Gjen­si­dig kja­er­lig­het i hunde­går­den

Både bar­na og hun­de­ne sit­rer av gle­de når de ser hver­and­re.

Altaposten - - Sidan 1 -

Av Astrid Krogh astrid@al­ta­pos­ten.no Ni jen­ter og gut­ter fikk aeren av å til­brin­ge et døgn med de 78 slede­hun­de­ne til Tras­ti og Tri­ne for­ri­ge helg. Idet un­ge­ne kom­mer inn i hunde­går­den kap­pes hun­de­ne om kos. Alle gjør seg til for å bli den ut­valg­te. Og un­ge­ne, ja de els­ker å kose. Får de vel­ge kan de kose og klap­pe hele da­gen, for­tel­ler Ma­rie Myhr­vold Bak­ke, som har an­sva­ret for bar­na på hunde­kur­set.

Hun­de­ne først

Til dag­lig har hun an­sva­ret for alle hun­de­ne. I hel­ge­ne får hun hjelp. Kur­set prø­ver hun å gjø­re så rea­lis­tisk som mu­lig, for å vise bar­na hva det in­ne­ba­erer å va­ere hunde­kjø­rer. – Sist søn­dag måt­te bar­na opp tid­lig og ut for å fôre hun­de­ne før de selv fikk spi­se fro­kost. Da jeg for­tal­te det kvel­den før var det litt sukk og stønn, men søn­dag mor­gen var bar­na oppe og kla­re for hunde­stell minst en time før jeg sa vi skul­le ut. Jeg tror de egent­lig sy­nes det var spen­nen­de, for­tel­ler Ma­rie med et smil.

Grun­nen til at Ma­rie har valgt å gjø­re det på den­ne må­ten er rett og slett for­di hun vil la­ere bar­na at hun­de­ne kom­mer først. En hunde­kjø­rer som kjø­rer løp vil all­tid prio­ri­te­re hun­de­ne, det er tross alt de som gjør den tyngs­te job­ben, sier hun. Og det er vik­tig å la­ere seg å ta vare dyr. – Det er vel­dig vik­tig å la­ere å ta an­svar, og at å ha en hund er ikke bare kos og slede­kjø­ring. Det lig­ger mye ar­beid bak. Sam­ti­dig har jeg stor tro på at hund er bra for men­nes­kers hel­se ge­ne­relt. Å kjø­re sle­de el­ler vogn er det sto­re høyde­punk­tet for bar­na, sier hun. – Det er mo­ti­va­sjo­nen for å gjø­re ting som kan­skje ikke er så gøy, som for ek­sem­pel må­king av hunde­ba­esj. Men det må gjø­res. Bar­na har an­sva­ret for alle 78 hun­de­ne sam­men med meg og må del­ta i alt som må gjø­res.

Po­pu­la­ere kurs

Hunde­kurs er noe Tras­ti og Tri­ne all­tid har dre­vet med, både på som­mer, høst, vin­ter og vår. Med ti­den har det blitt mer og mer po­pu­la­ert. – Da vi la ut det­te kur­set var det 12 på­meld­te i lø­pet av 23 ti­mer. Da fant vi ut at vi måt­te ha to kurs, så nes­te helg kom­mer det en ny grup­pe med barn mel­lom syv og tolv år, sier Ma­rie.

En del av kur­set er mu­lig­he­ten for å over­nat­te på tu­net.

– For noen er det førs­te gan­gen de so­ver borte. Det er vel­dig spen­nen­de for dem å sove på ligge­un­der­lag med sove­pose, sam­men med barn de ikke kjen­ner. Det går som of­test knirke­fritt, men man mer­ker at bar­na er for­skjel­li­ge.

Ma­rie for­tel­ler at de har satt i gang kur­se­ne for å la­ere bort alt de kan og for å gi til­ba­ke til lo­kal­sam­fun­net.

– Når vi har så man­ge hun­der til­gjen­ge­lig, hvor­for skul­le vi ikke gi mu­lig­he­ten til våre na­bo­er og res­ten av Al­ta?

