ROMRASERI

En Nasa-ast­ro­naut kjør­te nes­ten 1500 km for å an­gri­pe en ri­val

Blodig Begjær - - Innhold - AV: BEN BIGGS

Om mor­ge­nen den 4. fe­bru­ar 2007 sat­te den ame­ri­kans­ke ma­rine­kap­tei­nen Li­sa Nowak seg i bi­len og be­gyn­te på en 14-ti­mers tur gjen­nom fle­re sta­ter fra Hous­ton til Or­lan­do. Hun var en høyt kva­li­fi­sert ro­bot­spe­sia­list i NASA og 100 % fo­ku­sert på sin plan for å løse det mest pres­se­ren­de pro­ble­met i li­vet hen­nes: ri­va­len i kam­pen om fø­lel­se­ne til ast­ro­naut-kol­le­ga Bill Oe­felein. Det måt­te bli 1500 kilo­me­ter non-stop til Or­lan­do In­ter­na­tio­nal Airport, med unn­tak av en over­nat­ting på Days Inn på halv­vei­en.

Nowak had­de pak­ket for rei­sen, men inn­hol­det i ba­gen hen­nes an­ty­det en helt an­nen hen­sikt enn du vil­le for­ven­te for en van­lig lang­helg. Ved si­den av en mer uskyl­dig bei­ge tren­chcoat og litt over 585 dol­lar i kon­tan­ter, lå ting som bå­de var nif­se og un­der­li­ge: en gass­dre­vet luft­pis­tol, en split­ter ny stål­ham­mer, 6 par la­tex­hans­ker, et brev med Colleen Shipmans adres­se, fle­re me­ter ki­rur­gisk slan­ge, en ny 10 cm lang lomme­kniv, en boks pep­per­spray og noen sto­re svar­te søp­pel­sek­ker. Uan­sett hva Nowak for­be­red­te seg på, bur­de alle i den­ne sa­ken vare takk­ne­li­ge for at hun til syv­en­de og sist ald­ri fikk an­led­ning til å bru­ke de fles­te av dis­se gjen­stan­de­ne.

ikke de bes­te av oss

Det var rundt kl ett om nat­ten den 5. fe­bru­ar at US Air For­ce-kap­tein Colleen Shipman lan­det på Or­lan­do In­ter­na­tio­nal fra Hous­ton. Colleen måt­te ven­te på ba­ga­sjen ved ba­ga­sje­bån­det i to ti­mer, og det ga hen­ne tid til å leg­ge mer­ke til at en kvin­ne som var kledd i en mis­ten­ke­lig bei­ge tren­chcoat lus­ket i nær­he­ten. Colleen kjen­te ikke igjen Nowak – hun viss­te ikke en gang at hun fan­tes på den ti­den – men Nowak viss­te bare alt­for godt hvem Colleen var.

Nasa-ast­ro­naut Bill Oe­felein møt­te Nowak i 2004 un­der vin­ter­tre­ning i Ca­na­da, da Nowak frem­de­les var gift og had­de tre barn. For Oe­felein var for­hol­det ald­ri al­vor­lig. I det mins­te var det ikke det da han møt­te kap­tein Shipman nes­ten to år se­ne­re på en fest. Kje­mi­en mel­lom dem var øye­blik­ke­lig: “Han var bare en sjar­me­ren­de, kjekk, og vel­dig høf­lig mann, og han be­gyn­te å snak­ke med meg,” for­tal­te Colleen til ny­hets­an­ker Chris Cuo­mo. Oe­felein føl­te be­hov for å være helt ær­lig med Colleen fra be­gyn­nel­sen av, og for­tal­te hen­ne at han nett­opp had­de gått ut av et kort for­hold. Han nevn­te ikke Nowaks navn el­ler ga Colleen noen de­tal­jer, bort­sett fra: “Jeg snak­ket med hen­ne, og vi skal fort­set­te å være ven­ner, men det er ikke noen ro­man­se el­ler noe.” Den gan­gen er­tet Colleen Oe­felein med at den mys­tis­ke eks­kjæ­res­ten kom til å duk­ke opp på dør­stok­ken hans, og for­føl­ge el­ler dre­pe hen­ne – en uhyg­ge­lig pro­fe­tisk spøk.

