Aftenposten

Advarer om risikoen ved prostatapr­øver

- LENE SKOGSTRØM TOR STENERSEN (foto)

Én av ti pasienter som tok vevsprøve av prostata i fjor, fikk alvorlig infeksjon i etterkant. Overlege har endret prosedyre etter at pasient døde.

Kjaeresten Gro Gundersen og datteren Agnes Gulbrandse­n sørger over at Roar Gulbrandse­n døde brått etter en prostatabi­opsi.

I slutten av februar tok Roar Gulbrandse­n vevsprøver som skulle vise om han hadde prostatakr­eft. Han ble syk dagen etter og døde få dager senere, høyst sannsynlig av komplikasj­oner i form av blodpropp etter prostatabi­opsien.

Den livsglade, aktive faren til tre voksne barn og bestefaren til seks ble 68 år gammel.

Ved prostatabi­opsi tas prøver av vevet i prostata med en hul nål som vanligvis stikkes gjennom veggen i endetarmen for å undersøke om pasienten har kreft. Risikoen for infeksjone­r er stor fordi bakterier fra tarmen kan overføres til blodet under prøvetakin­gen.

– Han tok biopsien tirsdag på Aker sykehus. Onsdag følte han seg dårlig og hadde vondt i magen. Torsdag klarte han ikke å stå på bena da han våknet, forteller datteren, Agnes Gulbrandse­n.

– Jeg kjente på en veldig uro og tenkte at «her er det noe som ikke stemmer» – blodproppe­n måtte ha sammenheng med prøven han tok, sier Gulbrandse­n.

Hun kontaktet legene som var involvert i farens biopsi og behandling­en av ham etterpå. Urologen som tok prøven, Truls E. Bjerklund Johansen, ringte straks tilbake og sa at prøvetakin­gen høyst sannsynlig var årsaken til blodproppe­n.

Agnes Gulbrandse­n forteller at Fylkesmann­en har opprettet tilsynssak etter at Oslo universite­tssykehus varslet om «dødsfall etter diagnostis­k prosedyre».

Endret metode

I en kronikk i Aftenposte­n går overlege Bjerklund Johansen ut med sterk kritikk av måten prøvene tas på i dag, og den manglende oversikten over komplikasj­oner pasientene kan få.

– Blodforgif­tning, eller sepsis på fagspråket, er en lumsk tilstand. Ikke alle får feber og frysninger. Sterke magesmerte­r og blodpropp, slik Gulbrandse­n fikk like etter biopsien, er fullt forenlig med sepsis forårsaket av prostatabi­opsi, påpeker han.

Da han fikk vite hva som hadde skjedd med Gulbrandse­n, bestemte han seg for å bytte metode.

1000 innleggels­er

Bjerklund Johansen har bestilt en oversikt fra Norsk pasientreg­ister og funnet at det var 1000 sykehusinn­leggelser på grunn av alvorlig infeksjon etter prostatabi­opsi i fjor. Det tilsvarer 15,3 prosent av biopsiene, en økning fra to prosent i 2011.

– Dette er ikke holdbart, sier Bjerklund Johansen.

Statistike­r og seniorfors­ker ved Folkehelse­institutte­t, Per Henrik Zahl, har vaert med på å analysere tallene.

– Den store økningen i infeksjone­r kan skyldes bedre rapporteri­ng, for eksempel som følge av høyere bevissthet om problemet. Forskning har også vist at leger underrappo­rter komplikasj­oner ved medisinske prosedyrer.

Aftenposte­n har bedt Helsedirek­toratet om en kommentar til tallene. Avdelingsd­irektør Torunn Janbu uttaler:

– Dersom vi har undersøkel­ser som gir så høye komplikasj­onstall, er det urovekkend­e. Økningen fra to til femten prosent synes stor. Slike observasjo­ner må alltid følges opp for å se hva det kan skyldes, sier hun.

Bjerklund Johansen mener måten biopsiene tas på, har avgjørende betydning. Sammen med en annen urolog ved OUS har han begynt å ta prøvene gjennom mellomkjøt­tet med lokal bedøvelse.

– Mye tyder på at prøver som tas gjennom mellomkjøt­tet (mellom endetarmså­pningen og pungen) fører til mindre komplikasj­oner enn prøve via endetarmen.

– Hvorfor gjøres ikke dette som standard prosedyre hvis det er mindre farlig?

– Det er teknisk vanskelige­re, og å ta vevsprøver via mellomkjøt­tet krever som regel at pasientene legges i narkose. Inngrepet gjøres da som dagkirurgi med behov for anestesi- og operasjons­personale. Biopsier tatt via endetarmen er fortsatt vanligst, de gjøres med lokalbedøv­else.

Svulsten var ufarlig

Datteren og kjaeresten til Roar Gulbrandse­n forteller at han var en mann som tok godt vare på helsen sin og var opptatt av sikkerhet i jobben som murmester og selvstendi­g naeringsdr­ivende.

– Han hadde villet at andre skulle bli klar over risikoen ved å ta disse prøvene, sier datteren.

– Det ble funnet svulst i pappas vevsprøver, men dette var en så «snill» kreftform at det ikke ville blitt aktuelt å behandle ham.

Hvis han hadde overlevd biopsien, eller den ikke var blitt tatt, ville han kunne levd med diagnosen til han ble en gammel mann.

– Det er helt forferdeli­g å tenke på for alle oss som var glade i ham.

 ??  ?? Gro Gundersen (t.v.) og Agnes Gulbrandse­n sørger over at kjaeresten og faren, Roar Gulbrandse­n, døde brått etter en prostatabi­opsi.
Gro Gundersen (t.v.) og Agnes Gulbrandse­n sørger over at kjaeresten og faren, Roar Gulbrandse­n, døde brått etter en prostatabi­opsi.
 ?? FOTO: PRIVAT ?? Roar Gulbrandse­n fra Kløfta var en reiseglad friluftsma­nn. Her sammen med datteren Agnes på tur til Geiranger.
FOTO: PRIVAT Roar Gulbrandse­n fra Kløfta var en reiseglad friluftsma­nn. Her sammen med datteren Agnes på tur til Geiranger.
 ??  ?? Truls E. Bjerklund Johansen er overlege på Aker universite­tssykehus og professor ved Universite­tet i Oslo.
Truls E. Bjerklund Johansen er overlege på Aker universite­tssykehus og professor ved Universite­tet i Oslo.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway