Herre­gud, så klein hun Gunn­hild er, skrev man­ge. Herre­gud, det der er meg, tenk­te jeg.

Aftenposten - - Kultur& ideer - Kom­men­tar å Sel­ma Moren (22) prak­sis­vi­kar i de­batt­re­dak­sjo­nen

Lov­leg, en av man­ge NRK-se­ri­er for ung­dom etter suk­ses­sen SKAM, har kan­skje gått litt un­der ra­da­ren. I alle fall hvis man skal sam­men­lig­ne med den po­pu­la­ere for­gjen­ge­ren.

Men hvis vi skal la Lov­leg få va­ere sitt eget uni­vers, noe jeg me­ner se­ri­en ab­so­lutt for­tje­ner, sy­nes jeg vi skal snak­ke litt om ho­ved­ka­rak­te­ren Gunn­hild. Og hvor­for jeg og man­ge and­re ble truf­fet så hardt i ma­gen av hen­ne.

Lov­leg føl­ger Gunn­hild idet hun flyt­ter hjemme­fra til hy­bel på San­da­ne for å be­gyn­ne på ung­doms­sko­len. Hun har pa­nik­k­an­fall uten å vite det selv, har nes­ten in­gen ven­ner og le­ter etter et sted å høre til.

So­si­alt klø­ne­te Gunn­hild er ikke like kul som No­ora, el­ler like fin på hå­ret som Eva. Hun er klø­ne­te, sår­bar, men også handle­kraf­tig. Hun er en re­pre­sen­tant for alle oss som ikke fikk det helt til på vi­dere­gå­en­de, men prøv­de li­ke­vel. Så godt vi kun­ne.

Jeg ble hek­ta på Lov­leg med en gang. Se­ri­en er fan­tas­tisk vak­ker vi­su­elt. Mor­som, fin og al­vor­lig på én gang. Jeg fulg­te iv­rig med på kom­men­ta­re­ne un­der hver vi­deo som ble pos­tet på den SKAM-lig­nen­de nett­si­den.

«Herre­gud, så klein hun Gunn­hild er», skrev man­ge. «Herre­gud, det der er meg», tenk­te jeg.

Ek­te I en epi­so­de må Gunn­hild gå fra en fest for­di hun sli­ter med å pus­te.

En av ven­ne­ne fra kol­lek­ti­vet føl­ger etter hen­ne. Han sier han hel­ler ikke li­ker fes­ter så godt. «At alle lik­som skif­ter fjes.» Gunn­hild ler. «Jeg skul­le gjer­ne ha skif­ta fjes. Jeg er så lei av å va­ere hun der, lik­som.»

Jeg er så glad for at ung­dom får se en upo­lert ka­rak­ter som Gunn­hild. En som ikke all­tid rea­ge­rer som hun bur­de, som gjør feil, som gjør så tei­te ting at du skri­ker til TV-en at hun må la va­ere.

Som er håp­løs til å flør­te. Som sav­ner ek­sen sin, selv om han bare var slem og teit, og hun vet det. Som er en­som og venne­løs til ti­der. Som sårt øns­ker å høre til. Som ikke gjør det.

For når No­ora har sine helte­øye­blikk med den knall­røde le­be­stif­ten og vin­den i hå­ret og ikke minst Wil­liam, sit­ter Gunn­hild ale­ne på kjøk­ke­net i kol­lek­ti­vet. Og sånn er det for man­ge. Vi er man­ge som fø­ler oss ale­ne og rare. Som gjør feil. Som ret­ter dem opp igjen.

Lov­leg fan­ger es­sen­sen av hvor­dan det er å va­ere ung for man­ge. For meg. Tu­sen takk, NRK! Takk for at dere ga oss Gunn­hild.

«Lov­leg» føl­ger Gunn­hild idet hun flyt­ter hjemme­fra til hy­bel på San­da­ne for å be­gyn­ne på ung­doms­sko­len.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.