Touring. På top­pen av Norge

En uke på tur til ut­valg­te nors­ke per­ler er vir­ke­lig noe å se til­ba­ke på i den kjø­li­ge­re års­ti­den. Her har jeg be­søkt fle­re fjell­top­per, jak­tet hav­ørn med ka­me­ra, og kjørt på spek­ta­ku­læ­re vei­er helt ute i hav­ga­pet.

Bike - - Innhold - TEKST OG FOTO STIG-ROAR MARTINSEN

To topp­tu­rer og fle­re per­ler langs ha­vet be­sø­kes.

DET ER TID for av­rei­se. Triump­hen er pak­ket, tan­ken er full, og væ­ret er ak­ku­rat som be­stilt. Jeg skal være på reise­fot de nes­te fem da­ge­ne, og fø­ler at jeg har satt meg godt inn i ru­ten jeg har be­stemt meg for å kjø­re. Jeg har mye plan­lagt på for­hånd, så det kom­mer til å bli svært så inn­holds­rike da­ger. Førs­te etap­pe går fra Hal­den til Vald­res, og for­vent­nin­ge­ne er høye.

JEG VEL­GER Å kjø­re riks­vei 22 fra Hal­den til Lille­strøm. Det­te er en god mo­tor­syk­kel­vei i sterk kon­trast til den langt kje­de­li­ge­re mo­tor­vei­en. Jeg har lagt opp til rundt 40 mil på den­ne førs­te da­gen, og ved Gjel­ler­åsen kom­mer jeg ut på riks­vei 4. Jeg pas­se­rer etter hvert Gran og Ja­ren før jeg fort­set­ter på riks­vei 34 langs den vak­re Rands­fjor­den. På Dok­ka har kaffe­tørs­ten meldt sin an­komst, og det blir en pau­se og mat­bit her før tank­stopp i Fa­ger­nes og Beito­stø­len pas­se­res litt se­ne­re. Fjell­hei­men åpen­ba­rer seg, og luf­ten kjen­nes både re­ne­re og tyn­ne­re. 13 kilo­me­ter etter Beito­stø­len tar jeg av til høy­re inn på en grus­vei. Vei­en er en bom­vei, men helt gra­tis for oss på to hjul. 12 kilo­me­ter inn på den­ne vei­en lig­ger Haug­seter Fjell­stue, hvor jeg har re­ser­vert over­nat­ting. Her blir jeg godt tatt imot, og etter at jeg er inn­lo­sjert, blir fris­tel­sen for stor til å ut­fors­ke grus­vei­ene som går vi­de­re inn­over. Det skul­le jeg ikke ang­re på. Vei­ene og land­ska­pet her er som skapt for mo­tor­syk­ler som Ti­ge­ren. Men man må være på vakt etter­som det til ti­der blir både geit- og ku­sla­låm. Se­ter­ne lig­ger tett langs vei­en. Ut­på kvel­den ser­ve­res det mid­dag av de helt fers­ke dri­ver­ne på Haug­seter. For­tref­fe­lig mat etter en su­per dag. Fjell­stua dri­ves på ag­gre­gat som er av­stengt mel­lom 23.00 og 07.00. Så helt strøm­løst i den­ne pe­rio­den. Av­slap­pen­de og fint. Jeg fikk til­bud om å låne lomme­lykt, men tak­ket pent nei.

Etter en god fro­kost og smø­ring av mat­pak­ke skal jeg ut til ho­ved­vei­en før jeg sik­ter meg inn mot Vågå­mo. Snø­dek­te fjell, idyl­lis­ke vann og et godt as­falt­dek­ke gjør etap­pen til en fryd. Når så det grøn­ne Vå­gå­vat­net åpen­ba­rer seg med fine spei­lin­ger av land­ska­pet, kun­ne star­ten på da­gen nep­pe vært bed­re. På vei til Vågå­mo skim­ter jeg en høy fjell­topp med et stort tårn på top­pen. Tan­ke­ne spin­ner om at det mest tro­lig går en vei opp dit. Det had­de smakt veldig bra med en topp­tur i år – på mo­tor­syk­kel­må­ten. Jeg fin­ner et lite skilt som det står Blå­høe på, og set­ter ivei opp­over den­ne grus­vei­en. Etter noen svin­ger kom­mer jeg til en bom­sta­sjon hvor man kan be­ta­le med kort. Pri­sen er 50 kroner. Sik­ten bør være op­ti­mal på top­pen den­ne da­gen. Grus­vei­en slyn­ger seg vi­de­re opp­over før den ret­tes mer ut når tre­gren­sen er pas­sert. Jeg mø­ter kun en bil med ne­der­lands­ke skil­ter på vei­en opp. På top­pen er jeg

