Kjæ­re herr Hit­ler

BBC: På innsiden av Nazi - Tyskland - - Innhold -

Vic­to­ria Har­ris ser på brev til Fø­re­ren og hva de for­tel­ler oss om hans for­hold til fol­ket sitt.

Tu­sen­vis av tys­ke­re skrev brev til Hit­ler. Vic­to­ria Har­ris grans­ker fem av dem og ser nær­me­re på hva de kan for­tel­le oss om nazi­le­de­rens for­hold til fol­ket sitt.

Mel­lom 1925 og 1945 hav­net tu­sen­vis av brev på Adolf Hit­lers skrive­bord. Den sov­je­tis­ke hæ­ren tok be­slag i dem på slut­ten av kri­gen, og de lå ules­te i ar­ki­ver i Mosk­va helt til his­to­ri­ke­ren Hen­rik Eber­le kom over dem. Bre­ve­ne ble pub­li­sert på en­gelsk for førs­te gang i 2012. De for­tel­ler his­to­ri­er fra Det tred­je ri­ket fra den van­li­ge tys­kers stå­sted, og ikke fra le­der­nes per­spek­tiv. De skild­rer hvor­dan Hit­ler avan­ser­te fra pe­ri­fer po­li­ti­ker til po­pu­lær dik­ta­tor – og hvor­dan han sløs­te bort den­ne po­pu­la­ri­te­ten.

Hit­lers ima­ge som tys­ker­nes per­son­li­ge frel­ser og for­tro­li­ge venn var nøk­ke­len til hans suk­sess. Det var også han størs­te ulem­pe. Han opp­ford­ret fol­ket til å ut­tryk­ke smi­ger, men ved å lo­ve en di­rekte­lin­je mel­lom seg og fol­ket ble nazi­le­de­ren over­svømt av me­nings­yt­rin­ger, for­slag og spørs­mål om po­li­tikk, øko­no­mi og uten­riks­po­li­tikk.

Brev­skri­ver­ne ba om per­son­li­ge for­de­ler, kri­ti­ser­te na­zis­men og pro­te­ster­te åpent mot undertrykkelse. Bre­ve­ne kom fra alle sam­funns­lag, både i Tysk­land og fra tilhengere og kri­ti­ke­re i hele ver­den. Og alle for­ven­tet å få svar. Man­ge ble be­svart – noen på­vir­ket til og med po­li­tik­ken.

Bre­ve­ne vi­ser at selv om Hit­ler ut­vis­te ab­so­lutt auto­ri­tet for å brin­ge mot­stan­der­ne til taus­het, så var han langt mind­re all­mek­tig når det gjaldt un­der­såt­te­ne sine.

Hit­ler mø­ter be­und­re­re i 1936, mens han frem­de­les var enormt po­pu­lær. Brev­skri­ver­ne ba om per­son­li­ge tje­nes­ter, kri­ti­ser­te na­zis­men og pro­te­ster­te åpent mot undertrykkelse.

Lui­se Cra­mer var ikke redd for å kri­ti­se­re Hit­ler, og nøl­te ikke med å på­pe­ke mu­li­ge mang­ler i na­zis­te­nes øko­no­mis­ke po­li­tikk. Hun føl­te hun for­sto kvin­ne­nes stå­sted bed­re enn ham. Bare seks må­ne­der før Hit­ler over­tok mak­ten had­de na­zis­te­ne pro­ble­mer med å til­trek­ke seg kvin­ne­li­ge vel­ge­re, som etter alt å døm­me var mer be­kym­ret enn men­ne­ne for en re­pri­se på Tysk­lands ka­ta­stro­fa­le hy­per­in­fla­sjon i 1923.

Na­zis­te­ne var så be­kym­ret for det­te at de føl­te seg tvun­get til å sva­re fru Cra­mer. Per­son­lig sam­spill mel­lom Hit­lers stab og til­hen­ger­ne hans var livs­vik­tig for ima­get hans og par­ti­ets suk­sess. And­re brev­skri­ve­re var mind­re be­kym­ret for na­zis­te­nes re­spons på den øko­no­mis­ke si­tua­sjo­nen, og tenk­te mer på hvor­dan de kun­ne tje­ne på Hit­lers frem­tre­den­de po­si­sjon. Fritz Ditt­rich skrev til Hit­ler med føl­gen­de for­ret­nings­pla­ner:

Barn som fei­rer Hit­lers fød­sels­dag med kake i Ber­lin i 1937. I 1939 fikk Hit­ler nes­ten ikke per­son­li­ge fød­sels­dags­hil­se­ner, si­den tys­ker­ne inn­så at han ikke bryd­de seg om de­res be­kym­rin­ger.

