ØRKENMORO I RE­TRO­DRAKT

Jeg kjen­ner meg som en fri re­bell mens sand, stei­ner og hind­re for­se­res i ør­ken­land­ska­pet.

Bike - - Prøvekjøring - TEKST STIG-ROAR MARTINSEN FOTO DUCATI

NYE DESERT SLED inn­går nå som en av man­ge Scram­ble­re fra Ducati, men er nok blant de mor­soms­te. I et spansk ør­ken­land­skap er jeg klar for støv og moro. Den ita­li­ens­ke ør­ken­sle­den pas­ser meg høyde­mes­sig bra i det jeg kly­ver over den og set­ter et bein i bak­ken på hver si­de. Den kom­mer el­lers i en 20 mm la­ve­re ut­ga­ve. Etter­som vi skal rett ut i det kar­ri­ge land­ska­pet, de­ak­ti­ve­rer jeg ABS-en. Litt krong­le­te meny å fin­ne ut av førs­te gang, men det går bed­re etter hvert. In­stru­men­te­rin­gen er hel­di­gi­tal og vi­ser det mest nød­ven­di­ge. En Scrambler skal være en­kel, og her fin­ner vi for ek­sem­pel ikke uli­ke kjøre­mo­du­ser, gir­in­di­ka­tor og an­net eks­tra­ut­styr. Desert Sled er la­get for så­kalt ”soft off­road” og er ustyrt med 19 tom­mers dekk foran og 17 bak. Dess­uten er den skodd med nye Scor­pion Ral­ly STR-dekk fra Pi­rel­li, som skal egne seg for bå­de lett off­road og as­falt. Dek­ke­ne gir godt grep i de fles­te sam­men­hen­ger, men i de dy­pes­te sand­par­ti­ene sli­ter de litt. Trå­deike­fel­ge­ne er gull­far­get og gir syk­ke­len et lite løft ut­se­ende­mes­sig. I for­hold til de and­re Scrambler-ver­sjo­ne­ne er Sled ut­styrt med for­ster­ket ram­me, en opp­da­tert er­go­no­mi for fø­rer, høy for­skjerm og ny sving­arm, i til­legg til kraf­tig fjæ­ring og ny kjede­be­skyt­ter.

Det blir mye stå­en­de kjø­ring i den va­rie­ren­de tra­se­en. Fot­hvi­ler­ne er pas­se bre­de, gir godt grep, og den av­tak­ba­re gum­mi­en er ikke på­satt. Fot­hvi­le­re for pas­sa­sjer kan for øv­rig en­kelt set­tes på ved hjelp av et par klips. Jeg får litt støt­te for knær­ne ved tan­ken, og av­stan­den og høy­den på det nye og pas­se bre­de sty­ret fø­les bra. Fjæ­rin­gen tar unna alt den blir ser­vert, og vir­ker som å ha mye å gå på. Fjæ­rings­vei­en er nå nem­lig på 200 milli­me­ter bå­de foran og bak. Den luft­av­kjøl­te mo­to­ren på 800 ku­bikk le­ve­rer 75 heste­kref­ter, og gir mye moro mens støv­sky­en bak vokser. For å få mo­to­ren Euro 4-god­kjent har det kom­met til en noe leng­re ka­ta­ly­sa­tor, opp­da­te­ring av driv­stoff­sys­te­met, samt en opp­da­te­ring av gass­kon­trol­len. Sist­nevn­te be­tyr at førs­te halv­del av gas­sin­gen gir en mild og jev­ne­re re­spons, mens res­ten le­ve­rer sin­te­re kref­ter ak­kom­pag­nert av en her­lig lyd fra de dob­le ek­sos­pot­te­ne. Ute i ør­ke­nen gir mo­to­ren til­strek­ke­lig med kraft uten pro­tes­ter, og hel­he­ten på mo­tor­syk­ke­len pas­ser ter­ren­get me­get bra. Den kjøre­kla­re vek­ten på 207 kilo mer­kes det lite til når man har fullt fo­kus på kjø­rin­gen.

