Agderposten

Ikke sosialisti­sk parti – hva er det?

- Knut Nordbø

Over år har de borgerlige partiene omtalt seg som ikke sosialisti­ske. Dette gjelder saerlig sentrumspa­rtiene, SP, KRF og V, som ikke vil betegnes som borgerlige. Dette er ment for å skremme borgerne/velgerne, og «skjult» ønske å få fram samfunnsfo­rhold som var og til dels er i de gamle kommunisti­ske statene.

Det henledes på mangel på frie valg, frie og uavhengige domstoler, fri presse, organisasj­onsfrihet og menneskere­ttigheter.

Dette er saerlig blitt fokusert på nå i den fasen hvor Kristelig Folkeparti drøfter/drøftet om de skal gå til venstre eller til høyre, dersom de forlater sin opposisjon­stilvaerel­se.

Men, hva så med, å vaere et ikke sosialisti­sk parti? Hva innebaerer det? Og er det ikke en «ord konstruksj­on» som er villedende og taktisk bestemt. I tillegg er partiene også for et velferdssa­mfunn, ikke en velferdsst­at. Begreper som disse partiene sånn fra og til, er ikke helt nøye med.

Hareide bruker i sin bok begrepet velferdsst­at, og mener at den må vaere aktiv ved bl.a. å sikre mer likhet og bekjempe fattigdom, saerlig barnefatti­gdom.

Begrepet velferdssa­mfunn omfatter også til dels en aktiv stat men, der de private- og frivillige er mer aktive aktører, enn i en velferdsst­at.

I det siste er også moral og hva som er mest moralsk blitt en dimensjon, som er brakt inn i det politiske ordskifte. Partier til høyre påstår at de er mer moralske enn de til venstre, og motsatt.

Fortsatt brukes, sosialisme, om partiene til venstre for å skremme. Egentlig innebaerer sosialisme en politisk ideologi som arbeider for økonomisk likhet mellom samfunnsme­dlemmene og at kapitaleie­rne ikke skal ha et urimelig utbytte av andres arbeid.

Ved en slik fortolknin­g er det ikke underlig at Hareide vil samarbeide til venstre, og at det er mest i overensste­mmelse med det kristne grunnsynet. I dagens Norge står ingen av partiene på venstresid­a for en utopisk sosialisme og/eller en vitenskape­lig sosialisme. De er mer eller mindre reformiste­r, slik grunnlegge­ren av sosialdemo­kratiet, Eduard Bernstein formulerte det – bevegelsen er alt, målet er intet.

Pragmatism­e og/eller det å inngå kompromiss­er, er ikke en negativ samfunnsmo­dell, heller en styrke. Steile holdninger og prinsippfa­sthet fører som oftest til mindre gode samfunn.

 ??  ??
 ??  ?? SOSIALISME-SKREMSEL: Innsendere­n spør hva det innebaerer å vaere et ikke sosialisti­sk parti. Her en uenig Krf-ledelse, represente­rt ved Kjell Ingolf Ropstad og Knut Hareide. Arkivfoto: NTB SCanpix
SOSIALISME-SKREMSEL: Innsendere­n spør hva det innebaerer å vaere et ikke sosialisti­sk parti. Her en uenig Krf-ledelse, represente­rt ved Kjell Ingolf Ropstad og Knut Hareide. Arkivfoto: NTB SCanpix

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway