Por­trett. Mikal Olsen Lerøen

Det måt­te jo være en film som fikk NRK-jour­na­list Mikal Olsen Lerøen hek­tet på Har­ley.

Bike - - Innhold - TEKST OG FOTO PAAL KVAMME

Slik ble NRK-pro­fi­len hek­tet på Har­ley.

MAGISK, SIER MIKAL Olsen Lerøen. NRK-jour­na­lis­ten, som ikke minst ble kjent som smo­king­kledd pro­gram­le­der av Film­pla­ne­ten, snak­ker ikke om noen ny, stor opp­le­vel­se i en dun­kelt be­lyst kino­sal. Ma­gi­en hand­ler om en enda mer over­vel­den­de opp­le­vel­se, på et mye større ler­ret, en helt an­nen pla­net: Som­mer­ens tur fra Ber­gen til Svol­vær. Bak sty­ret på hans 2016 Street Gli­de Spec­i­al, på vei til å møte 1600 and­re like­sin­ne­de un­der Nor­dic Har­ley Days.

– Det var fan­tas­tisk, smi­ler 48-årin­gen. Rett nok bød de 360 mi­le­ne på noe høy luft­fuk­tig­het, selv for en ber­gen­ser.

– Til ti­der var det jæv­lig vått. Det reg­net sam­men­hen­gen­de fra Knar­vik til Vol­da. Men da vi kom frem, var det helt ny­de­lig. Å kjø­re gjen­nom Lo­fo­ten i 25 gra­der… vel, kom­pi­sen min be­gyn­te å grå­te. Så fint var det fak­tisk

BLE HAR­LEY-FAN AV TRIUMPH-FILM. An­koms­ten hans uten­for ka­fe­en er av ty­pen som kan vek­ke de døde – han har ikke valgt de mest lyd­dem­pen­de lyd­dem­per­ne, for å si det for­sik­tig. Smo­kin­gen fra Film­pla­ne­ten er for­lengst hengt til­ba­ke på NRKs re­kvi­sitt­la­ger, i dag er Lerøen jour­na­list i Dags­revy­en og Brenn­punkt. Og mo­tor­syk­kel­en­tu­si­ast på sin har­le­ytør­kle­kled­de hals.

–16-17 år gam­mel kjøp­te jeg Har­ley-støv­ler og Har­ley-bel­te. “Har du kla­ve, får du ku”, sa min mor. Hun skjøn­te det al­le­re­de da.

– Har­ley har en viss Ame­ri­ka-my­to­lo­gi over seg, hvor vik­tig var det?

– Da jeg fikk lyst på syk­kel førs­te gang, var det på grunn av Ea­sy Ri­der. Det mor­som­me er jo at hel­ten i fil­men fak­tisk kjø­rer en Triumph, smi­ler Lerøen. Om han er ald­ri så glad i den iko­nis­ke fil­men, så er han al­ler­gisk mot ly­den av den. I hvert fall lå­ten som hans egen bran­sje har lagt sin etter­tryk­ke­li­ge elsk på, som så en­de­løst og kli­sjé­tungt blir brukt hver bi­di­ge gang ver­dens TV-ka­na­ler la­ger inn­slag om mo­tor­syk­ler: Step­pen­wolfs Born To Be Wild.

– Jeg ha­ter den, sier han. Hver gang jeg ser den i en mc-sak, krib­ler det inni meg. Det er som om en ben­de­l­orm med ek­sem snur­rer rundt i ma­gen. Det enes­te som er ver­re, er når Pink Floyds Mo­ney bru­kes i sa­ker om folks pri­vat­øko­no­mi.

370 KILO LYKKE. Det kan være farlig å kjø­re mo­tor­syk­kel. Men det er visst ikke sunt å la være hel­ler:

– Uten mo­tor­syk­kel kla­rer jeg ikke å gle­de meg over fint vær. Det er gans­ke al­vor­lig for en ber­gen­ser, sier han. Etter å ha vridd seg i sen­gen og grub­let og testet og tenkt i to år, slo han til. I fjor vår klas­ket Lerøen 370 000 blan­ke på dis­ken for en ny, matt­grå 1 800 ku­bik­ks full­rig­ger med drei­e­mo­ment som en mind­re laste­bil. Som­me­ren var red­det.

– Jeg skul­le prø­ve å være litt kul da jeg skul­le hen­te den. Men bu­tikk­sje­fen var like gutte­glad som meg, han kom og ga meg en klem og sa “fy faen så bra!” Det er lov å være lyk­ke­lig over å ha kjøpt ny mo­tor­syk­kel!

– Hvor­for ble det ak­ku­rat en Street Gli­de Spec­i­al?

– Jeg har all­tid vært skep­tisk til dis­se syk­le­ne, de ser så tung­vin­te ut på sma­le vest­lands­vei­er og i by­tra­fikk. Men ram­men som kom i 2014, det så­kal­te Rush­mo­re-pro­sjek­tet, gjør at syk­ke­len er enormt lett­kjørt. Selv om den vei­er 370 kilo. Det var vik­tig at den er lagd for å kjø­re langt.