Vinn-vinn si­tua­sjon

At det kom­mer folk til tu­net og at bar­na har an­sva­ret for hun­de­ne er ikke bare et gode for lo­kal­sam­fun­net. Hun­de­ne er minst like glad. Kan­skje kan det bli litt lang­somt i uke­da­ge­ne for Sin­gel, Lobb, Var­ri og 75 and­re hun­de­ne. Da Al­ta­pos­ten er inn­om lig­ger de fles­te in­ne i hu­set sitt, el­ler sit­ter på ta­ket og stir­rer ut i luf­ten. En gjeng er ute på tre­nings­tur, for­tel­ler Ma­rie. Ak­ku­rat nå ven­ter hun dem inn. Mens hun ven­ter be­nyt­ter hun mu­lig­he­ten til å ord­ne en kjet­ting som er re­vet av. Hun er klar for en ny helg med iv­ri­ge barn. Det er også hun­de­ne. – Dis­se hun­de­ne er så glad i folk. De har dem rundt seg hele året, så de er vel­dig godt so­sia­li­ser­te og de els­ker kos. Når det kom­mer barn inn hit så er de litt på tup­pa og man ser at de sier «kom til meg først», noen sit­ter på ta­ket, mens and­re rul­ler rundt på bak­ken for litt ab­le­gøy­er og noen stir­rer in­tenst.

– Det­te er kos for både barn og hun­der, i al­ler høy­es­te grad.

– Els­ker det­te li­vet

– Til dag­lig har du an­sva­ret for 78 hun­der. I hel­ge­ne tar du i til­legg på deg an­sva­ret for 10 un­ger. hvor­dan får du det til å gå rundt? – Jeg vet at de som kom­mer hit er in­ter­es­sert i hund og de al­ler fles­te har hund selv og er vant til det. Det er litt sånn at jeg må dra i gang den kje­de­li­ge job­bin­gen, som å pluk­ke ba­esj, men det går av seg selv. Be­løn­nin­gen er at vi skal ut å kjø­re vogn el­ler sle­de. Ma­rie kom til Finn­mark og Pasvik folke­høg­sko­le for noen år si­den. Så fikk hun vite at det var le­dig jobb hos Tras­ti og Tri­ne og søk­te på den. To år se­ne­re er hun fort­satt her. Nå bor hun på tu­net sam­men med sam­bo­eren. – Det­te er en livs­stil. Vi har sove­roms­vin­du­et tre me­ter unna hunde­går­den, så man må els­ke det­te li­vet. Og det gjør jeg.

HUND ER BEST: Ma­til­de Emaus (t.h) og venn­in­nen els­ker hun­der. Et døgn sam­men med 78 hun­der var rett og slett him­melsk. Selv om de også måt­te måke hunde­ba­esj. (Foto: Ma­rie M. Bak­ke)

(Foto: Ma­rie M. Bak­ke)

ET KYSS: Her ser man ty­de­lig at kja­er­lig­he­ten går beg­ge vei­er.

(Foto: Astrid Krogh)

LIVS­STIL: Ma­rie Myr­voll Bak­ke els­ker li­vet med hun­de­ne. Her er hun sam­men med Edin, en tre år gam­mel gutt som mest sann­syn­lig skal gå som le­der­hund i vin­ter.

(Foto: Ma­rie M. Bak­ke)

HUN­DE­NE FØRST: Tid­lig søn­dag mor­gen måt­te bar­na ut å stel­le hun­de­ne.

(Foto: Ma­rie M. Bak­ke)

FRO­KOST: Etter at hun­de­ne had­de fått sitt stell var det på tide med fro­kost for den flin­ke ar­beids­gjen­gen.

(Foto: Ma­rie M. Bak­ke)

ET HUNDELIV: Selv­sagt måt­te hunde­hu­se­ne tes­tes ut i lø­pet av hel­gen.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.