I uke­ne som le­det opp mot 5. fe­bru­ar had­de Nowak gjort den ty­pen for­be­re­del­ser en kun­ne ven­te fra en ast­ro­naut som gjor­de seg klar for opp­drag. Hun had­de frem­de­les nøk­ke­len til Oe­feleins lei­lig­het. Uten hans kjenn­skap el­ler god­kjen­ning had­de hun brukt den til å gå inn der mens han var på opp­drag i rom­met. Hun tok til­ba­ke et brev hun had­de sendt til Oe­felein og ko­pier­te e-pos­ter sendt mel­lom ham og Colleen – det var slik hun fikk kjenn­skap til noen av Colleen Shipmans per­son­li­ge opp­lys­nin­ger og reise­pla­ne­ne hen­nes. Nowak for­tal­te se­ne­re myn­dig­he­te­ne at hun bare vil­le “set­te seg ned og ha en prat med” Colleen, men ver­ken of­fe­ret el­ler po­li­ti­et ble over­be­vist om at det­te var den ekte hen­sik­ten.

Da Colleen gikk om­bord i shutt­le­bus­sen til par­ke­rings­plas­sen på fly­plas­sen med den rare kvin­nen i frakk i hæ­le­ne, var hun al­le­re­de ner­vøs. Hun prøv­de å få øye­kon­takt og prøv­de til og med å små­pra­te med med­pas­sa­sje­ren, men Nowak over­så hen­ne. Da Colleen gikk av bus­sen og be­ve­get seg mot bi­len, gikk Nowak også av. Hun fulg­te etter Colleen med et godt grep om ba­gen hun bar. Colleen hør­te svi­sje­ly­den fra den frem­me­des klær rett bak seg. Plut­se­lig ble hun liv­redd og be­gyn­te å spur­te. Hun nåd­de frem til bi­len, kas­tet seg inn i fø­rer­se­tet, slang igjen dø­ren og lås­te den ak­ku­rat i rett tid. Nowak had­de løpt etter, men hun kom for sent fram til Col­le­ens bil, kan­skje på grunn av ba­gen hun ikke sat­te fra seg. Da hun dro i dør­hånd­ta­ket og slo på side­vin­du­et, inn­så Colleen at hun så­vidt had­de unn­gått et bil­ty­ve­ri el­ler et ran. De grusomme mu­lig­he­te­ne for hva

den­ne kvin­nen kun­ne ha gjort falt ikke noen inn før se­ne­re. Fra den re­la­ti­ve trygg­he­ten in­ne i bi­len klar­te Colleen å sam­le litt mot. Hun skrek til an­gri­pe­ren og fom­let bil­nøk­le­ne inn i ten­nin­gen.

ASTRO-NAUT

Nå var kvin­nen som had­de stjå­let hjer­tet til man­nen hun els­ket “mer enn jeg trod­de var mu­lig” (i føl­ge et brev hun se­ne­re skrev til Oe­feleins mor) i ferd med å slip­pe mel­lom fing­re­ne til Nowak. Hun end­ret tak­tikk. Bann­or­de­ne ble til bøn­ner: Den som skul­le hen­te hen­ne had­de ikke duk­ket opp – hun var en kvin­ne, ale­ne og for­tapt på en mørk par­ke­rings­plass midt på nat­ten. Colleen sa at hun skul­le rin­ge etter hjelp, men da be­gyn­te Nowak å grå­te og sa at hun ikke kun­ne høre hva hun sa gjen­nom bil­vin­du­et. Det var over­be­vi­sen­de nok til at Colleen stop­pet, slap­pet litt av og rul­let ned vin­du­et noen centi­me­ter i den hen­sikt å hjel­pe den­ne stak­kars frem­me­de. Da an­grep Nowak. Hun stakk hån­den som holdt pep­per­spray­en gjen­nom sprek­ken, sik­tet på Colleen og spray­et hen­ne i an­sik­tet med en bren­nen­de, blin­den­de strøm av væs­ke.

På en el­ler an­nen måte klar­te Colleen å skru på ten­nin­gen med ren­nen­de øyne, gi gass og sky­te fart bort til par­ke­rings­bom­men der hun fre­ne­tisk ring­te po­li­ti­et. En po­liti­mann bega seg raskt til ste­det, der han fant Nowak på buss­holde­plas­sen. Hun had­de tatt av seg kå­pen og kas­tet de mest av­slø­ren­de tin­ge­ne i en søp­pel­kas­se i nær­he­ten – in­klu­dert pa­ryk­ken og luft­pis­to­len.