– Vur­der­te du and­re mer­ker? – For­ri­ge gang kik­ket jeg på en­gels­ke og ita­li­ens­ke syk­ler. Men de for­hand­ler­ne har en an­nen hold­ning. Skal du kjø­pe en syk­kel til fle­re hund­re tu­sen kroner, må du vite at den pas­ser. Men å få prøve­kjø­re sli­ke syk­ler? Nei, slikt drev de ikke med, sier han og ris­ter på sitt krøl­le­te hode.

LETTET RATBIKE. Ny­an­skaf­fel­sen er ber­gen­se­rens fem­te mo­tor­syk­kel. Den førs­te var en Vi­ra­go, det nær­mes­te han kom en ame­ri­kansk chop­per på ma­ger stu­dent­lønn. Si­den har det kun vært Har­ley. En av de mest minne­ver­di­ge var en hånd­malt ratbike, en Sport­s­ter som han kjøp­te uten­for Oslo.

– Den så ut som hyt­ten til 14 år gam­le gut­ter som har malt hyt­ten sin selv. Fra jeg kjøp­te syk­ke­len til jeg hen­tet den, had­de sel­ge­ren fjer­net halv­par­ten av de­le­ne som var på bil­de­ne. Det tok to år med For­bru­ker­rå­det å få gjort opp, sier NRK-jour­na­lis­ten. Syk­ke­len gikk som faen, for å si det med hans egne ord.

– Uten­for Stav­an­ger var det en du­de som kjør­te for­bi meg, så kas­tet han seg inn rett foran meg og brå­brem­set. Jeg ble selv­føl­ge­lig skik­ke­lig pro­vo­sert, klak­ket ned et gir, ga gass og smalt ut ved si­den av ham. Da skjøn­te jeg hvor­for han had­de brem­set. Der fikk jeg min førs­te farts­bot, hum­rer Lerøen.

NATUR OG FELLESSKAP. Også re­tu­ren fra som­mer­ens Har­ley-treff ble en opp­le­vel­se, rett nok like våt som den var vak­ker.

– Men på Dov­re slapp so­len til, det var som om jeg fløy over fjel­let, som om syk­ke­len ikke var nedi, den bare fløt over as­fal­ten, som å kjø­re på fløy­el. Det var bik­kje­kaldt, men ny­de­lig. Pla­nen var å kjø­re fra Trond­heim til Tur­ta­grø, men da var alt så fint at jeg kjør­te helt til Ber­gen iste­det, for­tel­ler han. Også klump-i-hal­sen-vak­re Har­dan­ger har gitt Mikal Olsen Lerøen sto­re opp­le­vel­ser.

DET KAN VÆRE FARLIG Å KJØ­RE MO­TOR­SYK­KEL. MEN DET ER VISST IKKE SUNT Å LA VÆRE HEL­LER ...

– Klub­ben min ar­ran­ger­te en søn­dags­tur til Har­dan­ger, med dei­li­ge små­vei­er, flot­te fjell­over­gan­ger. Vi var sik­kert 20 syk­ler med gam­mel ame­ri­kansk teknologi som rev i styk­ker norsk natur. Det var vak­kert, sier 48-årin­gen. Han skyn­der seg å leg­ge til at na­tur­els­ke­ren Mikkjel Føn­hus kjør­te ame­ri­kansk mo­tor­syk­kel.

– Føn­hus kjør­te In­di­an, og be­skri­ver veldig godt fri­he­ten ved å kjø­re mo­tor­syk­kel i skog og på fjell. – Fri­het og fel­le­skap, man kom­mer lik­som ikke uten­om dis­se når mo­tor­syk­lis­mens gle­der skal be­skri­ves?

– Nei. En gang vi skul­le til et mc-treff i New­cast­le, møt­te vi 20 mo­tor­syk­lis­ter idet vi rul­let i land fra eng­lands­bå­ten. Vi had­de ald­ri sett dem før, li­ke­vel var det klem­mer og hele pak­ka, for­tel­ler han. Sam­men drøn­net de gjen­nom små, idyl­lis­ke lands­byer av mur­stein, på vei til tref­fet.

– Da vi gikk på pub om kvel­den, var det som om vi had­de kjent hver­and­re len­ge. Den grei­en der er vik­tig. Du kan sik­kert fin­ne det sam­me i flue­fis­ke eller and­re ste­der, men jeg har fun­net det her.

HJEM FOR Å GRÅ­TE. I skri­ven­de stund står Har­ley­en hans og ven­ter på ei­e­ren – og om­vendt. Vi ym­ter frem­på om at han, enn så len­ge, kan­skje trøs­ter seg med Har­ley and the Da­vid­sons på TV?

– Nei, da ser jeg på Sons of Anar­chy, sier Mikal Olsen Lerøen.

UTEN MO­TOR­SYK­KEL KLA­RER JEG IKKE Å GLE­DE MEG OVER FINT VÆR.

GIR BLAN­KE I BI­LER: – For meg er bil noe man bru­ker fra A til B. Jeg gli­ser ikke når jeg kjø­rer Te­s­la­en min. Jeg gli­ser når jeg kjø­rer Har­ley, sier NRK-jour­na­lis­ten.

Det har vært Har­ley og krom fra førs­te stund.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.