GRUSOMME TOSOMME

Det var ufor­ståe­lig at to tvil­lin­ger had­de drept sin egen mor, helt til po­li­ti­et grav­de litt dy­pe­re

Blodig Begjær - - Innhold - AV: TANITA MATTHEWS

Mens po­liti­in­spek­tør Ken Swift i Rock­da­le Coun­ty trøs­tet to hul­ken­de 16 år gam­le jen­ter i et av­hørs­rom på en po­liti­sta­sjon i Ge­or­gia, gjor­de det vondt i hjer­tet. Tvil­ling­søst­re­ne foran ham klyn­get seg til hver­and­re mens de snak­ket gjen­nom tå­rer. Sam­bo­eren til mo­ren de­res, sa de, had­de opp­da­get at hun had­de en ny kjæ­res­te. Da­gen etter, da de kom hjem til hu­set øst i Ge­or­gia, fant de hen­ne bru­talt myr­det. I et for­søk på å trøs­te dem spur­te in­spek­tør Swift jen­te­ne hva han kun­ne gjø­re for å let­te si­tua­sjo­nen for dem. Iste­den for å be po­liti­man­nen om å til­kal­le en nær slekt­ning el­ler om han kun­ne skaf­fe dem et sted å hvi­le seg, had­de de et øns­ke som fikk den er­far­ne po­liti­man­nens hår til å rei­se seg på ho­det: “Kan vi se CSI?”

Øns­ket var bå­de rart og skrem­men­de. Bare ti­mer tid­li­ge­re had­de de fun­net sin egen mor bru­talt myr­det, og her satt de og vil­le se en tvse­rie om krim­tek­ni­ke­re som ut­fors­ket mys­tis­ke draps­ste­der. Noe ved de to jen­te­ne som frem­sto så søte og uskyl­di­ge, gikk ikke opp.

vondt Blod

Som ung var Nik­ki White­head en fri­sin­net og vilje­sterk per­son. Hun ble opp­dratt av beste­mo­ren Del­la Fra­zier i Clarks­town, Ge­or­gia, og da Nik­ki var 18 opp­da­get hun at hun var gra­vid - og enda ver­re, hun ven­tet tvil­lin­ger. 27. no­vem­ber 1993 fød­te Nik­ki en­eg­ge­de tvil­lin­ger, to jen­ter, som hun ga nev­ne­ne Tas­mi­yah (Tas) og Jas­mi­yah (Jas). Fa­ren de­res var in­ne i bil­det en kort pe­rio­de, men over­lot et­ter­hvert til Nik­ki å ta vare på jen­te­ne ale­ne.

De tre bod­de sam­men med Nik­kis beste­mor og beste­far (som døde i 2009). Del­la hus­ker Nik­ki som en spo­ra­disk gjest i jen­te­nes liv. I 2000 traff den usta­bi­le Nik­ki Ro­bert Head på et kjøpe­sen­ter, en trai­ler­sjå­før som var 30 år eld­re enn hen­ne. Like etter flyt­tet hun inn til ham i den vel­stå­en­de byen Co­ny­ers om­trent 15 kilo­me­ter unna, og over­lot døt­re­ne til olde­for­eld­re­ne de­res. De førs­te 12 åre­ne av li­vet var Tas og Jas søte og uskyl­di­ge jen­ter. Ol­de­mo­ren hus­ker dem som re­spekt­ful­le, snil­le og smar­te jen­ter. Men da tvil­lin­ge­ne nåd­de pu­ber­te­ten ble liv­e­ne de­res for­styr­ret da mo­ren vil­le ha full om­sorgs­rett over bar­na og flyt­tet dem til Co­ny­ers for å bo hos hen­ne og Ro­bert.

Å bo i en ny by hos en mor de mis­lik­te, men som sam­ti­dig had­de full råde­rett over dem, var en vans­ke­lig over­gang for jen­te­ne, ak­ku­rat som det å bo sam­men med en mann som mest av alt var en frem­med. Fa­mi­lie­dy­na­mik­ken for­and­ret seg.

I det øye­blik­ket de ble ten­årin­ger, be­gyn­te Jas og Tas sitt ung­doms­opp­rør. Før had­de de vært smar­te og mo­ti­ver­te top­pele­ver og spei­der­pi­ker, men nå, i en al­der av 13, for­and­ret hold­nin­ge­ne de­res til skole­ar­bei­det seg, og det gjor­de også to­le­ran­sen når mo­ren for­søk­te å hol­de dem på den sma­le sti.