Hit­ler le­ser brev un­der et opp­hold i Al­pe­ne en gangmel­lom 1933 og 1939.

Barg var ty­pisk for de førs­te nazi­til­hen­ger­ne. Han var to­tal­av­holds­mann, svært po­li­ti­sert, had­de støt­tet na­zis­te­ne si­den 1923 og kjøp­te na­zis­tis­ke avi­ser. Han lot seg be­geist­re av Hit­lers sta­dig mer my­tis­ke pro­fil, og til­tal­te ham ær­bø­dig som Han. Men han vil­le ha for­sik­rin­ger om at na­zis­te­nes opp­fat­nin­ger var på lin­je med sine egne.Hit­lers feng­sels­opp­hold og den sta­bi­le Wei­mar­re­pub­lik­ken gjor­de at na­zis­te­ne var sva­ke, og de treng­te de­spe­rat støt­te fra fa­na­ti­ke­re som Barg. Ru­dolf Hess, Hit­lers per­son­li­ge sek­re­tær, vei­le­det Bargs uro om na­zis­te­nes syn på flag­get, og opp­munt­ret ham til å «om­ven­de» and­re ved å in­flit­re­re fag­for­enin­ge­ne. Hess frem­he­vet også Hit­lers kysk­het som to­tal­av­holds­mann.

I et nytt brev da­tert 10. juni sva­rer Ditt­rich at han er «svært lei seg» for at «herr Hit­ler har av­slått» fore­spør­se­len, og nevn­te at i Eng­land var «Pr­in­ce of Wa­les» og «Lord ditt-el­ler-datt» svært po­pu­læ­re si­ga­rett­mer­ker. Han skrev vi­de­re at «Til tross for den­ne sto­re skuf­fel­sen er det in­gen­ting som kan hind­re meg i å fort­satt være en iv­rig til­hen­ger av vår herr Hit­ler, som er en re­spek­tert mann over alt …».Selv Hit­lers mest iher­di­ge be­und­re­re føl­te de had­de en mu­lig­het til å vri hans suk­sess til sin egen for­del. De tenk­te at Hit­lers po­pu­la­ri­tet og de­res egen suk­sess – og ab­so­lutt Tysk­lands suk­sess – var knyt­tet sam­men. Hit­ler var ikke util­nær­me­lig, og brev­skri­ve­re som Ditt­rich var ikke redd for å skri­ve igjen, selv om de fikk et ne­ga­tivt svar. Ditt­rich og Bor­manns kor­re­spon­dan­se vi­ser også at selv om Hit­ler stre­bet etter å være en of­fent­lig skik­kel­se, så var det enormt tid­kre­ven­de å sty­re ima­get hans. Den en­kel­te inn­byg­ger var så ned­les­set av na­zist­pro­pa­gan­da at de ikke all­tid sat­te pris på na­zis­te­nes aver­sjon mot til­sva­ren­de ka­pi­ta­lis­tisk mar­keds­fø­ring.

Ja­enickes brev vi­ser hvor full­sten­dig in­te­grer­te de jø­dis­ke inn­byg­ger­ne var i det tys­ke sam­fun­net, og man­ge var ikke klar over sin jø­dis­ke arv. Anti­se­mit­tisk dis­kri­mi­ne­ring kom som et enormt sjokk, til tross for anti­se­mit­tis­mens sen­tra­le po­si­sjon i na­zis­te­nes ideo­lo­gi. Til­hen­ger­ne ig­no­rer­te ty­de­lig­vis den po­li­tik­ken de ikke lik­te. De var også sik­re på at Hit­ler, til tross for sin dik­ta­to­ris­ke stil­ling, vil­le høre bøn­ne­ne de­res, selv om de var jø­der. På et vis had­de de rett – Bor­mann føl­te seg for­plik­tet til å sva­re Ja­enicke.

I 1939 fikk Hit­ler prak­tisk talt in­gen per­son­li­ge fød­sels­dags­hil­se­ner. Kan­skje er det der­for han svar­te Haase pe­rosn­lig, si­den han had­de sendt ham en fød­sels­dags­pre­sang. Tys­ker­ne var var sta­dig mer un­der­tryk­ket, og de inn­så at Hit­ler ikke bryd­de seg om de­res be­kym­rin­ger. Det nøye frem­dyr­ke­de ima­get had­de blitt av­slørt som en myte.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.