Boken om borgerlønn er ingen sterk kandidat til Brageprisen

og Sven Egil Omdal er en bok om det merkelige fenomenet, som har tilhengere i alle politiske leirer, men likevel aldri har slått fullstendig gjennom.

De to journalistene, med bakgrunn i Stavanger Aftenblad, leverer en grundig gjennomgang av arbeidsmarkedet i en tid der automatisering og roboter kan skyve en rekke arbeidere ut i arbeidsløshet. Det er ikke til å komme forbi at til og med underbetalte transportarbeidere snart må hilse på sin nye robotkollega.

Samtidig uthules en del av de tradisjonelle arbeiderrettighetene, og den voksende «delingsøkonomien» gjør folk til mikroleverandører, mens storaktører som utvikler apper og nettplattformer som Uber og Airbnb, stikker av med gevinsten.

Latskap

De to forfatterne undersøker både høyre- og venstresidens argumenter. De intervjuer mange sentrale aktører som kjemper for borgerlønn av helt forskjellige grunner. Høyresiden liker ideen fordi det hindrer statlig innblanding. Man får bare penger, punktum, uten ytterligere krav om dokumentasjon og oppfølging og må forvalte midlene selv. Venstresiden liker ideen fordi konseptet styrker arbeidernes rettigheter og selvstendighet overfor utnyttende arbeidsgivere.

Spørsmålet er om vi alle blir late dersom vi «bare får penger». Hva skjer med arbeidsmoralen?

Bredt spekter av kilder

Her savner jeg at forfatterne går dypere ned i ideen om arbeid. Sentrale tenkere som Charles Taylor og Max Weber har undersøkt hvordan arbeid gjennom 1800-tallet blir stadig mer knyttet til identitet og selvrealisering.

Det er lite rom for større tanker i denne boken, og forfatterne henfaller noen steder til en litt irriterende journalistisk sjargong. Ordspill og kjappe vendinger er en del av språket, og flere tanker kunne utvikles ytterligere. Det blir litt for mange raske journalistiske poenger. Kildelisten bekrefter inntrykket: Den er full av nettsider og lenker til nyhetssaker.

Men stort sett gir boken interessante perspektiver på moderne arbeidsliv og en teknologisk revolusjon som vil angå oss alle i fremtiden. Sammen med Magnus Marsdals bok Frihetens mødre kan Borgelønn kaste lys over noen av arbeidslivets pilarer og utfordringer i dag. Den første er litteraert sett en bedre bok, og det ville vaere mer berettiget å nominere den til landets viktigste litteraturpris.