KUTT ‘HO­DET’ AV HAM

Hva fikk Lorena Bob­bitt til å hals­hug­ge man­nens mann­dom og så mel­de seg?

Blodig Begjær - - Innhold - AV: DR CHAR­LIE OUGHTON

Den 23 jun 1993 opp­nåd­de John Way­ne Bob­bitt en be­røm­mel­se som in­gen menn egent­lig vil ha. Kona hans, Lorena, klik­ket til slutt etter år med mis­hand­ling og skar av tup­pen av penisen hans mens han sov. Lorena ble se­ne­re fri­kjent for for­bry­tel­sen på grunn av mid­ler­ti­dig sinns­for­vir­ring. Hva slags mis­hand­ling had­de fy­ren dre­vet med som fikk hen­ne til å kut­te av ku­ken hans? Hvor­dan tok de tak i for­hol­det etter­på? Kvin­nen i rett­sals­ka­me­ra­et lik­net en duk­ke. Med de ruf­se­te, mør­ke krøl­le­ne i heste­hale som en skole­jen­te, snuf­set hun ned i et tross alt per­fekt bret­tet lomme­tør­kle. Det var kan­skje å ven­te av en som job­bet med ma­ni­kyr. Li­ke­vel var det­te net­te ve­se­net til­talt for grov vold. Lorena kjen­te man­nen hun had­de ska­det. De møt­te hver­and­re i 1988 på et mil­li­tær­ball i Quan­ti­co. Han var en ame­ri­kansk ma­rine­sol­dat. Hun had­de emi­grert fra Ecua­dor to år tid­li­ge­re på jakt etter den ame­ri­kans­ke drøm­men.

En stor kar?

Med film­stjerne­nav­net sitt så kan­skje John Way­ne på seg selv som litt av en stor­kar. Han had­de en for­tid med kvinne­mis­hand­ling og satt se­ne­re in­ne i 15 da­ger for å ban­ke opp en an­nen kvin­ne. I førs­te om­gang kul­mi­ner­te li­ke­vel opp­før­se­len hans en mild kveld i Loui­sia­na, 23. juni 1993. Han had­de vært ute med ven­ner og blitt full. Al­ko­hol er ald­ri lurt når du ikke har im­puls­kon­troll, og John kom hjem og krang­let med Lorena. Det var sis­te om­gang i en se­rie hun hev­det in­klu­der­te vold­tekt, utroskap, tvun­gen abort og anal­sex, selv om det var mot hen­nes re­li­giø­se tro. Hun sa at han til og med bruk­te “ma­ri­nens tor­tur­tek­nik­ker”, som å kve­le og kly­pe hen­ne i an­sik­tet. Vold­tek­ten var den enes­te sik­tel­sen han

se­ne­re ble fri­fun­net for. Etter kran­ge­len gikk John og la seg.

Hu­set var stil­le da fot­trinn hør­tes på kjøk­ke­net se­ne­re på kvel­den.hun pas­set på å være stil­le, og med en be­stemt hånd styrt av en els­kers av­sky åp­net hun en skuff, kjær­teg­net det glat­te, lett bue­de ma­te­ria­let og om­fav­net den 20 cm lan­ge kni­ven. Fle­re lis­ten­de skritt til sove­rom­met. Så hugget kni­ven til.

John våk­net og fant et ga­pen­de hull der blo­det rant ned på la­ke­net. Lorena på sin side jub­let. Hun had­de al­le­re­de stuk­ket av med bi­len, med syn­de­ren som pas­sa­sjer: ut­sty­ret hans. Snab­ben av den tid­li­ge­re penisen ble slengt ut av vin­du­et og lan­det på et jor­de. Det er et un­der at den ikke ble spist av et natt­dyr.

Kold­brann og sting

Men Lorena var ikke som man­nen sin. Hun var i ferd med å end­re me­ning, og da hun inn­så hvor mye ska­de hun had­de på­ført ham ring­te hun et­ter­hvert til nød­eta­te­ne. Po­li­ti­et pluk­ket et­ter­hvert opp pikk­tup­pen – bi­ten var ikke mer enn 7 cm – og la den i en is­bøt­te for at den skul­le hol­de seg. John våk­net uten den før han ble ope­rert.