Nowak ble tatt på fersken. Hun var ikke dum, så hun må ha inn­sett at det­te var nytte­løst. Hun meld­te seg selv og inn­røm­met på­stan­de­ne fra Colleen. Hun til­lot også po­li­ti­et å ran­sa­ke bi­len hen­nes. Der opp­da­get de res­ten av det mis­ten­ke­li­ge ut­sty­ret, som etter po­li­ti­ets me­ning teg­net et lite flat­te­ren­de bil­de av Nowaks hen­sik­ter.

Po­liti­rap­por­ten no­ter­te at Nowak sa hun “ikke prøv­de å ska­de Ms. Shipman og at hun bare vil­le skrem­me hen­ne til å snak­ke.” Men gitt den tvil­som­me sam­lin­gen gjen­stan­der Nowak med hen­sikt had­de tatt med på den­ne eks­pe­di­sjo­nen, trod­de ikke po­li­ti­et helt på den for­kla­rin­gen. Nowak kun­ne ha prøvd å rin­ge Colleen. Hun had­de hatt full an­led­ning til å snak­ke med Colleen på fly­plas­sen, an­sikt til an­sikt i de to ti­me­ne før kon­fron­ta­sjo­nen på den av­si­des­lig­gen­de par­ke­rin­gen. Ja, luft­pis­to­len kun­ne ha gitt Nowak en for­del i en åpen sam­ta­le om tre­kan­ten hun had­de blitt dyt­tet ut av, men kni­ven og stål­ham­me­ren var split­ter nye. Og hva skul­le hun med hans­ke­ne, søp­pel­po­se­ne og den ki­rur­gis­ke slan­gen?

Den inn­le­den­de sik­tel­sen for for­søk på kid­nap­ping – blant an­net – ble opp­gra­dert til draps­for­søk da Or­lan­do-po­li­ti­et hev­det de had­de be­vis for at Nowak plan­la “al­vor­lig fy­sisk skade­verk el­ler drap” på Colleen. Nowaks ad­vo­kat hev­det at po­li­ti­et ikke had­de nok be­vis til å døm­me Nowak for den­ne mer al­vor­li­ge sik­tel­sen, og an­ty­det at po­li­ti­et bare prøv­de å over­be­vi­se dom­me­ren til å la dem be­hol­de hen­ne i va­re­tekt. An­ta­ke­lig men­te po­li­ti­et at Nowak kun­ne ten­kes å røm­me, og ver­dens­rom­met er et mye vans­ke­li­ge­re sted å le­ter etter røm­lin­ger på enn pla­ne­ten Jor­den.

Man nåd­de et kom­pro­miss: Kau­sjons­be­lø­pet ble hevet til 25 500 dol­lar og dom­me­ren be­ord­ret Nowak til å gå med elek­tro­nisk fot­len­ke i fle­re uker.

Hous­ton: hun har et PRO­BLEM

I en of­fent­lig ut­ta­lel­se unn­skyld­te Nowak hand­lin­ge­ne sine: “De sis­te seks må­ne­de­ne har vært svært vans­ke­li­ge for meg og mine nær­mes­te.

I TIL­LEGG TIL EN USKYL­DIG BEI­GE KÅPE OG LITT OVER 585 DOL­LAR I KON­TAN­TER VAR DET BÅ­DE NIF­SE OG MER­KE­LI­GE TING.

Jeg vet at det også må ha vært vans­ke­lig for Colleen Shipman, og jeg vil at hun skal vite at jeg er vel­dig lei meg for at jeg på noen måte har skremt hen­ne og for den på­føl­gen­de of­fent­li­ge tra­kas­se­rin­gen som har ram­met oss alle.”

Men Colleen kjøp­te det ikke. Hun vit­net grå­ten­de i ret­ten da hun gjen­opp­lev­de de­tal­je­ne og trau­met fra 5. fe­bru­ar: “Jeg viss­te i hjer­tet mitt at da Li­sa Nowak an­grep meg, kom hun til å dre­pe meg,” sa hun mens stem­men inn­imel­lom brast. “Det var i øyne­ne hen­nes ... grense­løst ra­se­ri og skade­fryd.” Hun tagg dom­me­ren om å ikke la seg lure av Nowak slik hun had­de blitt lurt: “Slik jeg for­står det re­se­ar­chet Li­sa Nowak drap og lem­les­tel­se, og dess­uten for­kled­nin­ger og be­vis. Jeg er 100 pro­sent sik­ker på at hun kom hit for å dre­pe meg.” Colleen for­tal­te så ret­ten at an­gre­pet had­de hatt grusomme kon­se­kven­ser for hen­ne. Hun led av ma­re­ritt og uro­vek­ken­de flash­backs, høyt blod­trykk og ble til slutt av­skje­di­get fra job­ben i fly­vå­pe­net som føl­ge av det.

