny kone og kan­skje også med nytt barn.

Av­hen­gi­ge av man­nen som for­sør­ger

Etab­ler­te kja­er­lig­hets­re­la­sjo­ner dek­ker grunn­leg­gen­de be­hov i men­nes­kers liv. I Nor­ge i dag er sli­ke kja­er­lig­hets­re­la­sjo­ner både sam­boer­for­hold og for­mel­le ek­te­skap. For 70–80 år siden var ek­te­skap stort sett nød­ven­dig for å etab­le­re sli­ke va­ri­ge kja­er­lig­hets­for­hold.

I da­ti­dens manns­do­mi­ner­te ar­beids­liv var det også slik at de fles­te gif­te kvin­ner var hjemme­va­eren­de og av­hen­gi­ge av man­nen som for­sør­ger. Selv på 1960-tal­let sa min far til meg «at man ikke måt­te gjø­re det for fris­ten­de for kvin­ne­ne å gå ut i ar­beids­li­vet». Også den so­sia­le sta­tus var knyt­tet til man­nen og ek­te­ska­pet. Som en venn­in­ne av min far­mor sa: «Jeg har da i hvert fall min frue­tit­tel». Det var en skam å va­ere skilt.

Do­ku­men­ter i Riks­ar­ki­vet

Stor var der­for min for­bau­sel­se da jeg for man­ge år siden ble klar over bi­ga­milo­ven. Jeg lo­vet meg selv den gang at det­te måt­te jeg un­der­sø­ke na­er­me­re. Gjen­nom­gang av do­ku­men­ter i Riks­ar­ki­vet og and­re un­der­sø­kel­ser har gitt meg et grun­di­ge­re inn­blikk i det som skjed­de, både ved be­hand­lin­gen av lo­ven og av kon­kre­te skils­misse­sa­ker. Jeg har også fått kon­takt med fle­re fa­mi­li­er som ble be­rørt av lo­ven.

Bak­grun­nen for lo­ven var en kon­kret skils­misse­søk­nad fra en mann som had­de en kone som var sva­ert na­zi­fi­sert. Hun var nie­se til en av na­zi­stats­rå­de­ne og ar­bei­det selv for Ges­ta­po. Man­nen had­de for­søkt å få skils­mis­se etter de gjel­den­de reg­le­ne, men hun had­de nek­tet å sam­ar­bei­de, og hen­nes on­kel for­hind­ret dom­stols­be­hand­ling. Man­nen had­de fun­net seg en ny kja­eres­te som han vil­le gif­te seg med, og Jus­tis­de­par­te­men­tet i Lon­don fikk sym­pa­ti for «det unge els­ken­de par».

Den nors­ke ek­sil­re­gje­rin­gen i Lon­don ved­tok en lov som til­lot bi­ga­mi, og som sat­te tro­fast ven­ten­de nors­ke ko­ner i en umu­lig si­tua­sjon etter kri­gen.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.