Tror «det andre partiet» ikke vil landets beste
og bittert politisk klima skjer også andre hendelser av litt mindre alvorlig karakter. De illustrerer likevel de sterke motsetningene. Pressetalskvinne Sarah Huckabee Sanders ble for eksempel bedt av en restauranteier om å forlate spisestedet midt under en middag.
– Trussel mot nasjonen
Rett før USAs kongressvalg neste uke er det kommet en fersk undersøkelse som belyser hvor dypt den partipolitiske mistroen stikker. Det prestisjefylte Georgetown-universitetet har sammen med Knight-stiftelsen tatt pulsen på «demokratiet i en hyperpolarisert epoke». 5400 personer har fått spørsmål med svaralternativer, og de har også fått formulere enkelte svar selv.
Mistroen til personer i det andre partiet strekker seg så langt at et klart flertall på begge sider mener de andre utgjør en «svaert» eller «ganske alvorlig» trussel mot nasjonen og innbyggerne.
Bekymret
Forsker og forfatter Jonathan M. Ladd ved Georgetown-universitetet er en av dem som står bak undersøkelsen. Han synes resultatene er urovekkende.
– Selv om det er normalt å ha politiske partier med sterk uenighet, er det bekymringsfullt hvis de store partiene på høyresiden eller venstresiden mener landet ville hatt det bedre uten det andre partiet, sier han.
Han minner om at demokratiet avhenger av at de store partiene synes det er en normal sak at de blir utfordret i valg.
– Nå synes et flertall at det andre partiet er en trussel. Dette gjør det mer sannsynlig at de vil godta en situasjon der deres eget parti bryter demokratiske normer eller tøyer grensene i grunnloven, mener Ladd.
– Vil ikke landet vel
I tillegg til at mange mener at de i det andre partiet utgjør en trussel mot landet, tror de heller ikke at motstanderne har gode hensikter.
Et stort flertall i begge partier mener at de på den andre siden sjelden eller aldri vil landet vel.
Flere er tilfredse med hvordan demokratiet fungerer enn de som er misfornøyde.
Forskerne legger likevel merke til at det er bare én faktor som i praksis skiller fornøyde fra utilfredse. Det er ikke alder, ikke kjønn, ikke etnisk bakgrunn, ikke bosted og ikke utdannelse, men det er derimot partitilhørighet.
Mens folk før vurderte det politiske systemet som helhet, påpeker forskerne, er dette nå en refleksjon av hvordan de synes siste valg gikk.
Dermed får regjeringsapparatet som institusjon, bunnplassering i tillit hos demokratiske velgere, mens den hos republikanere kommer på 4. plass av 20.
Atomkrig og nazisme
Krasse sitater fra to kvinner gjengitt i undersøkelsen poengterer avstanden og den dystre stemningen:
53 år gammel konservativ republikansk kvinne fra Connecticut: «Demokratene hater Trump så mye at de heller vil ha en økonomisk krise eller en atomkrig enn å samarbeide med republikanerne om innvandring og helse.»
51 år gammel liberal partiuavhengig kvinne fra Florida: «Jeg er redd for landet mitt. Hvis Trump får fortsette slik han gjør nå, blir vi som Nazi-Tyskland.»
Historiker Hallvard Notaker er ekspert på nyere amerikansk historie. Han tror voldshendelser og den hissige tonen i debatten gjør at mange resignert trekker seg unna.
– Mellom dem som står og roper og hater hverandre, blir det vanskeligere å finne plass til å snakke rolig om politikk. Det er i seg
m Mellom dem som står og roper og hater hverandre, blir det vanskeligere å finne plass til å snakke rolig om politikk
q
Hallvard Notaker, historiker
selv et problem om den offentlige samtalen blir så betent at mange trekker seg unna, sier Notaker.
Dropper Facebook-venner
Selv hører han om kjenninger som dropper mange Facebookvenner fordi de ikke orker å se alt det negative.
– Samtidig har amerikansk offentlighet aldri vaert spesielt harmonisk, påpeker Notaker.
Han vil ikke peke på et bestemt vendepunkt som markerer starten på dagens sterke splittelse, men poengterer at det kan vaere flere.
– Er man opptatt av mediene, kan økningen i prateradio på 1990-tallet vaere tema. Er man opptatt av Trumps form for mobilisering og folkemøter, er Tea Party-bevegelsen viktig. Og under de politiske frontene ligger protestbevegelsene fra 1960-årene, sier han.
Tea Party-bevegelsen oppsto etter at Barack Obama ble valgt til president høsten 2008.
Kontrast til 2008
Notaker synes derimot stemningen den gangen står som en kontrast til håpløsheten mange føler nå.
– Mange trodde USA gikk inn i en ny tid med tro på politisk handling og fornyet optimisme, sier han.
Notaker ser at dette selvsagt først og fremst gjaldt demokrater, og på republikansk side var mange sinte. Men, påpeker Notaker, da ba den tapende presidentkandidat John McCain sine tilhengere la vaere å bue – også det i kontrast til dagens situasjon.
– Jeg tror ikke så mange så for seg det andre ytterpunktet som vi ser nå, sier han.
Amerikanerne forventer at presidenten deres forsøker å samle nasjonen og dempe konflikter, fremholder Notaker.
– Trump et symptom
– Dette gjør ikke Trump. I stedet skrur han opp volumet, sier Notaker.
– Mener du at presidenten dermed er et symptom på eller en årsak til polariseringen?
– Han er et symptom på den. Dette startet ikke med Trump. Samtidig er han verdens viktigste politiske enkeltaktør, og da har han påvirkningskraft, sier han
Også tidligere har flere undersøkelser vist at de politiske skillene i USA er blitt skarpere. Senest denne uken publiserte Public Religion Research Institute en undersøkelse som konkluderer med at partipolitisk polarisering preger Trump-epoken.
Heller ikke Jonathan Ladd tror splittelsen er av ny dato.
– Dette er en langsiktig trend i USA. Splittelsen var minst på 1950-, 1960- og 1970-tallet. Siden har den økt jevnt, mener han.
Få har tillit til politikere
Tall fra Gallup kan gi synspunktet hans en viss støtte. Meningsmålingsinstituttet har i flere tiår spurt folk om tillit til demokratiske institusjoner.
Tallene viser dalende oppslutning, ikke minst for kongressen, som det holdes valg til på tirsdag i neste uke. I 1973 hadde 42 prosent høy eller ganske høy tillit til USAs kongress. Nå må du spørre ti amerikanere for å finne én som stoler på disse nasjonale politikerne.