Wehr­machts var­ul­ver

BBC: På innsiden av Nazi - Tyskland - - Nazistenes Ideologi / Okkultisme -

Bare noen få år etter slut­ten på and­re ver­dens­krig ga Ox­ford-his­to­ri­ke­ren Ro­bert Eis­ler en fore­les­ning for Royal Socie­ty of Me­di­ci­ne med tit­te­len Mann til ulv: En an­tro­po­lo­gisk tolk­ning av sa­dis­me, maso­chis­me og lykantropi. En over­be­vis­ning i ly­kant­ro­pi­en var rå­den­de over hele Tysk­land i old­ti­den og mid­del­al­de­ren, for­tal­te Eis­ler. Den­ne tro­en på ev­nen til å trans­for­me­re seg til et dyr ble gjen­opp­li­vet i Det tred­je ri­ket, som be­nyt­tet det folk­lo­ris­tis­ke kon­sep­tet med var­ul­ven over alt.

Hit­ler an­ty­det at in­gen­ting var mer spennn­de enn «å se rov­dy­rets skinn av stolt­het og uav­hen­gig­het i øyne­ne til en ubarm­hjer­tig ung­dom». Han men­te at hvis de ble or­ga­ni­sert i «ulve­flok­ker» så kun­ne de jage og dre­pe Tysk­lands fien­der i nat­tens mulm og mør­ke. Hit­ler ma­net sol­da­te­ne til å «[kas­te] seg over fien­de­ne i flok­ker», som ul­ver. Hoved­kvar­te­ret hans i Ukrai­na ble kalt «var­ulv-lei­ren», og hans mye mer kjen­te ho­ved­kvar­ter i ØstPreus­sen ble kalt Wolfs­schan­ze (Ulve­hiet).

Forsk­nings­in­sti­tut­te­ne til både Him­mler og den inn­fly­tel­ses­rike nazi­ideo­lo­gen Al­fred Ro­sen­berg pro­du­ser­te rap­por­ter som an­ty­det at «in­kar­na­sjo­nen av var­ul­ven går igjen i aris­ke og tys­ke even­tyr og navne­tra­di­sjo­ner», og var en av de ur­ger­mans­ke kjenne­teg­ne­ne på den tys­ke folke­sje­len. Det var in­gen for­bin­del­se mel­lom «var­ul­ven og den sla­vis­ke vam­py­ren», skrev den na­zist­istke folke­minne­fors­ke­ren Lutz Mack­en­sen. Vam­py­re­ne (som etter na­zis­te­nes me­ning var knyt­tet til jø­de­ne) var onde og rase­mes­sig un­der­leg­ne. Var­ul­ve­ne der­imot, til­hør­te en sjel­den grup­pe hel­ter som kun­ne end­re seg til dyr, og som ald­ri kun­ne «tje­ne det onde». De var «Guds hun­der», og var­ul­ve­ne var gode kref­ter som for­svar­te men­nes­ket mot ond­skap og be­skyt­tet sje­le­ne de­res. Det­te var et ar­gu­ment som en av Al­fred Ro­sen­bergs un­der­ord­ne­de kom med i en dok­tor­av­hand­ling.

Det tred­je ri­ket støt­tet fak­tisk ak­tivt ny­ut­gi­vel­sen av Her­mann Löns’ ro­man Var­ul­ven fra 1910. Den hand­ler om en grup­pe par­ti­sa­ner som for­sva­rer tys­ker­ne mot uten­landsk an­grep i tretti­års­kri­gen. Ved å vel­ge det nav­net til sine egne ge­rilja­sol­da­ter, mar­ker­te Hit­ler, Him­mler og Goeb­bels et lite, men vik­tig po­eng gjen­nom ord­bru­ken. Löns’ Wehr­wolf og «Wehr­wolf»- be­ve­gel­sen i mel­lom­krigs­ti­den be­nyt­tet beg­ge om­gre­pet wehr, et ord­spill på det tys­ke or­det for «for­svar». Hit­ler og

Him­mler valg­te i ste­det en mer åpen­bart over­na­tur­lig av­led­ning av or­det, Wer­wolf, som navn på sin egen para­mi­li­tæ­re av­de­ling av fri­vil­li­ge som ble re­krut­tert for å ope­re­re bak fien­dens lin­jer.

For Hit­lers, Him­m­lers og Goeb­bels del var «Ope­ra­sjon Var­ulv» en vik­tig del av de­res vi­sjon for to­tal sei­er el­ler un­der­gang. Den skjed­de tross alt sam­ti­dig med de al­li­er­tes in­va­sjon av Det tred­je ri­kets om­rå­der og opp­blomst­rin­gen av lo­ka­le mi­lit­ser i øst. Der had­de kom­mu­nist­par­ti­sa­ner gjen­nom­ført ge­rilja­krig, at­ten­tat og sa­bo­ta­sje mot de tys­ke ok­ku­pan­te­ne.

Selv in­nen­for land­om­rå­der som de al­li­er­te trod­de de had­de gjen­erob­ret, an­non­ser­te Him­mler i ok­to­ber 1944 at tys­ker­ne «sta­dig vil­le våk­ne til liv igjen, og fri­vil­li­ge som tros­set dø­den vil­le kjem­pe som var­ul­ver for å ska­de og øde­leg­ge fien­den bak­fra».

Hit­ler man­te sol­da­te­ne sine til å «[kas­te] seg over fien­den i flok­ker», som ul­ver.

Nazitysk­lands og det fa­scis­tis­ke Ita­lias mi­nis­te­re mø­tes i 1942 i Hit­lers ho­ved­kvar­ter i Øst-Preus­sen, kaltWolfs­schan­ze (Ulve­hiet).

Wehr­wolfs em­blem. De var en høyre­ori­en­tert, para­mi­li­tær grup­pe imel­lom­krigs­ti­den.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.