Men dette er neppe vinneroppskriften. Bare sakene kan redde KrF
Så gikk det som ventet, etter at delegatene etter de siste årsmøtene var talt opp: Kristelig Folkepartis landsmøte valgte blått. Men det ble vaert spennende også i innspurten. Etter et svaert dramatisk og følelsesladet landsmøte - som ble en dramatisk finale på noen spennende uker vi ikke har sett maken til i norsk politikk - var avgjørelsen tatt med 98 mot 90 stemmer på landsmøtet fredag. Dermed skal KrF nå gå i forhandlinger med Høyre, Frp og Venstre med sikte på å gå inn i regjeringen. Hareide av som leder - etter hvert, og grunnen er beredd for at en ung mann fra Evje etter hvert kan aksles som ny partileder.
Selv om vi noterer at KrF har begått et aldri så lite løftebrudd ved likevel å ville gå i regjering med Frp, mener vi det hadde vaert en langt større utfordring å felle en statsminister de foran valget for et drøyt år siden lovet at de ville støtte.
det er her den store demokratiske utfordringen lå for partilederens forslag til nytt retningsvalg. Vi er enig med kritikerne både i og utenfor KrF som mener det ville vaere et svik mot velgerne som stemte på det de trodde var et kristenkonservativt parti som støttet Erna Solberg som landets statsminister. Skulle partiet foreta et sideskifte i norsk politikk, burde de fulgt Senterpartiets eksempel: De gjorde dette i god tid foran stortingsvalget i 2005.
det var flere demokratiske utfordringer ved fredagens ekstraordinaere landsmøte: Ved å vedta skriftlig, risikererte man at delegater som plutselig skiftet side, i all hemmelighet kunne sørge for å velte landets regjering. Helt uten at noen visste hva som lå til grunn. Et helt utålelig utfall etter den møysommelige prosessen og all vektleggingen av representativitet i delegasjonene til landsmøtet. Nå gikk det ikke slik. Gudskjelov vil vi si, for å bruke et uttrykk som ligger partiet naer.
vi tror ikke fredagens landsmøtevedtak om å søke regjeringsdeltakelse, i seg selv er oppskriften på å redde KrF som landsdekkende parti – eller sørge for at de ikke havner under sperregrensen ved neste valg - som den rekordlave oppslutningen på bare 3 prosent på meningsmålingen sist uke ga et signal om. Vi tror det er politiske saker, og eierskap til disse, som er det eneste som kan sørge for at Kristelig Folkeparti på sikt vil få en oppslutning som setter dem i stand til å spille en rolle i norsk rikspolitikk. Venstres oppslutning på den nevtnte meningsmåling sist uke, tyder heller ikke på at regjeringsdeltakelse er alt som skal til. Etter trekvart år i regjering, får Venstre en oppslutning solid under sperregrensen.
til Sverige! kan vaere en betimelig oppfordring. I vårt naboland led KrFs søsterparti Kristdemokraterna lenge samme skjebne som KrF. Deres toppnotering på 11,8 prosent ved 1998-valget, kom året etter at KrF fikk sitt historisk beste valg med 13,7. Men siden har det gått jevnt nedoverbakke for begge. Etter å ha ligget under sperregrensen i flere målinger de siste par årene, havnet Kristdemokratene ved høstens valg i Sverige å klatre på ny til betryggende 6,4 prosent. Dette mye takket vaere at partiet under sin nye, unge (og «norske») leder Ebba Busch Thor har lyktes å ta eierskap og skaffe seg oppmerksomhet på konkrete, politiske saker.
resultatet i fredagens spennende finale, er det klart at Knut Arild Hareide går av som partileder - etter hvert. Ved sin innsats de siste fem ukene har en ung mann fra Evje markert seg så sterkt at han vil vaere den naturlige arvtaker til KrF-tronen. Og til de som mener at Kjell Ingolf Ropstad (33) er for ung til å bli ny partileder: Bjørnar Moxnes var 31 år da han ble leder i partiet Rødt i 2012, og skal ha mye av aeren for fremgangen partiet har opplevd siden. Audun Lysbakken var 35 da han samme år overtok et skadeskutt SV, og har siden ledet partiet i solid vekst. Trygve Slagsvold var 36 da han i 2014 ble leder i Senterpartiet. Og for å se til KrFs svenske søsterparti: Vedum Ebba Busch Thor er to år yngre enn Ropstad, og var faktisk bare 28 da hun ble valgt til ny partileder i 2015.
▶Ropstad har han ved sin abortinvitt til Høyre, allerede markert at han skjønner hva som må til. Om det holder, gjenstår fortsatt å se. Aller først må de klare å samle et dypt splittet parti. Bare det er en svaert krevende oppgave.