Studiespesialiserende burde avskaffes
Det er et samfunnsproblem at få mestrer et praktisk yrke.
I 1974 ble loven om videregående opplaering vedtatt, og studieforberedende og yrkesfag ble slått sammen til en og samme skole. Men skillet er der fortsatt. Studiespesialiserende gir teoretisk kunnskap som kan brukes til å søke videre studier, mens yrkesfag gir praktisk erfaring som bidrar til jobbmuligheter etter endt utdanningsløp.
Handler om å få muligheten
Opp gjennom årene har jeg beveget meg fra å ville bli sykepleier til et ønske om å bli patolog. Til slutt endte jeg opp med å studere til ingeniør i fornybar energi. Det var ikke gitt. Jeg har nemlig aldri koblet en elektrisk krets eller vurdert byggematerialer for energieffektivitet. Det fikk jeg aldri muligheten til, hverken på ungdomsskolen eller på studiespesialiserende.
Mange fullfører ikke påbegynt grad på universitet eller høyskoler. Det er et problem at ingen fag på studiespesialiserende er rettet inn mot den praktiske delen av en rekke yrker. Dette fører til at mange velger studier de ikke er helt sikre på hva går ut på. En avskaffelse av studiespesialisering til fordel for en linje med både teoretiske og praktiske fag vil bidra til at flere tidligere i utdanningsløpet kan velge sitt drømmeyrke.
Skaper forskjeller
At praktiske fag er forbeholdt yrkesfag, er også med på å bygge opp et skille mellom yrkesgrupper. Det er et samfunnsproblem når personer som ønsker å studere yrkesfag, blir frarådet det fordi de er for teoretisk smarte og har for høye karakterer. Det er skillelinjer som blir med til arbeidslivet og påvirker synet vårt på mennesker som har helt nødvendige jobber.
Når en person som har gjennomført fem år med teoretiske ingeniørstudier på universitetet, automatisk blir sett på som mer verdt og kompetent enn en fagarbeider som har 40 års erfaring med drift, vedlikehold og ombygging av maskiner, er det et sykdomstegn i arbeidslivet.
Tallinn og St. Petersburg med Kjell Dragnes