«Et nettverk av agenter og informanter»
landet. Et viktig bakteppe å løfte opp informasjonen som kommer frem i dagens reportasje i Agderposten mot, kan vaere de informasjonene som utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon, mer kjent som Landinfo, kan bidra med. Rapportene herfra er basert på informasjon både fra offentlige og ikke offentlige kilder. I en rapport som Landinfo utarbeidet om eritreeres politisk aktivitet i eksil her i landet for noen år siden, går det frem at arbeidet til reformbevegelser og politiske opposisjonspartier blir sett på som et svik av eritreiske myndigheter og de ideene som det statsbaerende partiet er tuftet på. Ja, det oppfattes rett og slett som upatriotisk og illojalt.
Den hemmelige overvåkingen. Den korte rapporten «Eritrea: Politisk aktivitet i eksil» kan oppfattes som brutal lesning. Her går det frem at kontrollen, oversikten og innflytelsen over eritreere i eksil fra eritreiske myndigheter er massiv og når inn til eritreere i alle verdenshjørner. Agderpostens reportasjer den siste tiden har eksponert at dette også gjelder Norge og Sørlandet. Landinfos rapport gjør noen harde omdreininger i tillegg. Den forteller at eritreiske myndigheter, gjennom massebevegelsene som har organisert eritreerne i eksil siden 1970-tallet, har bygget opp et omfattende nettverk av myndighetsvennlige informanter som først og fremst motiveres av en sterk tilhørighet til det statsbaerende og eneste lovlige partiet og ideologien som var knyttet til frigjøringskampen. Den statlige rapporten, som er laget for å sette beslutningstagere i Norge i stand til å fatte avgjørelser på bakgrunn av faktabasert informasjon, bringer inn Eritrea-eksperten Günter Schröder. Han sier at de statlige eritreiske sikkerhetstjenestene har intensivert sin hemmelige overvåking av alle eritreere i utlandet i betydelig grad etter 2001.
Agenter og informanter. Han siteres videre slik: «Således kan man gå ut fra at det finnes et tett globalt nettverk av agenter og informanter som skal dokumentere og rapportere om alle opposisjonelle aktiviteter i utlandet, uansett hvor ubetydelige aktivitetene måtte vaere» Disse informasjonene har tangeringspunkter til opplysningene og erfaringene som kommer frem i dagens reportasje i Agderposten, men også i flere av de andre reportasjene i avisens serie om flyktningspionasje i de eritreiske diasporamiljøene på Sørlandet. Mye tyder derfor på at reportasjene i Agderposten konkretiserer, anskueliggjør og eksemplifiserer opplysninger som norske myndigheter er klar over. Et annet spørsmål er hvor bevisste sentrale beslutningstagere er på realitetene i denne informasjonen. ▶Geir