Rusmiljøet i Oslo vokser – stadig flere unge
For syvende året på rad vokser Oslos rusmiljø, og andelen unge er stigende. Uteseksjonen i Oslo kommune mener et mindre tilstede vaerende politi er noe av årsaken.
For syvende året på rad vokser Oslos rusmiljø.
En tynn, kortklipt jente sitter i sengen. Ansiktet er blekt. Øynene virker klare. Men det er ikke lenge siden kroppen hennes var livløs.
En blanding av sterke smertestillende og sovepiller ble for mye. Kroppen tålte rett og slett ikke mer.
– Det var ikke med vilje. Det var en ulykke.
Ida er bare 20 år gammel. Likevel vet hun hvordan det er å bo på gaten, og hvordan det kjennes når avhengigheten tar overhånd.
Nå er hun på Rusakuttmottaket på Aker sykehus etter å ha blitt fraktet mellom flere sykehus de siste dagene.
– Det oppsto komplikasjoner, forteller hun.
Det er tre måneder siden Ida (20) frivillig la seg inn til rusbehandling på Gaustad (seksjon for rus- og avhengighetsbehandling ung ved klinikk for psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus). Bak seg hadde hun utallige akuttinnleggelser etter at kroppen hadde kollapset etter for mye amfetamin og heroin. Planen var å få hjelp til å komme seg ut av et liv hun ikke lenger orket å leve.
Vold og trusler
Brugata midt i Oslo sentrum, onsdag ettermiddag. Solen skinner, og bussholdeplassen er full av mennesker som er på vei hjem fra jobb. Noen meter unna kjøpes det narkotika åpenlyst. Det er mange som er på jakt etter amfetamin, heroin eller tabletter. Dette er Oslos åpne rusmiljø.
Foruten i Brugata foregår det åpenlyst kjøp og salg av rusmidler i Storgata, på Vaterland og i Urtegata. Områdene i nedre del av Akerselva brukes for injisering. Politiet omtaler miljøene som beinharde, hvor ran, vold og trusler forekommer jevnlig.
En aktør som kjenner de åpne rusmiljøene godt, er Uteseksjonen i Oslo kommune. De driver oppsøkende virksomhet 365 dager i året, dag og kveld.
– Det er urovekkende at flere unge blir en del av Norges mest utsatte rusmiljø. Andelen unge er fortsatt lav, men antallet er stigende. I 2011 talte vi i snitt 5 personer under 25 år på telletidspunktene. I sommer har vi talt 13 personer på samme tidspunkt, sier Børge Erdal, som er leder for Uteseksjonen i Oslo kommune.
– Situasjonene er ofte veldig alvorlig for de unge som havner her. Vi har også sett en økning av mindreårige. Miljøet kan vaere hardt, og vold og trusler forekommer ofte. For de unge som blir en del av miljøene, kan veien tilbake til et normalt liv vaere lang, sier Børge Erdal.
I sommer har Uteseksjonen på telletidspunktene totalt registrert 119 personer i de åpne rusmiljøene. Det er en markant økning fra tidligere år (se grafikk).
Brutalt miljø
For Ida begynte det da hun var 15 år. Hasj fikk henne til å slappe av og rømme fra ting som var vanskelige hjemme. Som 17-åring fikk hun egen kommunal leilighet etter et kort opphold i en barnevernsinstitusjon. Leiligheten skulle vise seg å bli starten på en langt mer alvorlig ruskarriere.
– Det ble et sted hvor alle festet. Her ble jeg introdusert for hardere stoffer. Og jeg likte den fantas-
tiske følelsen det ga meg.
Det ble mye festing. Etter ett år ble det bestemt at Ida ikke var skikket til å ha egen leilighet. Hun fikk tilbud om rusbehandling, noe hun ikke ønsket.
– I en periode sov jeg på sofaen hos venner, men det var ofte at det ikke passet. Løsningen ble å kjøpe amfetamin. Da slapp jeg å sove, og da trengte jeg ingen sofa å sove på. Det var da jeg virkelig ble avhengig.
Derfra ble veien inn i byens åpne rusmiljøer kort.
– Jeg visste ikke hvor brutalt det kunne vaere. Det er vanskelig å stole på andre. Folk blir ranet, slått ned og utnyttet. Selv ble jeg voldtatt.
Syv år etter at Oslo startet et bredt anlagt samarbeid for å redusere de åpne rusmiljøene i byen, viser statistikken at utviklingen går feil vei. Antall personer i miljøene er mer enn tredoblet siden 2004.
Mellom 2011 og 2015 ble det innført et prøveprosjekt kalt Sentrumssamarbeidet. Det skulle redusere det åpenlyse salget og bruken av narkotika. Samarbeidet som nå er permanent, består av tett kontakt mellom politi, kommune og frivillige organisasjoner. Til tross for denne satsingen vokser de åpne rusmiljøene.
Uteseksjonen mener noe av forklaringen til veksten ligger i at politiet i langt mindre grad har en systematisk og jevnlig tilstedevaerelse som regulerer åpne russcener. Dette gjelder saerlig for Akerselva og Vaterland.
Byråd for eldre, helse og arbeid, Tone Tellevik Dahl (Ap) mener politiet må ta en god del av skylden.
– Erfaringer fra andre storbyer tilsier at man trenger kontinuerlig innsats fra flere aktører for å minske de åpne rusmiljøene. Et mindre tilstedevaerende politi er helt klart en medvirkende faktor til at de åpne rusmiljøene vokser.
Dahl sier at kommunen øker innsatsen for å forebygge rusmisbruk blant unge.
– Bydelene har fått midler til å bygge opp desentraliserte tiltak. Vi ønsker det skal vaere mulig å hente brukerutstyr, få feltpleie og sosiale tilbud der brukerne bor. Det vil redusere behovet for å dra inn til sentrum for å få denne type tjenester. Jeg mener også at frivillige bør vurdere sin konsentrasjon i sentrum.
Politiet: Vi er for lite til stede
Men byråden understreker at mye hviler på politiets innsats.
– Vi tar selvsagt kritikken. Vi er for lite til stede. Men det er et ressursproblem, og vi har hatt store utfordringer etter politireformen. Vi skal nå øke bemanningen på patruljeseksjonen for å kunne vaere mer til stede i de åpne rusmiljøene. Akkurat nå holder vi på med en plan for det. Vi har ikke glemt områdene, sier stasjonssjef Tore Soldal ved Sentrum politistasjon.
Tall fra politiet viser at det er blitt anmeldt langt faerre narkotikalovbrudd i Norge de siste årene. Dette settes i sammenheng med at politiproduksjonen har gått ned etter politireformen.
Tvang som en livslinje
Det er midten av oktober, og Ida er ikke lenger under behandling på Gaustad.
Nok en gang forsvinner Ida inn i et liv fullstendig dominert av rus.
Etter en stund griper ruskonsulenten hennes fra Nav inn.
– Da jeg ble funnet, var jeg avmagret og fullstendig ute å kjøre. Jeg tok alt jeg fant av dop. Blodårene ville til slutt ikke ta imot mer, og jeg hadde store verkebyller på kroppen etter infeksjoner.
Ida blir lagt inn på tvungen avrusning på Akershus sykehus. Hun kjemper først imot innleggelsen, men etter noen dager forstår hun at hjelpen kom på riktig tidspunkt.
– Jeg sjonglerte mellom liv og død på hospitset. Tvangsinnleggelsen ble en livslinje.
Jeg visste ikke hvor brutalt det kunne vaere. Det er vanskelig å stole på andre. Folk blir ranet, slått ned og utnyttet. Selv ble jeg voldtatt. q Ida (20)