Nowaks ad­vo­kat vars­let at de vil­le hev­de at hun var sinnsyk i gjer­nings­øye­blik­ket, med en lis­te av dia­gno­ser, blant an­net de­pre­sjon og kort­va­rig psy­ko­se. To psy­kia­te­re fra Texas stil­te opp for å vit­ne for hen­ne, men når alt kom til alt ble in­gen­ting av det­te nød­ven­dig. Nowaks ad­vo­kat klar­te å få be­vi­se­ne i bi­len hen­nes – blant an­net kni­ven, pis­to­len og ham­me­ren – un­der­kjent. 10. no­vem­ber 2009 end­te Nowak med en til­stå­el­ses­dom for grovt inn­brudd og le­gems­be­ska­di­gel­se – et godt re­sul­tat, når alt kom til alt. Hun ble dømt til de to da­ge­ne hun al­le­re­de had­de sit­tet in­ne og ett års prøve­tid. NASA had­de al­le­re­de spar­ket hen­ne i mars 2007, men i 2010 de­gra­der­te ma­ri­nen hen­ne fra kap­tein til fen­rik, før Nowak gikk av uten “av­skjed i nåde.”

For å set­te ting i per­spek­tiv: Colleen Shipman er ab­so­lutt of­fe­ret her. Uan­sett hvor se­riøs unn­skyld­nin­gen hen­nes var, kan Nowak pri­se seg lyk­ke­lig over at be­set­tel­sen og sja­lu­si­en hen­nes ikke re­sul­ter­te i en mer al­vor­lig dom. Men sa­ken vil­le ikke ha fått den in­ter­na­sjo­na­le opp­merk­som­he­ten den fikk, had­de det ikke vært for at ak­tø­re­ne i det­te pi­kan­te tre­kant­dra­ma­et var ast­ro­nau­ter. I et brev til The­new­york­ti­mes i 2007 be­skrev en pro­fes­sor of psy­kia­tri det slik: “Ast­ro­nau­ter med avan­sert tek­nisk tre­ning er ikke be­ty­de­lig an­ner­le­des enn res­ten av oss. Bril­jan­te stre­be­re ved NASA har øs­tro­gen, te­s­to­te­ron og den sam­me ut­ford­rin­gen med å kon­trol­le­re drif­te­ne. Selv om vi ofte bare gir Freud et nikk og glem­mer ham, bør han stu­de­res nøye når det gjel­der alle våre men­nes­ke­li­ge las­ter og li­den­ska­per ... vi er alle mer enk­le men­nes­ker enn det mot­sat­te.”

1.11 N owak, med jak­ke, lue og pa­rykk, ven­ter på Colleen Shipmans an­komst til Or­lan­do In­ter­na­tio­nal Airport. 1.25 N owak be­gyn­ner å føl­ge etter Colleen straks hun kom­mer. Colleen ven­ter ved ba­ga­sje­bån­det, og i nær­he­ten tar Nowak på seg en bei­ge kåpe. 3.15 C ol­le­ens ba­ga­sje er for­sin­ket, så katt-og-mus­le­ken fort­set­ter i to ti­mer. Colleen kom­mer til­ba­ke etter å ha gått rundt. Nowak er ikke langt bak. 3.22 Fra ka­me­ra­et ved inn­gan­gen til ter­mi­na­len kan man se Nowak spur­te mot om­rå­det der shutt­le-bus­se­ne kjø­rer folk til par­ke­rings­plas­se­ne. 1,550 KM 13t 55mVENST­RE Shipman hev­det at Li­sa Nowak ikke for­tal­te noen at hun dro til Florida og tok den 1550 kilo­me­ter lan­ge rei­sen i bil iste­den for å gå på et fly for å unn­gå å etter­late seg be­vis for at hun had­de vært i Or­lan­do.

OVER Man­ge av de in­kri­mi­ne­ren­de gjen­stan­de­ne i sa­ken ble fun­net i Nowaks bil, men ble se­ne­re nek­tet brukt i ret­ten på grunn av po­li­ti­ets feil i den opp­rin­ne­li­ge ran­sa­kin­gen.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.