helt ale­ne, og utsikten blir nes­ten for mye å ta inn. På ned­over­tu­ren ser jeg et skilt hvor det er teg­net inn en hang­gli­der. Det­te må ut­fors­kes. Noen hund­re me­ter inn­over er det en plass hvor hang­gli­de­re har av­sats – neden­for lig­ger Vågå­mo, det grøn­ne van­net og snø­dek­te fjell­top­per som ram­mer inn det hele. Da jeg tar en pust og kaf­fe på ben­sin­sta­sjo­nen i Vågå­mo etter ned­kjø­rin­gen, får jeg vite av en lo­kal inn­byg­ger at man kan se sju kirke­spir fra top­pen, som lig­ger 1617 me­ter over ha­vet. Det sier litt. Vei­en er dess­uten Nor­ges tred­je høy­es­te. Egent­lig had­de jeg ikke bud­sjet­tert med den­ne topp­tu­ren rent tids­mes­sig, men det skal nok gå fint li­ke­vel. 40 mil er pla­nen også i dag. Med full tank er det nå fle­re mil med grus som skal kjø­res.

DET ER SLÅDALSVEGEN over til Le­sja jeg skal kjø­re. 32 kilo­me­ter med grus, hvor høy­es­te punkt er 1180 me­ter over ha­vet. Etter å ha brukt be­ta­lings­kor­tet ved bom­sta­sjo­nen er det bare å bolt­re seg inn­over i fjel­let. Beite­dyr av uli­ke ty­per får ha meg unn­skyldt når jeg kom litt brått på. Et par fosse­fall in­vi­ter­te til en stopp – el­lers ble det fullt fo­kus på grus­vei­en og det vok­sen­de hor­net i pan­na med Triump­hen i off­road-mo­dus.

Jeg end­rer kjø­re­nivå på mo­tor­syk­ke­len og tar til venst­re ved Le­sja. Det er en del mil på E136 mot Ån­dals­nes som står på me­ny­en nå. Noen mil før Ån­dals­nes be­gyn­ner fjel­le­ne vir­ke­lig å rei­se seg. Det top­per seg bok­sta­ve­lig talt da jeg par­ke­rer en li­ten stund for å be­trak­te Troll­veg­gen. Mas­siv, spiss og helt rå. Hvil­ket fan­tas­tisk og kon­trast­fullt land vi bor i!

I Ån­dals­nes var jeg for to år si­den, men da kjør­te jeg sør­over og opp Troll­sti­gen på vei til Gei­ran­ger. I år skal jeg nord­over og føl­ger vei­en rundt Is­fjor­den. Riks­vei 64 føl­ges så til Åfar­nes, hvor rei­sens førs­te fer­ge skal om­bord­sti­ges. De sis­te mi­le­ne har jeg kjørt bak en an­nen mo­tor­syk­list som ty­de­lig­vis også er ute på en leng­re tur.

Etter en li­ten snar­tur inn­om Mol­de er det den na­sjo­na­le tu­rist­vei­en At­lan­ter­havs­vei­en som skal få be­søk. Jeg er langt ifra ale­ne her på to hjul den­ne etter­mid­da­gen. Her kom­mer det mo­tor­syk­ler som per­ler på en snor. Hilse­ar­men får kjørt seg mens jeg be­skuer land­ska­pet. Jeg tar nok en av­stik­ker og par­ke­rer ved en svært inn­by­den­de strand. Ki­te­re hop­per me­ter­høyt ute i den fris­ke vin­den. Væ­ret er helt op­ti­malt. At­lan­ter­havs­vei­en er en fin opp­le­vel­se selv om den ikke er ver­ken kre­ven­de eller vold­somt spek­ta­ku­lær. En ny dag med man­ge fine inn­trykk går mot slut­ten, og jeg må fin­ne frem til Lysø na­turcam­ping & ror­buer for å over­nat­te. Her blir jeg inn­lo­sjert i en fin hyt­te med det mes­te av fa­si­li­te­ter. Å sove godt etter en slik dag er ikke noe pro­blem.

