– Pe­ter­sons for­kla­rin­ger er uny­an­ser­te og for­enk­le­de

Vi­ten­skaps­kvin­ner kjen­ner seg ikke igjen i stjer­ne-pro­fes­so­rens på­stan­der om for­skjel­le­ne mel­lom kvin­ner og menn i Nor­ge.

Aftenposten - - Kultur - Thea Stor­øy El­nan

Et­ter at den ca­na­dis­ke psy­ko­logi­pro­fes­so­ren Jor­dan Pe­ter­son gjes­tet Nor­ge i slut­ten av ok­to­ber, ble det på nytt en stor de­batt om kvin­ner, menn og like­stil­ling. I Nor­ge, som er ver­dens mest like­stil­te land, blir kjønns­for­skjel­le­ne bare stør­re, for­klar­te pro­fes­so­ren fra sce­nen foran et full­satt Oslo Kon­sert­hus.

Han le­ner seg på forsk­nings­funn gjort over tid, som vi­ser en ty­de­lig tendens: Kvin­ner og menn i like­stil­te land med stor fri­het, vel­ger ofte kjønns­ty­pis­ke yr­ker (se fakta­boks).

Fe­no­me­net kal­les «The Gen­der-Equa­li­ty Pa­ra­dox».

Bio­lo­gis­ke trekk

Iføl­ge Pe­ter­son er for­kla­rin­gen at kvin­ner og menn har bio­lo­gis­ke trekk som gjør dem rus­tet til uli­ke ar­beids­opp­ga­ver.

– Jeg sy­nes det er trist når folk la­ger ste­reo­ty­per og pres­ser noe som er stort og kom­plekst, inn i su­per­po­pu­lis­tis­ke og enk­le for­kla­rin­ger. Sli­ke over­for­enk­le­de mo­del­ler er vel­dig lett å mis­bru­ke. Det er lett å ten­ke at det er det Jor­dan Pe­ter­son dri­ver med, sier bio­logi­pro­fes­sor An­ne Sverd­rupThyge­son.

Ufor­stå­en­de

Hun er pro­fes­sor i be­va­rings­bio­lo­gi ved NMBU og har fors­ket på in­sek­ter i man­ge år. Hun er en av tre na­tur­vi­ten­ska­pe­li­ge fors­ke­re som er blitt no­mi­nert til Brage­pri­sen i ka­te­go­ri­en po­pu­laer­vi­ten­skap i år for bo­ken In­sek­te­nes pla­net.

Dess­uten ble hun fre­dag den førs­te kvin­nen til å bli til­delt Kris­ti­ne Bonne­vie-pri­sen. Den fikk hun for sin for­mid­ling av bio­logi­fa­get.

An­ne Sverd­rup-Thyge­son stil­ler seg ufor­stå­en­de til å bru­ke bio­lo­gis­ke for­skjel­ler mel­lom menn og kvin­ner som forklaring på hvor­for noen ikke vel­ger en kar­rie­re i STEM-fa­ge­ne.

Kunn­ska­pen om hvor kom­plek­se men­nes­ker er, blir bare stør­re. For ek­sem­pel om at ge­ner kan skrus av og på gjen­nom hele li­vet, av­hen­gig av mil­jø­et rundt oss, for­kla­rer Sverd­rup-Thyge­son. Det be­tyr at men­nes­ker er mer flek­sib­le enn vi har an­tatt.

– Selv om det skul­le vise seg å va­ere gjen­nom­snitts­for­skjel­ler mel­lom kjøn­ne­ne, er det ikke sik­kert dis­se for­skjel­le­ne er så spen­nen­de. Spen­net in­nen­for hvert kjønn er enormt stort og vans­ke­lig å lage ste­reo­ty­pi­er av. Po­en­get må va­ere at hvert in­di­vid får an­er­kjen­nel­se og blir sett for den de er, en­ten man er han, hun el­ler hen, sier hun.

Hun fø­ler ikke at det at hun er kvin­ne, har på­vir­ket den na­tur­vi­ten­ska­pe­li­ge kar­rie­ren.

– Jeg er fan­tas­tisk hel­dig som le­ver i det­te år­hund­ret og ikke i det for­ri­ge. Ta Kris­ti­ne Bonne­vie, Nor­ges førs­te kvin­ne­li­ge bio­log. Selv fa­ren hen­nes men­te at kvin­ners plass var i hjem­met. Takk og lov for at jeg er fors­ker i Nor­ge.

Hun tror rolle­mo­del­ler og men­to­rer har mye å si for at fle­re kvin­ner skal ta plass i de na­tur­vi­ten­ska­pe­li­ge fa­ge­ne. Mann­li­ge så vel som kvin­ne­li­ge.

– In­sekts­forsk­ning er et manns­do­mi­nert felt in­nen­for bio­lo­gi­en in­ter­na­sjo­nalt, og det er i stor grad menn som har opp­ford­ret meg til å søke stil­ling el­ler gå vi­de­re i kar­rie­ren. Jeg har møtt unge kvin­ner som ten­ker at der­som de skal job­be i de tyng­re STEM-fa­ge­ne, så må de va­ere su­per­ge­ni­er. Sånn er det ikke. Man må job­be for å bli god.