Mens mor­ge­nen gryd­de over la­ke­net på Johns syke­seng, holdt li­vet hans på å for­and­re seg. Borte var den av­kut­te­de, blod­dryp­pen­de, opp­rev­ne va­sen av nerve­trå­der som tid­li­ge­re had­de holdt penisen hans oppe. I dens sted, etter at ki­rur­ge­ne had­de stuk­ket nå­ler i det rå kjøt­tet hans i ni ti­mer, satt det nå en my­ria­de av sting i det på­syd­de lem­met hans. Le­ge­ne had­de ad­vart ham om at han ald­ri vil­le ha sex igjen. Han måt­te for­ven­te komplikasjoner, sa de, som kold­brann, som opp­står når krop­pen be­gyn­ner å dø.

Iføl­ge helse­ve­se­net er de ty­pis­ke sym­pto­me­ne på kold­brann he­vel­ser i det ak­tu­el­le om­rå­det, eks­tre­me smer­ter og blø­den­de blem­mer som la­ger et ille­luk­ten­de, ren­nen­de puss. Hvis en slik postoperativ infeksjon sat­te inn, vil­le penisen hans til slutt bli svart og fal­le av, sa le­ge­ne.

HAN MÅT­TE FOR­VEN­TE KOMPLIKASJONER. HVIS EN POSTOPERATIV INFEKSJON SAT­TE INN, VIL­LE PENISEN ET­TER­HVERT BLI SVART OG FAL­LE AV.

Det førs­te John gjor­de da han opp­lev­de en erek­sjon på syke­hu­set etter ope­ra­sjo­nen, var å rin­ge mo­ren sin som, kan­skje ikke over­ras­ken­de, sa at han kun­ne ha spart hen­ne for ak­ku­rat den de­tal­jen.

Lem­les­tet av media

John druknet i et mediehysteri. Han hev­det å ha lig­get med 70 kvin­ner med det sam­men­syd­de lem­met sitt og la seg iv­rig un­der kni­ven igjen da den be­ryk­te­de re­volver­jour­na­lis­ten Howard Stern be­tal­te for å for­len­ge den. John hev­det selv­sagt at det gjor­de sex­li­vet hans bed­re enn noen gang, og sa, “Det har sine for­de­ler å være den mest be­røm­te man­nen med på­sydd penis. Det har de­fi­ni­tivt ikke ska­det sex­li­vet mitt – det har fak­tisk blitt bed­re.” Hvor­dan det å skry­te av en be­røm­mel­se som kom av å ha blitt lem­les­tet av en kvin­ne du har pla­get i åre­vis, gjor­de ham at­trak­tiv er en an­nen sak.

Men selv om Lore­nas an­grep gjor­de ham be­rømt, ble han ikke ak­ku­rat po­pu­lær. Det skri­ves frem­de­les ar­tik­ler om sa­ken, til­syne­la­ten­de uten an­nen grunn enn å lage så man­ge pe­nis­re­la­ter­te ord­spill som mu­lig (det er vans­ke­lig å mot­stå). Em­pa­ti, for ikke å si mis­un­nel­se for John er sjel­den en del av opp­leg­get. Så sent som i 2012 twe­etet han “Sin­gel igjen, så hvis dere da­mer vil da­te en porno­stjer­ne, meld meg her,” som om de dei­li­ge ikke vil­le være in­ter­es­sert i ham for in­tel­lek­tet hans.

John gjor­de så mye som mu­lig ut av om­sten­dig­he­te­ne sine. I til­legg til å bli fast gjest hos Howard Stern, opp­tråd­de han på fle­re tv-pro­gram­mer og i et par vok­sen­fil­mer, in­klu­dert Frankenpenis (1996). Når det er sagt, var den­ne sto­r­els­ke­ren iføl­ge sin eks­ko­ne (og i mot­set­ning til vitne­må­let om at an­gre­pet skjed­de “i en tåke”) så frust­rert at hun sa til po­li­ti­et at hun be­gikk udå­den som hevn for hans hen­syns­løse opp­tre­den i sen­gen. Hun sa: “Han får all­tid or­gas­me og han ven­ter ikke på at jeg skal få det. Han er ego. Jeg syns det var urettferdig, så jeg dro bort dyna og gjor­de det.”

