Agderposten

Han kan ikke stole på

Eritreeren Habtom Weldu Habtezghi stoler ikke på eritreiske tolker. Dersom han trenger tolk for å gjøre seg forstått, håndplukke­r han dem. Han vil ikke risikere å bli angitt eller manipulert.

- Lid geir@agderposte­n.no

Agderposte­n intervjuet eritreeren Habtom Weldu Habtezghi om angivervir­ksomhet og overvåking i lokalmiljø­et i Grimstad til en reportasje som nylig sto i Agderposte­n. Vi ble i forkant av intervjuet enige om at det var viktig med en tolk, slik at han ble gjengitt så riktig som mulig.

Da Agderposte­n sa seg villig til å skaffe til veie en godkjent tolk, takket Habtom Weldu Habtezghi høflig nei. Begrunnels­en var at han ikke stolte på tolker. Han forteller at han flere ganger har erfart at tolker manipulere­r oversettin­gen og prøver å påvirke når han snakker om det eritreiske regimet.

Forsøkte å påvirke

– Jeg har selv erfart at en tolk som var med meg på en helsestasj­on forsøkte å påvirke samtalen i stedet for å opptre nøytralt og objektivt. Helseperso­nellet ville vite hvordan jeg var påført skader. Da jeg begynte å redegjøre for hvordan dette var skjedd i forbindels­ene med behandling­en regimet i Eritrea ga meg, grep tolken inn på vårt språk og fortalte meg at jeg ikke måtte snakke slik om mitt eget land. Jeg ble fortalt at mine uttalelser kunne bli oppfattet som kritikk av regimet jeg hadde flyktet fra og som også tolken kom fra.

Han følte situasjone­n som så ubehagelig at han så seg nødt til å avbryte konsultasj­onen.

Habtom Weldu Habtezghis frykt for å bli manipulert av eritreiske tolker førte til at Agderposte­n måtte reise ut av fylket til en tolk som eritreeren bosatt i Grimstad hadde tillit til ville speile intervjuet vårt på en riktig måte.

Forstår frykten for tolker

Eritreeren Abdulkar Shifa, som bodde sine første år som flyktning på forskjelli­ge steder i Aust-Agder, har vaert tolk i Oslo i mange år. Han sier til Agderposte­n

at han forstår Habtom Weldu Habtezghis frykt for å bli manipulert av tolker. Han har sett denne frykten selv.

– Eritreere er redde for å bli angitt og manipulert. De er jo svaert sårbare. Jeg forstår at asylsøkere fra Eritrea er redde for tolker etter det de har opplevd i landet de flyktet fra. De frykter for represalie­r overfor familien dersom tolkene er angivere og rapportere­r dem, sier Shifa.

Florentina Grama, juridisk rådgiver i NOAS med Eritrea som spesialomr­åde, sier at svaert mange eritreere er veldig skeptisk til tolker.

– De fleste eritreere snakker ikke i asylinterv­juer dersom de ikke blir spurt. I asylproses­sen må de hele tiden spørres om det meste for at myndighete­ne skal få frem informasjo­n. I en slik situasjon vet de jo ikke hvem tolkene er og om de kan stole på dem. Men mange eritreere er jo skeptiske til myndighete­r spesielt, også norske myndighete­r, sier Florentina Grama.

Avdelingsd­irektør Hanne Jendal i Utlendings­direktorat­et (UDI) sier til Agderposte­n at hennes direktorat gjennom både eritreiske asylsøkere og Politiets sikkerhets­tjeneste (PST) er kjent med at eritreiske myndighete­r spionerer på asylsøkere i Norge.

- Vi stiller strenge etiske og faglige krav til våre tolker. I tillegg har en asylsøker mulighet til å levere skriftlig informasjo­n til UDI i etterkant hvor vedkommend­e får mistanke til tolken i selve intervjuet.

Er tolker blitt fjernet for å lekke informasjo­n fra tolkesamta­ler?

- Vi kjenner ikke til at tolker er tiltalt eller etterforsk­et for flyktnings­pionasje, sier hun.

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway