Jeg er gans­ke stolt av meg sjøl

Et­ter to hjerne­slag kun­ne An­ne Gre­te endt opp som full­sten­dig hjelpe­tren­gen­de.

Altaposten - - Reportasje -

– Nå kla­rer jeg alt sjøl. Unn­tatt å du­sje meg. Men det kom­mer, strå­ler slag­ram­me­de An­ne Gre­te Skjeb­stad. 55-årin­gen er i full gang med å ta til­ba­ke re­gi­en i sitt eget liv. Godt hjul­pet av jen­te­ne i Al­ta kom­mu­nes Hver­dags­re­ha­bi­li­te­rings-team.

– Dem er helt fan­tas­tis­ke. Uten dem had­de jeg ikke va­ert her jeg er i dag, sier An­ne Gre­te og smi­ler mot fy­sio­te­ra­peut Met­te Ha­et­ta, ergo­te­ra­peut An­ne -Ma­rie Qvar­me Oks­a­vik og syke­plei­er May- Liss Berg, som ut­gjør det tverr­fag­li­ge team­et.

– Det­te er din for­tje­nes­te An­ne Gre­te. Det er du som har satt må­le­ne og det er du som har gjort job­ben. Vi har bare til­rette­lagt for at du skal kun­ne greie det, sier hjel­pe-trio­en sam­stemt.

Ko­ma i syv uker

An­ne Gre­te Skjeb­stad har i re­la­tivt ung al­der opp­levd ma­re­rit­tet ved å bli ram­met av ikke mind­re enn to hjerne­blød­nin­ger, el­ler slag, som man sier. Det førs­te i 2014 og det sis­te i 2015. Den gang job­bet hun som saks­be­hand­ler i NAV og bod­de i Man­dal. På vei hjem til Al­ta for å be­sø­ke sin gam­le mor dei­ser An­ne Gre­te rett i bak­ken in­ne på fly­plas­sen.

– Hel­dig­vis stod am­bu­lanse­he­li­kop­te­ret sta­sjo­nert der, sier An­ne Gre­te som ble frak­tet rett til syke­hu­set i Kris­tian­sand, og der­et­ter vi­de­re til Riks­hos­pi­ta­let.

– Der lå jeg i ko­ma i syv uker.

An­ne Gre­te bru­ker be­gre­pet «grønn­sak» for å be­skri­ve til­stan­den hun var i da hun våk­net. Krop­pen lyst­ret ikke og hun fikk ikke frem en lyd. Langt mind­re et for­ståe­lig ord. – Det var gru­somt. Jeg vil­le pra­te, men or­de­ne ble sit­ten­de fast, for­tel­ler hun, mens hun går til kjøle­ska­pet i lei­lig­he­ten sin på Kron­stad, kun støt­tet av en rul­la­tor.

Hver­dags­re­ha­bi­li­te­ring

Hver­dags­re­ha­bi­li­te­ring er et til­bud om tids­be­gren­set in­ten­siv hver­dags­tre­ning, til­rette­leg­ging og støt­te for mest­ring av dag­li­ge ak­ti­vi­te­ter for hjemme­bo­en­de som har fått end­ret hjelpe­be­hov el­ler står i fare for økt hjelpe­be­hov.

Tje­nes­ten gis av et team satt sam­men av ergo­te­ra­peut, fy­sio­te­ra­peut, syke­plei­er og hjem­me­tre­ne­re. Til­bu­det be­står av en sam­ta­le der bru­ke­rens mål og øns­ker ift mest­ring av egen hver­dag kart­leg­ges. På bak­grunn av den­ne sam­ta­len ut­ar­bei­des en ak­ti­vi­tets/ tre­nings­plan. Team­et føl­ger opp bru­ker dag­lig i en tids­be­gren­set pe­rio­de.

Til­bu­det skal hjel­pe bru­ker­ne til å få økt evne til å mest­re dag­li­ge ak­ti­vi­te­ter i hver­da­gen. Som ek­sem­pel­vis per­son­lig stell, mat­stell, gå til pos­ten, gå i trapp, gå bed­re i trapp, bed­re ba­lan­se, kle på seg selv, stå opp av seng, bru­ke dag­sen­ter, gjø­re inn­kjøp, gå ut med søp­pel, kir­ke, kul­tur, ta buss, taxi.

Hjelp til alt

Et­ter sla­get i 2015 fulg­te en in­ten­siv opp­tre­nings­pe­riod­de med fy­sio­te­ra­peut, ergo­te­ra­peut og lo­go­ped i Man­dal, hvor hun bod­de. På det mes­te had­de An­ne Gre­te be­søk av hjemme­syke­plei­en ni gan­ger i døg­net. Gr­ad­vis ble opp­tre­nin­gen trap­pet ned, men fort­satt var Skjeb­stad av­hen­gig av kon­ti­nu­er­lig hjelp i hver­da­gen da hun flyt­tet hjem til Al­ta i de­sem­ber i fjor.

– Jeg måt­te ha hjelp til alt. Stel­le meg, kle på meg, lage mid­dag, gå på do, du­sje meg, ja alt. Hjemme­syke­plei­e­ren var her seks gan­ger om da­gen, fast­slår An­ne Gre­te, som er opp­vokst på Elve­bak­ken og har pike­navn Hal­dor­sen.

– Hvor man­ge gan­ger om da­gen er hjemme­syke­plei­en her nå?

– Èn gang, sier 55-årin­gen stolt, mens hun skot­ter bort på hjelpe­team­et som har fulgt hen­ne i fire uker.

– Jeg kal­ler dem bare for skyg­ge­ne, for­di nå er de bare bak meg som skyg­ger. Jeg kla­rer jo nes­ten alt. Til og med å kle på meg sko­ene, sier An­ne Gre­te.

Hjelp til selv­hjelp

Met­te Ha­et­ta er den som har gått i front for at Al­ta kom­mu­ne skul­le gå i gang med pro­sjek­tet.

– Det­te er et tids­be­gren­set til­bud for folk som bor hjem­me og som har blitt, el­ler står i fare for å bli hjelpe­tren­gen­de. Team­et er et selv­hjelps­til­tak som tar sik­te på å hjel­pe bru­ker­ne til å mest­re hver­da­gens opp­ga­ver, slik at de blir mer selv­sten­di­ge. Bru­ke­re kan ek­sem­pel­vis va­ere slag­pa­si­en­ter, el­ler eld­re som øns­ker å bo hjem­me lengst mu­lig, for­kla­rer fy­sio­te­ra­peut Ha­et­ta.

Til­ta­ket gjel­der to uker i slen­gen, og der­som bru­ke­ren øns­ker det kan hun el­ler han søke om yt­ter­li­ge­re to uker. Det førs­te som skjer er at bru­ke­ren i sam­råd med team­et kart­leg­ger hva må­let med re­ha­bi­li­te­rin­ga er. Det kan va­ere å kla­re å kle på seg selv, du­sje, gå til bu­tik­ken el­ler and­re hver­dags­ting.

– Da går vi inn og fin­ner ut hva det er som gjør at det­te vans­ke­lig­gjø­res i dag. Hva er de prak­tis­ke hind­rin­ge­ne. For å kun­ne kla­re å koke kaf­fe selv, er kaffe­trak­te­ren plas­sert rett? Er kaffe­skjea for stor el­ler for li­ten? Tren­ger ved­kom­men­de noe å støt­te seg til? Slike ting. Når vi har kart­lagt al­le hind­rin­ge­ne set­ter vi inn hjelpe­til­tak der det trengs, for­kla­rer Ha­et­ta.

Må kun­ne ta imot

De som skal søke om til­bu­det må kla­re å de­fi­ne­re må­let selv og de må kun­ne kla­re å ta imot in­struk­sjo­ner og hus­ke hva man har blitt eni­ge om, slik at in­struk­sjo­ne­ne blir fulgt opp.

– Når vi i team­et har va­ert in­ne og ana­ly­sert, kart­lagt og truf­fet hjelpe­til­tak, så er me­nin­gen at hjelpe­tre­ner­ne skal kom­me inn. Det er de som skal va­ere til­ste­de og føl­ge bru­ker­ne gjen­nom de uke­ne de har til­bu­det, for­kla­rer syke­plei­er May­liss Berg, om hjel­per­ne som ikke tren­ger å va­ere fag­ar­bei­de­re, men som li­ke­vel er til­knyt­tet hjemme­tje­nes­ten i kom­mu­nen og så­le­des er vant til å va­ere ute i hjem­me­ne og hjel­pe. An­ne Gre­te har kokt kaf­fe og dekt på med kop­per til hele gjen­gen. Tof­fin fra bu­tik­ken er kjøpt inn. Vi spør 55-årin­gen om hun tror at hun vil­le klart å kom­me seg dit hun er i dag uten hjep fra team­et.

– Nei, og det had­de va­ert en blan­ding mel­lom at jeg ikke had­de klart og ikke had­de or­ket. De har gitt meg et spark bak rett og slett, med­gir hun.

Va­ert i Oslo

Ny­lig har hun va­ert på be­søk hos sin dat­ter og sitt lil­le barne­barn Alva på to år i Oslo. En fly­rei­se hun klar­te seg ut­mer­ket gjen­nom.

– Ja, jeg treng­te bare hjelp til å kom­me meg av og på fly­et, sir An­ne Gre­te, som had­de en by­tur spek­ket med opp­le­vel­ser. 22. de­sem­ber set­ter hun på ny kur­sen sør­over for å fei­re jul med sin lil­le fa­mi­lie.

– Det­te had­de jeg ikke gjort for to må­ne­der si­den, fast­slår hun og pro­kla­me­rer smi­len­de: – Jeg er gans­ke stolt over meg sjøl.

– Det har du all grunn til å va­ere. Vi er også stol­te av deg, fast­slår Ha­et­ta, Qwar­me Oks­a­vik og Berg.

HJEL­PER­NE: Re­ha­bi­li­te­rings­team­et fra Al­ta kom­mu­ne ved Met­te Ha­et­ta (t.h), An­ne-ma­rie Qvar­me Oks­a­vik og May-liss Berg har ut­gjort en ge­di­gen for­skjell for slag­ram­me­de An­ne Gre­te. (Foto: Han­ne Lar­sen)

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.