Trekk el­ler dø

[I lø­pet av høs­ten re­du­se­res an­tal­let med over 80 pro­sent]

Aftenposten - - Ute Jegerliv -

om de fles­te na­tur­fe­no­me­ner er de sto­re fugle­trek­ke­ne knyt­tet til års­ti­der. De fore­går om vår­en og om høs­ten, og de ek­sis­te­rer kun da, som et syn­lig tegn på at noe er i end­ring. I no­en kor­te uker sum­mer av­reise­plas­se­ne som fly­plass­ter­mi­na­ler på kon­ti­nen­tet. Før og etter er det som om hele opp­leg­get bare var en pus­sig drøm.

Fug­le­ne trek­ker for­di de kan. De har vin­ger, de kan for­flyt­te seg ras­ke­re og mer energi­øko­no­misk enn no­en and­re skap­nin­ger. Og de flyk­ter ikke fra kul­den, som man­ge tror, de drar bare til et sted der til­gan­gen på mat er stør­re. No­en krys­ser ver­dens­hav og kon­ti­nen­ter, and­re bare no­en fyl­kes­gren­ser.

Det er på­vist over 450 fugle­ar­ter i Nor­ge. In­gen kjen­ner det to­ta­le an­tal­let fugler, men det an­tas at mer enn 80 pro­sent av dem for­la­ter lan­det om vin­te­ren. Men no­en blir va­eren­de,

Sfor ek­sem­pel blå­mei­sen på bil­det. Stand­fug­le­ne er ikke ut­styrt med det sam­me trekk­instink­tet, og siden de sjel­den flyr langt, har de ofte but­te­re vin­ger og tyng­re krop­per. De er i det hele tatt dår­li­ge­re fly­ve­re. Mei­se­ne, for ek­sem­pel, er stort sett frø­spi­se­re og har til­gang på mat i Nor­ge hele året. Men vin­te­ren kan va­ere nåde­løs, og et stort an­tall dør før vår­en kom­mer. Det sam­me gjel­der trekk­fug­le­ne, som rik­tig­nok har til­gang på ri­ke­lig med mat hvis de kom­mer frem til ste­det der de skal over­vin­tre, men som alt­så må kom­me frem, noe som er enk­le­re sagt enn gjort.

Kon­klu­sjon: Det er hardt å va­ere fugl, en­ten du drar el­ler blir.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.