Kja­ere Per: Hvem skal nå hol­de oss i øre­ne?

Altaposten - - Debatt - Av Han­ne Lar­sen

Per Fu­gel­li er død og selv om jeg skjøn­te at bud­ska­pet var rett rundt hjør­net, så var det trist å høre li­ke­vel. Jeg tenk­te på Per un­der en blå­ba­er­tur bare da­ger før han døde. Da jeg gikk rundt og fun­der­te på li­vet og om når jeg kjen­ner meg som mest lyk­ke­lig. Øye­blik­ke­ne der bar­na slår ar­me­ne rundt hal­sen min og plan­ter ver­dens har­des­te kyss på kin­net med or­de­ne «Jeg els­ker deg mam­ma», er opp­lag­te. Der­nest kom­mer tu­re­ne ut. Ut i guds frie na­tur. Det tren­ger ikke va­ere mer enn en god halv­time, der jeg kjen­ner den fris­ke luf­ta i an­sik­tet, reg­net som dryp­per i hå­ret og øde­leg­ger svei­sen, el­ler luk­ta av furu­skog i nese­bo­re­ne.

Per Fu­gel­li snak­ket mye om li­vets enk­le gle­der og han hyl­let fol­ket i nord, som han men­te ev­ner å set­te pris på de små gle­de­ne. Selv had­de han ved fle­re an­led­nin­ger i sine yng­re da­ger bodd i Nord-nor­ge, blant an­net i Por­san­ger, som dis­trikts­lege. Og han men­te be­stemt at det røf­fe kli­ma­et, kri­gen og eva­ku­e­rin­ga had­de gjort oss til noen usnob­be­te hard­hau­ser. Selv var han en usnob­bet, fritta­len­de, men frem­for alt med­men­nes­ke­lig vest­len­ding. Jeg snak­ket med han på te­le­fon for halv­an­net år si­den, rett før han skul­le kom­me til Al­ta i an­led­ning Borea­lis vin­ter­fes­ti­val. Ald­ri har jeg kjent meg så na­ert et men­nes­ke over te­le­fon som un­der den sam­ta­len. Var­men, venn­lig­he­ten, hu­mo­ren og klok­ska­pen kom tvers gjen­nom lin­ja og jeg had­de bare lyst å snak­ke med han i ti­mes­vis. Vi had­de en utro­lig ko­se­lig stund på te­le­fo­nen, og jeg føl­te at hel­ler ikke han had­de lyst å leg­ge på rø­ret. Han vir­ket som om han had­de all ver­dens tid. Hvil­ket han jo ikke had­de.

På det tids­punk­tet had­de Fu­gel­li al­le­re­de gjen­nom­gått fem ope­ra­sjo­ner som ledd i å ku­re­re kreft­syk­dom­men. Le­gen og pro­fes­so­ren fra Ja­eren viss­te at han lev­de på lånt tid, men li­ke­vel had­de han in­gen pla­ner om å leg­ge seg ned og trek­ke for rulle­gar­di­na. Syke, sva­ke, rus­mis­bru­ke­re, røy­ke­re og and­re som ikke står sa­er­lig høyt på stor­sam­fun­nets rang­sti­ge, stod desto høy­ere på Fu­gel­lis. Han bent ut els­ket det uper­fek­te men­nes­ket og har fle­re gan­ger sagt at vi al­le er med­født feil­vare. Han har bedt oss om å gi mer fan og om å slut­te å jak­te på det så­kalt per­fek­te li­vet. I et in­ter­vju med Af­ten­pos­ten 23. ok­to­ber 2015 sa Fu­gel­li blant an­net: «I dag kre­ver ar­beids­gi­ve­re at med­ar­bei­der­ne skal va­ere en klo­ning av Su­per­mann. Al­le vil­le fått et bed­re liv og et bed­re sam­funn hvis vi stop­pet kjef­ten på dem som ro­per høy­ere, for­te­re, ras­ke­re. Dem som me­ner men­nes­ket skal va­ere et glans­bil­de uten flek­ker og feil».

Fu­gel­li fron­tet pa­si­en­te­nes ret­tig­he­ter og før han ble al­vor­lig syk del­tok han i man­ge helse­de­bat­ter både på TV og i avis­kro­nik­ker. Et­ter at kref­ten slo til for fullt og Fu­gel­li hav­net på syke­hus, fikk han selv opp­le­ve det han men­te var et uper­son­lig helse­ve­sen. Der han som al­vor­lig kreft­syk måt­te for­hol­de seg til en rek­ke le­ger. Fak­tisk 37 styk­ker. Kun unn­taks­vis fikk han snak­ke med den sam­me le­gen to el­ler tre gan­ger. Han lan­ser­te der­med be­gre­pet «en­gangs­le­gen», som før­te til at helse­mi­nis­ter Bent Høie har la­get nye reg­ler som sier at al­vor­lig syke pa­si­en­ter skal ha èn fast kon­takt­lege.

Da Fu­gel­li ble syk be­gyn­te han å snak­ke om dø­den og med det brøt han et av de størs­te ta­bu­ene vi står over­for. Jeg tror man­ge kjen­te trøst og styr­ke i møte med Per Fu­gel­lis åpen­het. De fles­te av oss er vel red­de for dø­den og om det som ven­ter oss på den and­re si­den. For min egen del kjen­nes det i dag ikke fullt så skum­melt, når jeg vet at Per er der. Og når vi mø­tes skal han få den klem­men jeg ald­ri fikk gitt han mens han lev­de. Min be­kym­ring nå er hvem som skal hol­de oss i øre­ne når grå­dig­he­ten, ego­is­men og ky­nis­men tar over­hånd. Uan­sett Per: Takk for at du har gjort Nor­ge var­me­re. Måt­te il­den bren­ne len­ge.

Alta­va­e­rin­ge­nes rett

MEDMENNESKET: Sam­funns­de­bat­tan­ten og le­gen Per Fu­gel­li er død. Her er han un­der et be­søk på Si­sa i Al­ta for to år si­den. Fu­gel­li els­ket men­nes­ker, og de els­ket han. (Foto: Ar­ne Hau­ge)

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.