Dronningens farvel
Kroppen var så mørbanket at hun knapt klarte å stå oppreist, men Lindsey Vonn (34) hentet likevel krefter til å ta VM-bronse i avskjeden.
«Oh my God! Oh my God! My body hurts!»
Den amerikanske superstjernen må støtte seg til et gjerde på vei ut av stadion.
En av hennes mange hjelpere griper tak i skulderen og spør om det går bra.
Hun får et tomt ansiktsuttrykk tilbake.
Lindsey Vonn kjemper mot ryggsmertene, men vil ikke ha hjelp på sin aller siste æresrunde i karrieren.
I høyre hånd holder hun medaljesamlingen: Tre OLmedaljer, seks VM-medaljer.
Det er to timer og 34 minutter siden fartsdronningen passerte målstreken i sitt aller siste skirenn.
Hadde ikke kropp til gull
Hun har tatt hele runden med blomsterseremoni, hun har feiret med familie og kolleger i målområdet, utforspesialisten har kjørt slalåm mellom alle TVstasjonene. Alle skulle få sitt på en dag der hun vant utforbronse i sitt siste renn som idrettsutøver.
– Normalt ville jeg sagt at jeg er skuffet. Men med tanke på de skadeproblemene jeg har hatt, visste jeg at denne kroppen ikke var i stand til å vinne lenger. Bronse var det beste jeg kunne få i dag.
Før sesongen hadde hun ett mål: Overta Ingemar Stenmarks rekord på 86 verdenscupseire.
Vonn ble skadet før sesongstart og endte på sine 82.
Tok regien i målområdet
Men alpinsportens førstedame var ikke mer blyg enn at hun ba Stenmark om å komme til hennes siste renn. Den svenske slalåmlegenden sa i utgangspunktet nei, han hadde tenkt seg til Åre neste helg. Men da Vonn etterlyste hans tilstede- værelse i mediene, klarte ikke Stenmark å si nei.
Så da Vonn kom til mål, var han den første som møtte henne ved «hot seat».
Stenmark delte ut blomster under premieseremonien.
Gentleman Stenmark tok vare på blomsterbuketten, Vonn veivet med det amerikanske flagget.
Og Stenmark var sentral da Vonn regisserte rundt 20 fotografer. I to minutter instruerte hun både svensken, fotografene, familie og støtteapparat.
Stenmark simulerte en «bowling-strike». Vonn falt bak og rev familie og venner med seg. Så lå de der og sprellet som bowlingkjegler, mens hunden Lucy bivånet seansen i sin rosa boblejakke.
Vonn hadde regien i sin avslutning, som hun har hatt i kvinnealpint de siste 10 årene.
– En levende legende
– Hun har gjort så mye for alpinsporten og det er trist at det er slutt. Men jeg har vært så heldig å konkurrere mot en levende legende i noen år. Hennes prestasjoner kommer til å bli stående en stund, tror Ragnhild Mowinckel.
Hun ble nummer fem i VM-utforen. Uten feilen rett før slutt ville det trolig holdt til medalje, dermed hadde hun vippet Vonn ut av pallen.
Heiet på Svindal
Ett døgn tidligere hoppet Vonn foran TV-skjermen i en leilighet i Åre. Sammen med familien og noen få kolleger fulgte hun herrenes utforrenn.
«Go Kilde!».
«You can do it, Jansrud!». Og så kom mannen med startnummer ni:
«Aksel, Aksel, Aksel! Come on, come on, come on!».
Og så fulgte det et gledeshyl da det ble dobbelt norsk.
– Jeg var så nervøs på Aksels vegne, jeg ønsket jo at han skulle avslutte på en fin måte. Jeg heiet helt vilt, det var inspirerende å se han ta medalje. Det inspirerte også meg til å komme på pallen en siste gang. Jeg har så mye respekt for Aksel, sa Vonn.