Hit­ler: «Fi­lo­so­fe­nes fø­rer»

BBC: På innsiden av Nazi - Tyskland - - Førerens Tilhengere / Filosofer -

Den tys­ke Fø­re­ren vil­le gjer­ne øke sine in­tel­lek­tu­el­le me­rit­ter, og pluk­ket ut de mest be­ga­ve­de ta­len­te­ne for å le­gi­ti­me­re ideo­lo­gi­en sin.

Hit­lers selv­opp­tatt­het når det gjaldt fi­lo­so­fi ut­vik­let seg til en fan­ta­si om at han selv var en stor ten­ker. Han så til og med på seg selv om «fi­lo­so­fe­nes fø­rer».

Hit­ler hev­det at han had­de lest man­ge bø­ker mens han satt i feng­sel i Lands­berg am Lech sør­vest i Bay­ern i 1924. Han les­te iføl­ge ham selv «alt jeg kom over», in­klu­dert ra­sis­tis­ke idé­er fra ten­ke­re som Paul de La­gar­de og Hous­ton Stew­art Cham­berlain. I til­legg les­te han også ka­no­nis­ke fi­lo­so­fer som «Nietz­sche [og] … Marx». Han sa selv at: «Jeg had­de bare én gle­de ... jeg les­te og stu­der­te mye.»

Det var i Lands­berg han skrev Min kamp sam­men med Ru­dolf Hess, som se­ne­re ble hans as­sis­tent. I den­ne bo­ken ut­bro­de­rer han sin egen gru­som­me «fi­lo­so­fi». På sin sed­van­li­ge ube­høv­le­de «Jeg les­te og ar­ro­gan­te og stu­der­te måte om­tal­te han grunn­leg­ger­ne mye»: av den Hit­ler tys­ke på fi­lo­so­fis­ke tra­di­sjo­nen, dei­blant land­ste­det Im­ma­nu­el sitt, Kant: «Kan­skje er vi uvi­ten­de Berg­hof, om ca. men­ne1936. ske­he­tens mest dy­re­ba­re, ån­de­li­ge skat­ter ... i vår del av ver­den vil­le jø­de­ne umid­del­bart ha fjer­net ... Kant.» Han hev­det at han had­de lest Art­hur Scho­pen­hau­er, ut­tryk­te be­und­ring for «geni­et» Frie­de­rich Nietz­sche, og lik­te de tys­ke over­set­tel­se­ne av Char­les Dar­win.

Hit­ler på­be­rop­te seg også en for­kjær­lig­het for Frie­de­rich Schil­lers fi­lo­so­fi. For­ret­nings­man­nen Ernst Hanf­sta­engl var en av Hit­lers nær­mes­te ven­ner, og han be­mer­ket: «Han fore­trek­ker den dra­ma­tis­ke re­vo­lu­sjo­næ­re Schil­ler frem­for olym­pie­ren og den grub­len­de Goethe.»

«En sterk mann er mek­tigst ale­ne.»

Det­te kjen­te si­ta­tet fra Schil­lers Wil­helm Tell (akt I, sce­ne III) var tit­te­len på ka­pit­tel 8 i bind 2 av Mein Kampf, og si­ta­tet ble Hit­lers mot­to de sis­te åre­ne han satt med mak­ten. Gjen­nom dis­se sis­te åre­ne si­ter­te han ofte man­ge av Tysk­lands sto­re, in­tel­lek­tu­el­le per­son­lig­he­ter over­for sine ge­ne­ra­ler. Han hen­tet også frem snev av anti­se­mit­tis­me og hen­sikts­mes­si­ge idé­er om rase, na­sjo­nens til­stand og krig – alt for å le­gi­ti­me­re sitt ma­ka­bre pro­sjekt. Iføl­ge Hanf­sta­engl var Hit­ler ikke en ekte fi­lo­sof, men sna­re­re en «geni­al bar­ten­der».

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.