ET­TER­SPIL­LET

(HVIS) HAN GJOR­DE DET

Blodig Begjær - - (Hvis) Han Gjorde Det -

Det er man­ge rare teori­er om dra­pe­ne på Brown og Gold­man, men noen er mer tro­ver­di­ge enn and­re. Pri­vat­et­ter­fors­ke­ren Wil­liam C De­ar bruk­te 18 år på å grans­ke sa­ken og kom til den slut­nin­gen at det var OJS sønn Ja­son, fra hans førs­te ekte­skap, som ut­før­te mor­de­ne. 24-årin­gen var ute på prø­ve etter et knivangrep på en tid­li­ge­re ar­beids­gi­ver på den ti­den, og had­de en re­sept på stof­fet De­pa­ko­te for å kon­trol­le­re sitt pe­rio­dis­ke sinne­pro­blem som kun­ne med­føre eks­plo­si­ve ut­brudd av ra­se­ri og vold. Blant and­re be­vis på­pek­te De­ar at hår­fibre fra en afro-ame­ri­ka­ner ble fun­net på åste­det og 15 uni­ke uiden­ti­fi­ser­te fin­ger­av­trykk: in­gen av dem var OJS. I Dears bok, O.J. Is In­nocent And I Can Pro­ve It (kan­skje en mer opp­rø­ren­de tit­tel enn OJS bok fra 2006), pro­te­ster­te De­ar mot de fas­ke an­ta­kel­se­ne til po­li­ti­et og på­sto at OJ ikke drep­te Gold­man og eks-kona, men at OJ duk­ket opp på åste­det kort tid etter­på.

Det er to and­re, mind­re tro­ver­di­ge teori­er. En kom frem i ret­ten: I føl­ge for­sva­rer John­nie Coch­ran, had­de Ni­co­le en nar­ko­man bo­en­de – ven­nen Faye Res­nick – som sto i gjeld til narko­ba­ro­ner og at de to had­de lånt pen­ger for å åpne en Star­bucks-fi­li­al. Co­lom­bia­ner­ne had­de kom­met på dø­ra til Ni­co­le den kvel­den for å gjø­re opp gjel­den på den ene el­ler and­re må­ten, og Ni­co­le kun­ne ikke be­ta­le. Coch­ran pres­set po­liti­man­nen Tom Lan­ge på det­te punk­tet i rett­sa­ken, og fore­slo at må­ten Ni­co­le og Ron ble drept på lik­net det som kal­les et co­lom­bi­ansk slips, der stru­pen blir skå­ret dypt over og tun­gen dratt ut gjen­nom hul­let. Lan­ge kun­ne lett av­feie Coch­rans for­søk på å un­der­gra­ve ham som vit­ne og sa: “Det fak­tum at of­fe­rets venn bru­ker stoff be­tyr lite for meg ... alle be­vis jeg har i den­ne sa­ken pe­ker mot til­tal­te.”

Den sis­te teori­en er enda mer søkt. Etter at han ble ar­res­tert og dømt for to mord, hev­det “crosscoun­try kil­ler” Glen Ro­gers at han had­de drept pa­ret. I et brev til OJS ma­na­ger Norman Par­do, sa Ro­gers at han møt­te Ni­co­le etter å ha job­bet med hen­ne og etter­på fes­tet med hen­ne. Han sa også at OJ had­de hy­ret ham for å bry­te seg inn i hu­set hen­nes og stje­le et par øre­rin­ger til 20 000 dol­lar, og at OJ had­de sagt: “Du må kan­skje dre­pe den li­le tis­pa.” Men det var in­gen­ting som knyt­tet Ro­gers til åste­det. Han had­de al­le­re­de en døds­dom, så han had­de in­gen­ting å tape. Sett i etter­kant er det ikke rart at po­li­ti­et bare kas­tet et kjapt blikk på på­stan­den hans: Han var ikke den førs­te og vil ikke være den sis­te se­rie­mor­de­ren som sø­ker yt­ter­li­ge­re be­røm­mel­se ved å påta seg skyl­den for et høy­pro­fi­lert drap.

I kjøl­van­net av dom­men har of­re­nes fa­mi­li­er ald­ri vært i tvil om hvem som myr­det søn­nen og dat­te­ren de­res. I 2006 sak­søk­te fa­mi­lie­ne Gold­man og Brown i hver sin rett­sak. Den­ne gan­gen måt­te OJ vit­ne, og si­den be­vis­byr­den er let­te­re i si­vi­le søksmål, vant fa­mi­lie­ne og ble idømt nes­ten 50 mil­lio­ner dol­lar. Det­te slo OJ kon­kurs.

I dag er Gold­man-brown-mor­de­ne frem­de­les en åpen etter­forsk­ning, selv om det ikke er en sak som føl­ges opp ak­tivt. Noen av jury­med­lem­me­ne inn­røm­mer at de tror draps­man­nen var i rett­sa­len den gan­gen. I føl­ge Lon Cry­er, jury­med­lem 247 i straffe­sa­ken, var ikke hans ikke skyl­dig-be­slut­ning “ba­sert på om jeg vir­ke­lig trod­de han had­de gjort det el­ler ikke ... Det enes­te rett­sa­ken gjor­de var å frem­me ri­me­lig tvil hos meg om det var ham el­ler ikke.”

OJ GIKK FRI PÅ TROSS AV BE­VI­SE­NE – VAR DET AND­RE POTENTSIELLE MIS­TENK­TE?

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.