MOR­GE­NEN STAR­TER MED like fint vær. Ha­vet lig­ger blikk­stil­le, og tem­pe­ra­tu­ren er fin. Etter litt ned­pak­king er jeg igjen på vei­en. Før jeg an­kom­mer Kris­tian­sund, må jeg gjen­nom At­lan­ter­havs­tun­ne­len – en nes­ten 6 kilo­me­ter lang un­der­sjø­isk tun­nel. Noe uvant er det å måt­te be­ta­le 61 kroner for mo­tor­syk­kel på en så­pass stor vei. Der­med tok det litt eks­tra tid å fom­le frem pen­ger til vek­te­ren i bua med en kø av bi­lis­ter som voks­te seg stor bak meg. I Kris­tian­sund er både jeg og syk­ke­len tørs­te, og bei­na får dess­uten en strekk før vi kjø­rer noen kilo­me­ter til en ny ferge­etap­pe. I på­ven­te av at fer­gen skal ta meg over til øya Tust­na, kan jeg se ni­ser leke ute i ha­vet. Et fint skue. Fra den and­re en­den av Tust­na er det en ny fer­ge som skal trans­por­te­re meg over til

PÅ TOP­PEN ER JEG HELT ALE­NE, OG UTSIKTEN BLIR NES­TEN FOR MYE Å TA INN.

Smø­la. Fer­gen legger til ved Edøya, og der­fra går det for­tref­fe­li­ge mo­tor­syk­kel­vei­er vi­de­re.

SMØ­LA ER EN tem­me­lig stor øy med i over­kant av 2 000 inn­byg­ge­re. Jeg har re­ser­vert over­nat­ting gjen­nom Smø­la Na­tur­opp­le­vel­ser, og det in­ne­bæ­rer en lei­lig­het ved Smø­la Hav­fiske­sen­ter, som be­fin­ner seg helt på and­re si­den av øya. Det be­tyr tre mil. Jeg er tid­lig ute og har tid til ut­fors­king. Helt nord på Smø­la lig­ger Vei­hol­men langt ute i hav­ga­pet. Vei­en dit går over man­ge bro­er og små øyer. Til ti­der fø­les det nes­ten som å kjø­re båt med hav på beg­ge si­der. Vin­den gri­per godt tak i syk­ke­len, ikke minst på top­pen av et par høye bro­er hvor utsikten er fan­tas­tisk. Jeg pas­se­rer fiske­in­du­stri, men også Smø­la Mikro­bryg­ge­ri. Helt yt­terst lig­ger det en del hus og en res­tau­rant. Uten­for er det bare hav og et stort fyr. På min vei til­ba­ke ser jeg vind­mølle­par­ken som jeg har lyst til å se nær­me­re på. Den er di­ger og ge­ne­re­rer nok både mye strøm og pen­ger i det­te re­la­tivt fla­te land­ska­pet. Jeg ob­ser­ve­rer tre hav­ør­ner mens jeg er på sight­see­ing. Noe som gir forventninger til kvel­dens pla­ner.