Reis­ning i ret­ten

Ret­ten fant Lorena ikke skyl­dig på grunn av mid­ler­ti­dig sinnsyk­dom. Vit­ner be­kref­tet at Lorena ofte var dek­ket av blå­mer­ker, og psy­ko­lo­ger var eni­ge om at hun had­de vært mis­hand­let og var de­pri­mert av det. Si­den hun se­ne­re hus­ket hen­del­sen “i bil­der” el­ler flash­backs, kon­klu­der­te noen me­di­sins­ke vit­ner at hun had­de post-trau­ma­tisk stress­syn­drom på grunn av man­nens opp­før­sel. I føl­ge dem had­de John pres­set hen­ne til an­gre­pet – de kal­te det en “uimot­ståe­lig im­puls” - gjen­nom mis­hand­lin­gen av hen­ne.

Lorena ble dømt til å bli eva­lu­ert på psy­kia­trisk syke­hus en pe­rio­de for å av­gjø­re om hun var en fare for seg selv. Hun ble de­ret­ter slup­pet fri på be­tin­gel­se av at hun mot­tok po­li­kli­nisk te­ra­pi og ikke for­lot sta­ten uten til­la­tel­se. Si­den Lorena kom fra et stengt ka­tolsk hjem som så skils­mis­se som et ne­der­lag, prøv­de pa­ret å ten­ne gnis­ten i ek­te­ska­pet igjen. Hun hev­der at John fort­sat­te å slå hen­ne, og de skil­te seg i 1995.

Lorena har be­kla­get for­bry­tel­sen sin. Hun sa til The Dai­ly Mail: “Det ble gjort, men det ble ikke gjort med vil­je,” og hun har kom­men­tert føl­ge­ne av å god­ta kvinne­mis­hand­ling slik: “Det er trist, for mis­hand­ling send­te meg og man­nen min på syke­hus.”

Johns svar? “Jeg kland­rer ikke Lorena. Vi så­ret hver­and­re. Jeg øns­ker hen­ne alt godt.” I føl­ge Lorena fort­sat­te han å sen­de hen­ne Va­len­tin-kort i ti år.

Og kjær­lig­he­ten er mu­lig. Etter at hun ble fri­fun­net, har Lorena fun­net en mann som til­ber hen­ne og be­hand­ler hen­ne skik­ke­lig. Pa­ret har ett barn. Den be­stem­te da­men har si­den også blitt tals­mann for over­le­ven­de etter mis­hand­ling, og har etab­lert The Lorena Gal­lo Foun­da­tion (etter pike­nav­net sitt). Ba­sert i Hay­mar­ket, Vir­gi­nia, or­ga­ni­se­rer stif­tel­sen støt­te og vel­de­di­ge inn­sam­lin­ger.

John har prøvd å bli en skik­ke­lig mann. I et for­søk på å ta an­svar for sine hand­lin­ger har han blitt kris­ten og er li­mo-sjå­før. På tross av alt tul­let, kjen­di­se­ri­et og un­der­livs­vit­se­ne som kom da sa­ken var i medie­ne, har det vært al­vor­li­ge re­sul­ta­ter. Ny­he­tens in­ter­es­se hjalp til å knu­se litt av den mu­ren av taus­het som om­ga mis­hand­ling i hjem­met og vis­te gjen­nom Lore­nas fri­fin­nel­se at trus­ler mot ek­te­fel­ler ikke bør to­le­re­res.

Det en­de­li­ge re­sul­ta­tet av en histo­rie som nær­mest var som skapt for første­si­de­ne, er ar­ven på leng­re sikt. John vil grad­vis fal­me i av­grun­nen av in­ter­nett-por­no. Lorena vil på den an­nen side ha in­fly­tel­se på de fa­mi­lie­ne hun hjel­per i åre­vis og an­ta­ke­lig i ge­ne­ra­sjo­ner.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.