Nik­ki opp­da­get at døt­re­ne hen­nes var sek­su­elt ak­ti­ve, røyk­te mari­hua­na og drakk. Døt­re­ne syn­tes Nik­kis stren­ge displin var hyk­le­risk, si­den de had­de sett hen­ne røy­ke gress og drik­ke selv. Det ble hyp­pi­ge krang­ler i hu­set, og Nik­ki kjem­pet for å få kon­troll over døt­re­ne. I til­legg til spen­nin­ge­ne mel­lom hen­ne og døt­re­ne, ble Nik­kis for­hold til Del­la også an­strengt, si­den Nik­ki an­kla­get Del­la for å blan­de seg i opp­dra­gel­sen hen­nes.

ikke bare søte

En kveld ryk­ket po­liti­kvin­nen My­ra Scruggs ut etter en nød­te­le­fon fra Nik­ki, som til­syne­la­ten­de var skremt etter nok en bal­la­de. Tvil­lin­ge­ne sa til Scruggs at de ikke vil­le bo hos mo­ren mer. De vil­le flyt­te hjem til ol­de­mo­ren iste­den. Da Scruggs for­lot hu­set, var si­tua­sjo­nen mye ro­li­ge­re enn da hun kom, nes­ten nifst ro­lig: Jen­te­ne lot til å være uaf­fi­sert av kran­ge­len.

Noen øye­blikk se­ne­re strøm­met Nik­kis skrik ut av hu­set. In­spek­tør Scruggs for­tet seg til­ba­ke og fant en hys­te­risk Nik­ki. Hun for­klar­te at jen­te­ne had­de an­gre­pet hen­ne. Jen­te­ne pro­te­ster­te og sa det var om­vendt, mo­ren had­de mis­hand­let dem. Men klore­mer­ke­ne på Nik­kis hals og bryst, sam­men­lik­net med de uskad­de krop­pe­ne til jen­te­ne, vis­te at de had­de an­gre­pet hen­ne. Bå­de Jas og Tas ble ar­res­tert, og på ord­re fra en dom­mer i Ung­doms­ret­ten ble de igjen plas­sert hos Del­la. He­le fa­mi­li­en fikk ord­re om å gå i fa­mi­lie­te­ra­pi.

Selv om de hev­det at de vil­le være i bed­re hen­der hos ol­de­mo­ren, ble Tas og Jas’ opp­før­sel ver­re, og jen­te­ne end­te opp i ret­ten fle­re gan­ger. Da de nok en gang var i Ung­doms­ret­ten i 2010, ble de plas­sert hos mo­ren for en prøve­pe­rio­de på to uker. Det var en av­gjø­rel­se de ikke lik­te. “Hvis jeg må bo hos deg igjen, dre­per jeg deg,” tru­et Jas mo­ren. De nes­te åtte da­ge­ne ble po­li­ti­et til­kalt til Nik­kis hus ved fle­re an­led­nin­ger etter rap­por­ter om al­vor­li­ge hen­del­ser.

Den 13. ja­nu­ar 2010 så po­liti­menn fra Rock­da­le Coun­ty Po­lice, som pa­trul­jer­te App­aloo­sa Way (der fa­mi­li­en bod­de), Tas og Jas kom­me liv­red­de

HØY­RE Un­der av­hø­ret om hva de had­de fun­net da de kom hjem fra sko­len, gråt bå­de Tas og Jas høy­lytt og vip­pet frem og til­ba­ke på sto­le­ne mens be­skrev åste­det. ut av hu­set. Jen­te­ne ham­ret på po­liti­bi­len og kom med noen skrem­men­de ny­he­ter: De had­de kom­met hjem fra sko­len og fun­net mo­ren død. Po­liti­men­ne­ne gikk inn ho­ved­dør­en og ble møtt av grel­le, ild­røde blod­spor. Sy­net som ven­tet på dem på ba­det i and­re eta­sje var ikke mind­re sjok­ke­ren­de. I po­se­lens­bade­ka­ret lå Nik­kis mis­hand­le­de kropp. Den ens­li­ge tobarnsmoren var pep­ret med he­le 80 stikk­sår, i lun­ge­ne, hal­sen og nak­ken. Rygg­ra­den var skå­ret over.