KLOKKEN 19.00 SKAL jeg være med på hav­ørnsa­fa­ri, og det er Au­dun fra Smø­la Na­tur­opp­le­vel­ser som skal ta meg og en an­nen fo­to­graf ut i båt for å be­skue de sto­re rov­fug­le­ne. De nes­te ti­me­ne be­står av svært mek­ti­ge øye­blikk hvor fle­re hav­ør­ner stu­per ned etter fisk kun et fiske­kast fra bå­ten. Kvelds­so­len gir et fint lys, sam­ti­dig som full­må­nen nett­opp har stått opp med sto­re fjell i bak­grun­nen. Jeg får nes­ten frys­nin­ger av bare å skri­ve om det. Det var en sær­de­les mek­tig opp­le­vel­se som jeg kom­mer til å hus­ke len­ge. Vi blir eni­ge om å dra ut igjen på mor­gen­kvis­ten før so­len har stått opp. På vei dit tar vi oss også en halv­time til å fo­to­gra­fe­re hjort, samt litt ste­mings­bil­der før vi igjen skal ut i båt. På vei ut til ør­ne­ne ser vi også her ni­ser i van­net. Vi får med oss sol­opp­gan­gen som litt se­ne­re av­lø­ses av tåke, og foto­ap­pa­ra­tet får vist hva det du­ger til. Et svært så vel­lyk­ket opp­legg og topp ser­vice fra Smø­la Na­tur­opp­le­vel­ser.

ETTER EN DUSJ, litt mat og ned­pak­king blir jeg stå­en­de og snak­ke mo­tor­syk­kel med en av de an­sat­te på Hav­fiske­sen­te­ret. Ti­den ren­ner ut, og jeg er i tids­trøb­bel hvis jeg skal rek­ke fer­gen til­ba­ke til Tust­na. Den går nem­lig bare en gang i ti­men. De tre mi­le­ne går der­for i det øvre has­tig­hets­sjik­tet, og jeg er frem­me med en mar­gin på fem mi­nut­ter. Mitt lil­le, men ut­byt­tes­rike opp­hold på Smø­la er over. Fer­gen legger til kai på Tust­na, og jeg ven­der vi­si­ret mot øst og riks­vei 680 før jeg kjø­rer sør­over på 682. Vei­en er av god stan­dard, og ved Aras­vi­ka blir det litt vente­tid før fer­gen skal ta meg over til Henn­set og E39. Etter en del mil går jeg fra å være i Mø­re og Roms­dal til å kjø­re inn i Sør-Trøn­de­lag. Tem­pe­ra­tur­må­le­ren på Triump­hen vi­ser 23 gra­der, og det er på tide å skru opp for full luf­ting i kjøre­dres­sen fra Klim – det hjel­per be­trak­te­lig.

Jeg og GPS-en har vært gode ven­ner un­der hele tu­ren, men da den kom­man­de­rer

meg til å ta en for meg helt ulo­gisk av­kjø­ring, nek­ter jeg å ad­ly­de. I etter­tid må jeg inn­røm­me at min vur­de­ring var helt feil, og at det in­ne­bar en god del kilo­me­ter eks­tra. Men det ble en rute jeg ikke vil­le vært for­uten. Blant an­net små­vei­er som tok meg inn­om Løk­ken Verk. Ved Ber­kåk blir det en leng­re stopp med Da­gens på Ber­kåk Vei­kro. Sei­bif­fen var smas­kens, og en li­ten hvil føl­tes som for­tjent.

KALORIENE ER PÅ plass, og Triump­hen står tro­fast uten­for og ven­ter på fle­re mil. Først tar vi et lite styk­ke sør­over på E6 før riks­vei 3 skal få be­søk av oss. Litt vei­ar­beid, en del tung­tra­fikk og rap­por­ter i media om ivrig per­so­nell fra ut­ryk­nings­po­li­ti­et, gjør det til en mind­re mor­som kjø­ring enn de for­ri­ge da­ge­ne. Sitte­stil­lin­gen blir mono­ton, og jeg ser frem til å an­kom­me Sa­va­len hvor jeg skal over­nat­te. Sa­va­len lig­ger noen kilo­me­ter vest for Tyn­set, og er pent og høyt plas­sert med god ut­sikt. Det­te er et ho­tell som også byr på bas­seng og uli­ke SPA-be­hand­lin­ger, samt en bra fro­kost.

