Advarer om risikoen ved prostataprøver
Én av ti pasienter som tok vevsprøve av prostata i fjor, fikk alvorlig infeksjon i etterkant. Overlege har endret prosedyre etter at pasient døde.
Kjaeresten Gro Gundersen og datteren Agnes Gulbrandsen sørger over at Roar Gulbrandsen døde brått etter en prostatabiopsi.
I slutten av februar tok Roar Gulbrandsen vevsprøver som skulle vise om han hadde prostatakreft. Han ble syk dagen etter og døde få dager senere, høyst sannsynlig av komplikasjoner i form av blodpropp etter prostatabiopsien.
Den livsglade, aktive faren til tre voksne barn og bestefaren til seks ble 68 år gammel.
Ved prostatabiopsi tas prøver av vevet i prostata med en hul nål som vanligvis stikkes gjennom veggen i endetarmen for å undersøke om pasienten har kreft. Risikoen for infeksjoner er stor fordi bakterier fra tarmen kan overføres til blodet under prøvetakingen.
– Han tok biopsien tirsdag på Aker sykehus. Onsdag følte han seg dårlig og hadde vondt i magen. Torsdag klarte han ikke å stå på bena da han våknet, forteller datteren, Agnes Gulbrandsen.
– Jeg kjente på en veldig uro og tenkte at «her er det noe som ikke stemmer» – blodproppen måtte ha sammenheng med prøven han tok, sier Gulbrandsen.
Hun kontaktet legene som var involvert i farens biopsi og behandlingen av ham etterpå. Urologen som tok prøven, Truls E. Bjerklund Johansen, ringte straks tilbake og sa at prøvetakingen høyst sannsynlig var årsaken til blodproppen.
Agnes Gulbrandsen forteller at Fylkesmannen har opprettet tilsynssak etter at Oslo universitetssykehus varslet om «dødsfall etter diagnostisk prosedyre».
Endret metode
I en kronikk i Aftenposten går overlege Bjerklund Johansen ut med sterk kritikk av måten prøvene tas på i dag, og den manglende oversikten over komplikasjoner pasientene kan få.
– Blodforgiftning, eller sepsis på fagspråket, er en lumsk tilstand. Ikke alle får feber og frysninger. Sterke magesmerter og blodpropp, slik Gulbrandsen fikk like etter biopsien, er fullt forenlig med sepsis forårsaket av prostatabiopsi, påpeker han.
Da han fikk vite hva som hadde skjedd med Gulbrandsen, bestemte han seg for å bytte metode.
1000 innleggelser
Bjerklund Johansen har bestilt en oversikt fra Norsk pasientregister og funnet at det var 1000 sykehusinnleggelser på grunn av alvorlig infeksjon etter prostatabiopsi i fjor. Det tilsvarer 15,3 prosent av biopsiene, en økning fra to prosent i 2011.
– Dette er ikke holdbart, sier Bjerklund Johansen.
Statistiker og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Per Henrik Zahl, har vaert med på å analysere tallene.
– Den store økningen i infeksjoner kan skyldes bedre rapportering, for eksempel som følge av høyere bevissthet om problemet. Forskning har også vist at leger underrapporter komplikasjoner ved medisinske prosedyrer.
Aftenposten har bedt Helsedirektoratet om en kommentar til tallene. Avdelingsdirektør Torunn Janbu uttaler:
– Dersom vi har undersøkelser som gir så høye komplikasjonstall, er det urovekkende. Økningen fra to til femten prosent synes stor. Slike observasjoner må alltid følges opp for å se hva det kan skyldes, sier hun.
Bjerklund Johansen mener måten biopsiene tas på, har avgjørende betydning. Sammen med en annen urolog ved OUS har han begynt å ta prøvene gjennom mellomkjøttet med lokal bedøvelse.
– Mye tyder på at prøver som tas gjennom mellomkjøttet (mellom endetarmsåpningen og pungen) fører til mindre komplikasjoner enn prøve via endetarmen.
– Hvorfor gjøres ikke dette som standard prosedyre hvis det er mindre farlig?
– Det er teknisk vanskeligere, og å ta vevsprøver via mellomkjøttet krever som regel at pasientene legges i narkose. Inngrepet gjøres da som dagkirurgi med behov for anestesi- og operasjonspersonale. Biopsier tatt via endetarmen er fortsatt vanligst, de gjøres med lokalbedøvelse.
Svulsten var ufarlig
Datteren og kjaeresten til Roar Gulbrandsen forteller at han var en mann som tok godt vare på helsen sin og var opptatt av sikkerhet i jobben som murmester og selvstendig naeringsdrivende.
– Han hadde villet at andre skulle bli klar over risikoen ved å ta disse prøvene, sier datteren.
– Det ble funnet svulst i pappas vevsprøver, men dette var en så «snill» kreftform at det ikke ville blitt aktuelt å behandle ham.
Hvis han hadde overlevd biopsien, eller den ikke var blitt tatt, ville han kunne levd med diagnosen til han ble en gammel mann.
– Det er helt forferdelig å tenke på for alle oss som var glade i ham.