– Kom­plekst sam­spill

Kat­ha­ri­na Vest­re er bio­kje­mi­ker ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo og har skre­vet bo­ken Det førs­te mys­te­ri­et, om hvor­dan men­nes­ket blir til i liv­mo­ren. Hun me­ner det er for­enk­let å se på kjønn som en to­delt ka­te­go­ri.

– Hvor­dan vi ut­vik­ler oss, av­hen­ger av et kom­plekst sam­spill mel­lom ge­ner, hor­mon­ak­ti­vi­tet og miljø. Det hol­der ikke å si at hvis du har x-kro­mo­so­mer, så er du mann, har du xx, er du kvin­ne. Et gen på y-kro­mo­so­met igang­set­ter pro­duk­sjo­nen av mann­li­ge kjønns­hor­mo­ner, men det kan va­ere stor va­ria­sjon i hvor­dan cel­le­ne

re­spon­de­rer på dis­se hor­mo­ne­ne, sier hun.

Sam­ti­dig tror hun men­nes­ker, i lik­het med and­re dyr, har med­fød­te egen­ska­per som påvirker ad­fer­den vår. Man­ge dyr har også kjønns­spe­si­fikk ad­ferd, men de må ikke for­hol­de seg til re­kla­me, TV-se­ri­er og uli­ke for­vent­nin­ger på sam­me måte som men­nes­ker.

– Hvis du for­tel­ler et barn at «du er gutt, så du bur­de like bi­ler og bli in­ge­ni­ør», blir det jo en selv­opp­fyl­len­de pro­fe­ti. En vik­tig grunn til at jeg ble in­ter­es­sert i na­tur­vi­ten­skap, var at fa­ren min all­tid har for­talt meg spen­nen­de ting om ver­dens­rom­met, dyr og plan­ter. Det had­de va­ert synd om han ald­ri gjor­de det for­di jeg var jen­te, sier Vest­re.

– Pe­ter­son er uny­an­sert

Hun har ald­ri opp­levd mot­stand i sitt fag­felt for­di hun er kvin­ne.

– Men jeg har lagt mer­ke til at det er en stor over­vekt av kvin­ner blant de yng­re fors­ker­ne, mens det er fle­re menn blant de eld­re.

Vest­re me­ner at Pe­ter­sons for­kla­rin­ger er uny­an­ser­te og grovt for­enk­le­de.

– Vi kan fin­ne sta­tis­tis­ke for­skjel­ler mel­lom kvin­ner og menn, men sam­ti­dig er det stor va­ria­sjon in­nen hver grup­pe. Selv om menn bio­lo­gisk sett er bed­re dis­po­nert for å få stør­re mus­kel­mas­se enn kvin­ner, vil jeg anta at de al­ler fles­te menn vil­le tapt en bok­se­kamp mot Ceci­lia Bra­ek­hus.

Stør­re for­skjel­ler

For fy­si­ker An­ja Røy­ne, for­fat­ter av bo­ken Men­nes­kets grunn­stof­fer, har menn all­tid va­ert i fler­tall i mil­jø­et rundt hen­ne. Både i ti­den som stu­dent på NMBU og som an­satt ved Fy­sisk in­sti­tutt ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo. Men hun har ald­ri følt seg som en pio­nér i et manns­mil­jø.

– Der­som det er blitt gjort et po­eng ut av at jeg er kvin­ne, har det va­ert po­si­tivt. Folk er gans­ke be­viss­te på kjønns­ba­lan­se.

Hun tror ikke det er noen grunn­leg­gen­de bio­lo­gis­ke for­skjel­ler som gjør at kjønn vel­ger ulikt. Et­ter hen­nes er­fa­ring er det mye stør­re for­skjel­ler mel­lom folk enn mel­lom kjønn.

– Å vel­ge fy­sikk er gjer­ne mer ak­tu­elt for fle­re menn enn kvin­ner, for­di de har fle­re rolle­mo­del­ler. Det er et be­ha­ge­lig, men også na­tur­lig valg å vel­ge en vei der du er blant man­ge. Men jeg hø­rer ofte at de kvin­ne­ne som vel­ger fy­sikk, også er blant de bes­te fors­ker­ne, sier Røy­ne.

Røy­ne me­ner det fine med den nors­ke ar­beids­mo­del­len er at folk kan ta de yr­kes­val­ge­ne de vil, uten å måt­te for­hol­de seg til bio­lo­gi. Hun for­tel­ler om en kol­le­ga i USA som måt­te skju­le at hun var gra­vid for ar­beids­gi­ve­ren slik at hun kun­ne ut­set­te å få spar­ken.

– Jeg fikk to barn mens jeg holdt på med dok­tor­gra­den og et tred­je da jeg var post. doc. Jeg fikk per­mi­sjon og støt­te på alle mu­li­ge må­ter.

FOTO: SIGNE DONS

Den ca­na­dis­ke psy­ko­logi­pro­fes­so­ren Jor­dan Pe­ter­son gjes­tet Nor­ge 24. ok­to­ber i år og skap­te på nytt en stor de­batt om kvin­ner, menn og like­stil­ling.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.