Bike­byg­gets jom­fru­tur

Vi stres­ser ned og be­gir oss ut på et 40- år fi­lo­so­fisk even­tyr.

Bike - - Innhold - TEKST OG FOTO ANDREAS JEN­NER­SJÖ

DEN VEL AV­STEM­TE buld­rin­gen fra bok­se­ren da den hos­tet igang nes­ten uten anstrengelser, ga meg den størs­te let­tel­sen jeg har kjent på len­ge. Dere som har lest Bike i vin­ter, vet at jeg har gitt meg i kast med å byg­ge om min gam­le R90/ E til en klas­sisk gru­s­pis­ker, en scrambler. Min størs­te frykt gjen­nom hele pro­ses­sen var el-an­leg­get. Mo­to­ren gikk som en klok­ke, men led­nings­net­tet var et rotte­reir. Et nytt sys­tem med en Motog­adget m-Unit ble kob­let sam­men. Jeg var i stø­tet og alt vir­ket på stell – til det var klart for jom­fru­tu­ren. BMW-en had­de vondt for å star­te. Jeg rev og slet og kjør­te sik­kert to run­der rundt Mäla­ren for å få tak i alt fra nytt bat­te­ri til ny kon­den­sa­tor. Men som så ofte var det enk­les­te sva­ret det bes­te. Neds­litt iso­le­ring på ka­be­len mel­lom kon­den­sa­tor og bry­ter­spiss skap­te kon­takt med blok­ka og sluk­ket gnis­ten.

Fei­len var en­kel å ret­te, og alt stres­set prel­let av da jeg sto i ga­ra­sjen og hør­te den 40-åri­ge bok­se­ren put­re og smel­le.

MÅ­LET VAR Å stik­ke rett ut i sko­gen og kjø­re på måfå med min gam­le vå­pen­bror, som nå had­de fått et nytt liv. Det tok ikke lang tid å over­tale min kom­pis Filip om å bli med, for alle even­tyr blir bed­re i godt sel­skap. En skik­ke­lig gru­skit­tet ver­sjon av helt nye R ni­neT Scrambler var selv­sagt rik­tig ma­skin å ha med seg på tu­ren.

Eks­tra­ut­styrt med trå­deike­fel­ger og grov­knas­te­de Me­tze­ler-dekk er mo­tor­syk­ke­len en 40 år yng­re kopi av min R90/E. Vi be­nyt­ter førs­te og bes­te mu­lig­het til å sty­re vekk fra as­falt­vei­en, og det uen­de­li­ge an­tal­let med grus­vei­er som lig­ger foran oss, gir meg lykke­rus. Opp­gra­de­rin­gen av chas­si­set på min mo­tor­syk­kel er minst like bra som jeg hå­pet på, dem­per­ne fra Wil­bers og den re­no­ver­te gaf­fe­len, sam­men med de nye dek­ke­ne, er en ren fryd på gru­sen.

STØVET HAR LAGT SEG OVER ALT, OG JEG HAR KNUSTE INSEKTER I HELE ANSIKTET.

I SPEILET SER jeg hvor­dan Filip gas­ser på. Han bra­ker for­bi, og det bre­de bak­dek­ket sen­der sky­er med grus i luf­ten til brø­let fra den mer mo­der­ne 1170-ku­bik­ke­ren. R ni­neT Scrambler er ikke bare en ri­me­li­ge­re va­ri­ant av R ni­neT, det er en både sti­lig og grus­venn­lig ma­skin. Det be­gyn­ner å skum­re, og lys­for­hol­de­ne veks­ler mye mel­lom mørk gran­skog, lys­nin­ger og strek­nin­ger over gam­le hogst­felt. Vi har be­gitt oss ut på noen av for­som­mer­ens var­mes­te da­ger, og kvelds­luf­ten er be­ha­ge­lig sval. Min gam­le R90/ E le­ver litt eks­tra un­der sli­ke for­hold. Du kan kjen­ne hvor­dan den luft­kjøl­te og for­gas­ser­mate­de mo­to­ren kvik­ner til av den nå mer ok­sy­gen­met­te­de luf­ten. Støvet har fun­net vei­en inn over­alt, og jeg har knuste insekter i ansiktet.

I våre ti­der, med gjør-det-selv og re­tro, skal hver enes­te kafé og hur­tig­mat­ut­salg ha et gam­melt, rus­tent olje­fat el­ler noe an­net rus­tikt i inn­red­nin­gen. Men vi men­nes­ker le­ver li­vet ved å stir­re på smart­te­le­fo­nen og sjek­ke hva alle and­re har for seg iste­den­for fak­tisk å gjø­re noe selv. Det har i og for seg all­tid vært fint å job­be hardt for å få til noe på egen hånd, men det rare er at det­te bare vir­ker å ha fått enda mer fo­kus i dag.

I min ver­den er det litt falskt å ro­man­ti­se­re om for ek­sem­pel folk som job­ber hardt fy­sisk ute i skog og mark. Til slutt hand­ler det­te bare om at alle må gjø­re det vi kan for å tje­ne til li­vets opp­hold. Hvem som helst av oss vil­le – med hån­den på hjer­tet– helst slip­pe å job­be hvis pen­ge­ne ikke styr­te sam­fun­net og li­vet vårt. Tenk å bare kun­ne kjø­re mo­tor­syk­kel og ta da­ge­ne som de kom­mer.

TAN­KER SOM DIS­SE duk­ker opp mens mo­tor­syk­kel­kjø­rin­gen vis­ker ut alt an­net som opp­tar min hver­dags­hjer­ne. Det er som med dis­se mo­tor­syk­le­ne. Jeg har job­bet en god del for at gam­le R90/ E skal kun­ne ete grus i dage­vis og se kul ut. Men had­de noen til­budt meg nøk­le­ne til en ny R ni­neT Scrambler iste­den, had­de nok val­get vært en­kelt. En mo­der­ne syk­kel som til­bake­leg­ger mo­tor­vei­er i ri­me­lig fart, ser kul ut, og tå­ler nes­ten like mye grus som en full­fjæ­ret GS.

Men så kom­mer den ekle fø­lel­sen. Jeg vet hvor­dan hver enes­te ka­bel på syk­ke­len min er dratt. Tenk på hva den­ne mo­tor­syk­ke­len har vært med på etter 40 år på vei­ene. Og den går li­ke­vel vel­dig bra. Luk­ten av ben­sin, klap­rin­gen fra ven­ti­le­ne som får det til å syn­ge i alu­mi­ni­um­s­y­lin­der­ne med sine stor­voks­te kjøle­flen­ser. Det blir ikke rik­tig å set­te noen pris­lapp på det­te.

Det skil­ler drøyt 40 år mel­lom mo­tor­syk­le­ne, men på skogs­vei­ene spil­ler al­de­ren in­gen rol­le.

Vi ras­ter på en tre­bro over en grøft ute i in­gen­manns­land.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.