Side ved side ut­tryk­te Nik­kis døt­re sin teori om at mo­ren sann­syn­lig­vis var of­fer for et stygt tre­kant­dra­ma mel­lom to kjæ­res­ter hun møt­te sam­ti­dig, el­ler kan­skje had­de hun over­ras­ket en inn­brudds­tyv.

pres­set øker

Et­ter­fors­ker­ne fant in­gen be­vis som ty­det på at noen had­de brutt seg inn el­ler at den ens­li­ge kvin­nen had­de blitt sek­su­elt mis­brukt, så teori­en om inn­brudd fikk lite opp­merk­som­het. Det var en for­bry­tel­se ut­ført i af­fekt, kon­klu­der­te de, men hvem ha­tet Nik­ki nok til å vil­le ska­de hen­ne på den­ne må­ten? Te­le­fon­log­ger og DNA ute­luk­ket begge kjæ­res­te­ne døt­re­ne snak­ket om. Ali­bi­et til de­res bio­lo­gis­ke far vis­te at han var i Ca­na­da på draps­tids­punk­tet.

Hjem­me i hu­set gjor­de et­ter­fors­ker­ne et skrem­men­de funn: Et par bru­ne støv­ler som til­hør­te den ene av tvil­lin­ge­ne og som var ned­sølt av blod. I til­legg fant de en hår­dott pak­ket inn i et lomme­tør­kle og stap­pet inn i tup­pen på stø­ve­len. Po­li­ti­et av­hør­te bå­de Tas og Jas om de­res be­ve­gel­ser den da­gen mo­ren de­res had­de blitt bru­talt myr­det.

Jen­te­ne for­klar­te at de had­de kom­met for sent til skole­bus­sen og vært nødt til å gå den da­gen. De for­lot hu­set rundt 07.30. Men over­våk­nings­ka­me­ra­er vis­te at jen­te­ne hai­ket med en frem­med den mor­ge­nen. Et ka­me­ra på sko­len fan­get opp jen­te­ne da de kom på sko­len midt på for­mid­da­gen, ikke ti mi­nut­ter for sent , slik de hev­det. Etter fle­re ti­mers av­hør var po­li­ti­et nødt til å over­late dem i De­lias va­re­tekt.

I fi­re må­ne­der fulg­te po­li­ti­et mis­tenk­somt med på jen­te­ne, og da de fore­tok en ny fy­sisk un­der­sø­kel­se, fant de to bite­mer­ker på ar­men til Tas. Po­liti­men­ne­ne hus­ket at hun had­de bitt seg i ar­men da hun ble kjørt til po­liti­sta­sjo­nen. Hun had­de in­sis­tert på at det var en ner­vøs vane, men det krim­tek­ni­ker­ne fant i ste­det avgjorde sa­ken.

Et av bite­mer­ke­ne til­hør­te Tas, men det and­re had­de vært Nik­kis. Ob­duk­sjo­nen av­slør­te hår mel­lom ten­ne­ne hen­nes, og po­li­ti­et kon­klu­der­te med at den som an­grep Nik­ki had­de stått bak hen­ne og at mo­ren had­de kjem­pet imot, bitt an­gri­pe­ren i ar­men og re­vet løs en li­ten meng­de arm­hule­hår - fra Tas. Etter noen tur­bu­len­te må­ne­der så det ut til at tvil­lin­ge­ne had­de nådd briste­punk­tet og drept mo­ren i en ek­sep­sjo­nelt fæl kran­gel.

Etter fle­re må­ne­ders etter­forsk­ning, slo po­li­ti­et til og ar­res­ter­te de to på det som skul­le vært de­res sis­te dag på high school, i frykt for at de­res nye sta­tus som “voks­ne” skul­le gi dem an­led­ning til å røm­me. Jen­te­ne ble sik­tet for over­lagt drap un­der sær­de­les skjer­pen­de om­sten­dig­he­ter samt grov vold. I føl­ge lo­ven i sta­ten Ge­or­gia in­ne­bar det at hvis de ble dømt, ri­si­ker­te de livs­tids­feng­sel, selv om de ikke var voks­ne. Begge er­klær­te seg ikke skyl­di­ge, men etter fi­re års po­liti­et­ter­forsk­ning, sig­ner­te begge jen­te­ne en av­ta­le for å unn­gå retts­sak og er­klær­te seg skyl­dig i ufor­sett­lig drap.

I ja­nu­ar 2014 falt domsa­vi­gel­sen for Tas. En må­ned se­ne­re fulg­te Jas etter. Begge jen­te­ne fikk dom­mer på 30 år, og de so­ner for ti­den i hvert sitt feng­sel i Ge­or­gia, selv om dom­mer­ne ikke var over­be­vist om at de had­de fått he­le his­to­ri­en om hva som skjed­de in­ne i fa­mi­li­ens hus den skjebne­svang­re da­gen Nik­ki ble drept.

DEN ENS­LI­GE TOBARNSMOREN VAR STUK­KET I LUN­GE­NE, HAL­SEN OG NAK­KEN. RYGG­RA­DEN HEN­NES VAR SKÅ­RET OVER.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.