MED ANER FRA 60- OG 70-TAL­LET fra Ca­li­for­nia er stil, livs­stil og ut­strå­ling es­sen­si­elt for den nye Scram­ble­ren. Sa­len pas­ser godt inn i den­ne sti­len, og fun­ge­rer bra. Git­te­ret foran lyk­ten en en tøff de­talj, og den be­skyt­ten­de buk­pla­ten er en nød­ven­dig­het.

Et vold­somt regn­vær har noen da­ger i for­vei­en gjort sto­re inn­hogg i den el­lers dår­li­ge og sma­le vei­en opp til en fjell­topp. Scram­ble­ren gjør imid­ler­tid job­ben sin godt, og kjøre­gle­den bare øker mens ør­ken­kilo­me­ter­ne ren­ner på. Un­der­hold­ning­fak­to­ren er høy.

Fra stei­ner og sand går nes­te etap­pe på as­falt. Hår­nåls­svin­ger hånd­te­res godt av ita­lie­ne­ren. Dek­ke­ne har in­gen pro­ble­mer med å bli pres­set. Til ti­der sav­nes det litt eks­tra med mo­tor­ef­fekt, og svin­ge­ne har en tendens til å kom­me brått på for brem­se­ne. Litt mer fø­lel­se og bitt i for­brem­sen had­de vært øns­ke­lig. El­lers går også høye has­tig­he­ter trygt og be­ha­ge­lig for seg. Syk­ke­len fø­les sta­bil og på­li­te­lig også her – selv om vind­be­skyt­tel­sen selv­sagt er helt fra­væ­ren­de.

Gir­kas­sen bru­kes flit­tig, og alle de seks gi­re­ne blir sta­dig be­søkt. I noen få til­fel­ler hvor jeg ikke er helt be­stemt og fo­ku­sert på gi­rin­gen, fin­ner jeg helt ufri­vil­lig fri­gir. Mo­to­ren, som Ducati be­teg­ner som L-twin, er hen­tet fra pro­du­sen­tens Icon. I Desert Sled-ut­ga­ve le­ve­rer den svært få vi­bra­sjo­ner.

Vi svin­ger av fra as­fal­ten og kas­ter oss ut på en mind­re sti som den størs­te selv­føl­ge. Den gode bakke­kla­rin­gen kom­mer til sin rett, og fjæ­rin­gen blir igjen satt på prø­ve opp gjen­om åsen mens gru­sen spru­ter. Det er be­fri­en­de å kun­ne kjø­re hvor man vil uten å måt­te ten­ke på an­net enn å even­tu­elt slå av el­ler på ABS-sys­te­met.

Etter at stø­vet har lagt seg og jeg får tatt inn alle av da­gens inn­trykk, er det klart at Ducati har truf­fet godt med den­ne Scrambler-utgaven. Her får man først og fremst en fø­lel­se som tar deg til­ba­ke i tid hvor re­bel­len i deg kan slip­pe helt løs. En­kel­het og moro for alle pen­ge­ne!

Det fin­nes i dag i alt 12 uli­ke Scrambler-kom­bi­na­sjo­ner fra Ducati. Også for Desert Sled har Ducati lagt til ret­te for eks­tra­ut­styr. Her fin­ner vi blant an­net høyt­mon­tert ek­sos­pot­te, ut­skift­ba­re pa­ne­ler til ben­sin­tan­ken, eks­tra­lyk­ter, hånd­be­skyt­te­re, pluss ny match­en­de hjelm fra Bell. I til­legg kom­mer t-skjor­ter, kjøre­jak­ke og hans­ker.

Desert Sled tri­ves bra i de spans­ke hår­nå­le­ne til tross for litt gro­ve Pi­rel­li Scor­pion Ral­ly-dekk.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.