Kne­blin­gen av po­li­tisk ukor­rek­te be­kym­rin­ger er et tverr­po­li­tisk pro­sjekt

Aftenposten - - Meninger -

Po­li­ti­ke­re bør va­ere et tale­rør for det folk me­ner i ste­det for å be­la­ere dem om hva de bur­de mene.

Etter no­en skjebne­svang­re år for vest­euro­pe­isk po­li­tikk var det Sve­ri­ge som sto for tur. Dess­ver­re ser det ikke ut til at det etab­ler­te po­li­tis­ke mil­jø­et har la­ert noe som helst. Tvert imot.

Som i res­ten av Vest-Euro­pa de sis­te åre­ne, ser man en al­ter­na­tiv høyre­side på frem­marsj. Til inn­byg­ger­nes sto­re for­ta­pel­se ser det dog ikke ut som po­li­ti­ker­ne øns­ker å ta inn­over seg multi­kul­tura­lis­mens sta­dig es­ka­le­ren­de bak­side.

I ste­det får vi en svensk stats­mi­nis­ter, Ste­fan Löf­ven, som for­tren­ger vel­ger­nes in­ter­es­ser pak­ket inn og skjult i sitt bud­skap om to­le­ran­se, åpen­het og sik­ker­het.

Be­kla­ge­lig­vis blir det også sta­dig ty­de­li­ge­re at kne­blin­gen av po­li­tisk ukor­rek­te be­kym­rin­ger er et tverr­po­li­tisk pro­sjekt. Re­sul­ta­tet av det­te er at det vokser frem et al­ter­na­tiv til det tverr­po­li­tis­ke, li­be­ra­le pro­sjek­tet: en ny, al­ter­na­tiv høyre­side.

Av­ler nye pro­ble­mer

I Sve­ri­ge ser vi at den mins­te re­ak­sjon el­ler mo­bi­li­se­ring mot en åpen­bart feil­slått inn­vand­rings­po­li­tikk, har ført til at po­li­ti­ke­re på tvers av det tra­di­sjo­nel­le spek­te­ret har stått sam­men i å kneb­le yt­rin­ger de an­ser som «hate­ful­le».

Pro­ble­met med det­te er at man da av­ler fle­re pro­ble­mer som til slutt blir uhånd­ter­ba­re. Det verst ten­ke­li­ge re­sul­tat blir at en be­kym­ret del av be­folk­nin­gen fø­ler seg så frem­med­gjort at de vel­ger å en­ga­sje­re seg i po­li­tis­ke be­ve­gel­ser som ikke sø­ker po­li­tisk makt gjen­nom det par­la­men­ta­ris­ke sys­te­met. I Skan­di­na­via har vi fått opp­le­ve det­te gjen­nom grup­pe­rin­ger som Nor­disk Front. Et an­net ek­sem­pel er tys­ke PEGIDA.

Vok­sen­de høyre­po­pu­lis­me

Den sis­te spi­ke­ren i kis­ten er den sta­dig om­fat­ten­de, og til­syne­la­ten­de se­lek­ti­ve, bru­ken av or­det «po­pu­lis­me». Se­nest un­der Urix­sen­din­gen på NRK 10. sep­tem­ber kun­ne man høre om den sta­dig vok­sen­de høyre­po­pu­lis­men i Euro­pa. Selv om de fles­te sto­re medi­er har av­vist ide­en om at de er se­lek­ti­ve i sin dek­ning av euro­pe­isk po­li­tikk, vel­ger jeg fort­satt å for­hol­de meg skep­tisk. Po­pu­lis­me er for man­ge blitt et be­grep man bru­ker om par­ti­er med en po­pu­la­er po­li­tikk som det etab­ler­te ikke ser ut til å an­er­kjen­ne.

Va­er et tale­rør for folk

Som ung kon­ser­va­tiv er jeg be­kym­ret for nye kon­ser­va­ti­ve be­ve­gel­ser som hen­ter mo­men­ter fra Euro­pas mør­ke his­to­rie. Li­ke­vel er jeg også be­kym­ret for det etab­ler­te po­li­tis­ke mil­jø­ets ster­ke vil­je til å ver­ne om da­gens svar på det man kan be­teg­ne som ra­sjo­na­li­te­tens jern­bur. Po­li­ti­ke­re bør va­ere et tale­rør for det folk me­ner, i ste­det for å be­la­ere dem om hva de bur­de mene. Kla­rer vi det, er vi kom­met mye leng­re enn

Sve­ri­ge.

Møt våren i Ro­ma med Kjell Arild Polle­stad

Even Karlsen Tron­tveit (17)

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.