Han kan ikke stole på
Eritreeren Habtom Weldu Habtezghi stoler ikke på eritreiske tolker. Dersom han trenger tolk for å gjøre seg forstått, håndplukker han dem. Han vil ikke risikere å bli angitt eller manipulert.
Agderposten intervjuet eritreeren Habtom Weldu Habtezghi om angivervirksomhet og overvåking i lokalmiljøet i Grimstad til en reportasje som nylig sto i Agderposten. Vi ble i forkant av intervjuet enige om at det var viktig med en tolk, slik at han ble gjengitt så riktig som mulig.
Da Agderposten sa seg villig til å skaffe til veie en godkjent tolk, takket Habtom Weldu Habtezghi høflig nei. Begrunnelsen var at han ikke stolte på tolker. Han forteller at han flere ganger har erfart at tolker manipulerer oversettingen og prøver å påvirke når han snakker om det eritreiske regimet.
Forsøkte å påvirke
– Jeg har selv erfart at en tolk som var med meg på en helsestasjon forsøkte å påvirke samtalen i stedet for å opptre nøytralt og objektivt. Helsepersonellet ville vite hvordan jeg var påført skader. Da jeg begynte å redegjøre for hvordan dette var skjedd i forbindelsene med behandlingen regimet i Eritrea ga meg, grep tolken inn på vårt språk og fortalte meg at jeg ikke måtte snakke slik om mitt eget land. Jeg ble fortalt at mine uttalelser kunne bli oppfattet som kritikk av regimet jeg hadde flyktet fra og som også tolken kom fra.
Han følte situasjonen som så ubehagelig at han så seg nødt til å avbryte konsultasjonen.
Habtom Weldu Habtezghis frykt for å bli manipulert av eritreiske tolker førte til at Agderposten måtte reise ut av fylket til en tolk som eritreeren bosatt i Grimstad hadde tillit til ville speile intervjuet vårt på en riktig måte.
Forstår frykten for tolker
Eritreeren Abdulkar Shifa, som bodde sine første år som flyktning på forskjellige steder i Aust-Agder, har vaert tolk i Oslo i mange år. Han sier til Agderposten
at han forstår Habtom Weldu Habtezghis frykt for å bli manipulert av tolker. Han har sett denne frykten selv.
– Eritreere er redde for å bli angitt og manipulert. De er jo svaert sårbare. Jeg forstår at asylsøkere fra Eritrea er redde for tolker etter det de har opplevd i landet de flyktet fra. De frykter for represalier overfor familien dersom tolkene er angivere og rapporterer dem, sier Shifa.
Florentina Grama, juridisk rådgiver i NOAS med Eritrea som spesialområde, sier at svaert mange eritreere er veldig skeptisk til tolker.
– De fleste eritreere snakker ikke i asylintervjuer dersom de ikke blir spurt. I asylprosessen må de hele tiden spørres om det meste for at myndighetene skal få frem informasjon. I en slik situasjon vet de jo ikke hvem tolkene er og om de kan stole på dem. Men mange eritreere er jo skeptiske til myndigheter spesielt, også norske myndigheter, sier Florentina Grama.
Avdelingsdirektør Hanne Jendal i Utlendingsdirektoratet (UDI) sier til Agderposten at hennes direktorat gjennom både eritreiske asylsøkere og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er kjent med at eritreiske myndigheter spionerer på asylsøkere i Norge.
- Vi stiller strenge etiske og faglige krav til våre tolker. I tillegg har en asylsøker mulighet til å levere skriftlig informasjon til UDI i etterkant hvor vedkommende får mistanke til tolken i selve intervjuet.
Er tolker blitt fjernet for å lekke informasjon fra tolkesamtaler?
- Vi kjenner ikke til at tolker er tiltalt eller etterforsket for flyktningspionasje, sier hun.