Etter­som jeg star­tet da­gen ved fire­ti­den på grunn av and­re økt med ørne­foto, blir det en tid­lig kveld med en på­føl­gen­de tid­lig fro­kost. Dei­lig å kom­me seg ut på vei­en igjen. Al­le­re­de i Alv­dal fin­ner jeg imid­ler­tid vei­en som går opp til Trontop­pen. I lik­het med Blå­høe er det et di­gert tårn helt der oppe blant sky­ene. Også her er det bom­vei. Grus­vei­en opp er lang, og spe­si­elt den sis­te bi­ten er skik­ke­lig bratt og kre­ven­de. Jeg så et par bi­lis­ter som nok fikk litt mer ut­ford­rin­ger enn de had­de sett for seg. Det­te er tu­rens and­re topp­tur, og utsikten her er like spek­ta­ku­lær som den førs­te. Trontop­pen ru­ver 1 666 me­ter over ha­vet, og med et skif­ten­de vær ble det eks­tra sti­li­ge bil­der etter­som man ser ned på sky­ene. Jeg og Triump­hen kom­mer oss hel­skin­net ned igjen til Alv­dals lil­le sen­trum før fer­den fort­set­ter sør­over. Men Øs­ter­da­len er ikke ak­ku­rat mo­tor­syk­lis­tens bes­te venn. Lan­ge slet­ter med al­for lave farts­gren­ser blir en prø­vel­se. I lik­het med den førs­te da­gen blir det­te litt å reg­ne som nød­ven­dig trans­port­etap­pe. Ved et par an­led­nin­ger vel­ger jeg al­ter­na­ti­ve små­vei­er på and­re si­den av Glom­ma for å få litt av­veks­ling, selv om det tar litt mer tid.

Ved El­ve­rum fort­set­ter jeg på riks­vei 2 mot sør-øst – også her langs Glom­ma. Jeg pas­se­rer Fli­sa og Kongs­vin­ger før jeg ved Skot­te­rud har pei­let meg inn på grense­over­gan­gen til Sve­ri­ge ved Moro­ku­li­en. Nå er nes­te mål Char­lot­ten­berg i Sve­ri­ge via vei num­mer 61. Der skal det bli på­fyll og hvi­le som er helt på sin plass. Kon­tras­ten er stor i for­hold til både Troll­veg­gen og At­lan­ter­havs­vei­en.

Fra Char­lot­ten­berg og hjem til Hal­den er det et par ti­mers ef­fek­tiv kjø­ring. Jeg krys­ser gren­sen ved Ør­je, og vel­ger helt be­visst å kjø­re riks­vei 21 fra Ør­je via Are­mark ned til Hal­den. En mo­tor­syk­kel­venn­lig vei som til van­lig har

VEI­EN HELT FOR MEG SELV VED SOL­OPP­GANG

lite tra­fikk, og som jeg kjen­ner godt. Den størs­te fa­ren her er nok elg eller vill­svin.

DET HAR VÆRT et stort spek­ter av inn­trykk på den­ne fem­da­gers tu­ren. To topp­tu­rer, fjell­over­gan­ger, grus­vei­er og den na­sjo­na­le tu­rist­vei­en At­lan­ter­havs­vei­en, før jeg fikk nær­kon­takt med både hav­ørn og hjort på Smø­la. Hele fem ferge­etap­per har det blitt. Tu­ren ble på i un­der­kant av 190 mil, noe som i etter­kant fø­les som pas­sen­de. Bort­sett fra litt kje­de­li­ge, men nød­ven­di­ge trans­port­etap­per har per­le­ne vært man­ge.

Min ut­sikt før sol­opp­gang fra ror­bua ved Smø­la Hav­fiske­sen­ter. Den førs­te over­nat­tin­gen ble på Haug­seter Fjell­stue i Vald­res. Gru­sel­do­ra­do.

Den sis­te over­nat­tin­gen ble på Sa­va­len ved Tyn­set.

Over­nat­ting i ror­bu/hyt­te ved Lysø ror­buer – kun en kort tur unna At­lan­ter­havs­vei­en.

Hjort ved sol­opp­gang. Topp­tur til Blå­høe. Snø­dek­te fjell som pene ku­lis­ser.

Fjell, spei­ling og grønt vann. På vei til Vågå­mo.

Smø­la vind­mølle­park er stor og sy­nes godt i land­ska­pet. Helt nord på Smø­la lig­ger dis­se hu­se­ne. Spek­ta­ku­læ­re Troll­veg­gen. Det ble to­talt fem fer­ge­over­gan­ger på den­ne tu­ren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.