DYPE SKO­GER

Bike: X-Bike - - INSI DE - TEKST STIG-ROAR MAR­TIN­SEN

Å kjø­re uten­for all­far­vei er kre­ven­de på man­ge må­ter. Plut­se­lig kan man være helt av­hen­gig av hjelp fra and­re.

JEG HAR VÆRT med på en del off­road­tu­rer hvor jeg er evig takk­nem­lig for at jeg ikke var helt ale­ne. For når man først har lagt pen­ge­ne sine i en off­roa­der, vil en jo bru­ke den mak­si­malt. Fan­ta­si­en og nys­gjer­rig­he­ten er stor for hvor det er mu­lig å kjø­re – helst uten å tref­fe på ill­sin­te bøn­der el­ler bær­pluk­ke­re som kom­mer litt for brått på. Etter å ha stu­dert kar­tet fle­re gan­ger la jeg og ka­me­ra­ten min ut på en ut­fors­kings­etap­pe på sti­er og trak­tor­spor for rundt 10 år si­den. Det gikk fint len­ge. Vi måt­te imid­ler­tid gjen­nom et skik­ke­lig gjørme­hull for å kom­me videre. I star­ten had­de vi pas­sert en bonde­gård og vil­le gjø­re alt for å unn­gå å kom­me sluk­øret til­ba­ke den sam­me vei­en. Uten finslipt tek­nikk var det mest inn­sats jeg had­de å by på. Det gikk som det måt­te – et skik­ke­lig gjørme­bad og en KTM som gr­av­de seg mer og mer ned. Uten god kom­pis­hjelp had­de det vært svært trøb­le­te å kom­me seg hjem­over før det ble helt nat­ta.

JEG HAR SELV kjørt ut i sko­gen og sett and­re ut­for­kjø­rin­ger på skogs­bil­vei­er og grus­vei­er. Det har gått re­la­tivt hardt ut­over både fø­rer og mo­tor­syk­kel. Men som of­test har vi klart å kom­me videre – nett­opp for­di vi har vært fle­re. Det ver­ste til­fel­let var da en som kjør­te på bak­hju­let på dår­lig grus­vei rett foran meg fikk skrens. Da var vi også langt til skogs. Fø­re­ren måt­te til syke­hus, og mo­tor­syk­ke­len måt­te frak­tes til­ba­ke til si­vi­li­sa­sjo­nen. Kon­se­kven­se­ne had­de vært mye stør­re der­som han had­de vært ale­ne så langt borte fra si­vi­li­sa­sjo­nen. Tau­ing av mo­tor­syk­kel, knekt gir­pe­dal og clutch­wire står også på er­fa­rings­lis­ten.

Et an­net år had­de jeg kjøpt en Trans­alp im­por­tert fra Ita­lia som iføl­ge den nors­ke im­por­tø­ren skul­le være vel­dig klar for even­tyr. Jeg had­de skodd den med skik­ke­li­ge grov­knas­te­de dekk, byt­tet bak­fel­gen, jus­tert ei­ke­ne og satt i eks­tra tyk­ke slan­ger. Jeg skul­le del­ta på Bukke­rit­tet – et off­road­treff som ar­ran­ge­res av OTC (Off­road Tou­ring Club) i Foll­dal. Vi var en grup­pe som møt­tes i Oslo, og kjør­te nes­ten ute­luk­ken­de grus­vei­er fra ho­ved­sta­den og opp­over til treff­plas­sen. Det ble man­ge og kre­ven­de mil den­ne da­gen. Verst var det med Trans­al­pen, som helt klart had­de sett bed­re da­ger. Det var blitt kveld, og vi var nes­ten fram­me etter blant an­net to ut­for­kjø­rin­ger og flyt­ting av en del me­ter gjer­de for beite­dyr for å kom­me videre. For øvrig an­be­fa­les ikke vid­åpne Akra-piper i sko­gen, som en av Ktm-ene i grup­pen var ut­styrt med. Bon­den had­de få pro­ble­mer med å fin­ne oss ...

De siste kilo­me­ter­ne had­de kje­det gitt kla­re sig­na­ler om at det had­de gjort sitt. Dre­ve­ne var ikke noe pent syn hel­ler. Styre­la­ge­ret og clutchen had­de også fått nok. Ty­de­lig­vis var ”be­ge­ret nådd” for Trans­al­pen, som selv­sagt bur­de fått byt­tet alt det­te FØR av­rei­se. Res­ten av tref­fet for­løp uten meg, som had­de nok med å trans­por­te­re meg og syk­ke­len hjem­over. En vik­tig lære­pen­ge.

OFF­ROAD­KJØ­RING KRE­VER MYE av mo­tor­syk­ler. Me­ka­nisk inn­sikt og en dose neve­nyt­tig­het kom­mer der­for godt med. Å kjø­re sam­men med noen and­re kan bety alt når uhell el­ler dum­dris­ti­ge for­søk går galt. I sko­gen el­ler på øde grus­vei­er er spille­reg­le­ne an­ner­le­des enn på as­falt. En så li­ten ba­ga­tell som å gå tom for ben­sin kan få sto­re kon­se­kven­ser hvis man er der ute på egen­hånd. Grus- og off­road-kjø­ring er utvil­somt mor­somt og spen­nen­de. Men al­ler best sam­men med noen and­re!

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.