Syng om død, syng om liv

BBC: På innsiden av Nazi - Tyskland - - Nazistenes Ideologi / Stemmene Fra Holocaust -

Da­vid Bo­der spur­te noen av in­ter­vju­ob­jek­te­ne om de kun­ne syn­ge for ham. Hvor­for gjor­de han det?

Da­vid Bo­der star­tet ofte in­ter­vju­ene med å be en per­son el­ler en grup­pe om å syn­ge en sang, både for å vise opp­taks­tek­no­lo­gi­en og i et for­søk på å få ob­jek­te­ne til å slap­pe av. Dis­se san­ge­ne had­de en­ten vært brukt til mot­stand og trøst, el­ler for å be­va­re brudd­styk­ker av tid, sted og men­nes­ker, om enn bare i verse­form. De for­tel­ler om li­vet i get­to­ene, kon­sen­tra­ sjon­lei­re­ne og døds­lei­re­ne, el­ler de for­tel­ler om nye liv som ven­ter, for det mes­te i Pa­le­sti­na, som den gan­gen var nes­ten util­gjen­ge­lig un­der bri­tisk be­myn­di­gel­se.

San­ge­ne er hese, rå gjen­gi­vel­ser. De syn­ges a ca­pel­la (uten ak­kom­pag­ne­ment)og nes­ten alle blir sun­get på jid­disk. «Es Brent» (Det bren­ner) ble skre­vet i 1938 av Mor­de­chai Ger­ber­tig etter en mas­sa­kre i Po­len: «On a Heym, on a Dakh» (Uten et hjem, uten et tak) for­tel­ler hvor­dan de de­por­ter­te vand­rer for­tap­te gjen­nom nat­ten, mens «Dort in dem La­ger» (Der i lei­re­ne) er en ufor­glem­me­lig for­tel­ling om en­som­het, li­del­se og tap av fa­mi­lie.

Om­lag før­ti av dis­se san­ge­ne er digitalt res­tau­rert av Voices of the Hol­caust-­pro­sjek­tet.

Over­le­ven­de barn i Aus­chwitz i fe­bru­ar 1945. Det­te bil­det ble tatt un­der opp­ta­ke­ne til en film om fri­gjø­rin­gen av lei­ren.

Jø­der som syn­ger i The­re­si­en­stadt, en «møns­ter­leir» som ble brukt som propaganda for åvise frem na­zis­te­nes «god­het».

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.