14 AVSLØRE DEMENS

... men va­er klar over at på­rø­ren­de og pa­si­en­ter kan sva­re for­skjel­lig ...

Dagbladet - - FORSIDE - Tekst: THERESE DOKSHEIM SKAUG tdo@dag­bla­det.no

Knut Enge­dal står på po­di­et i Oslo Kon­gres­sen­ter. Foran pro­fes­so­ren sit­ter om lag 200 helse-, om­sorgs- og hu­kom­mel­ses­ar­bei­de­re fra hele lan­det.

Enge­dal, pro­fes­sor eme­ri­tus i al­ders­psy­kia­tri og demens, sier han er for­bau­set. Han snak­ker om et spørre­skje­ma han har «stjå­let» av ame­ri­kans­ke Al­z­hei­mer Rese­arch Group (ARG).

Han me­ner det er fram­ti­das måte å kart­leg­ge tid­lig demens på – for­di både pa­si­en­te­ne selv og de­res på­rø­ren­de sva­rer på spørs­må­le­ne.

I dag kart­leg­ges bare pa­si­en­te­ne, som ofte ikke selv opp­fat­ter hvor syke de er, ba­sert på et mer om­fat­ten­de spørre­skje­ma.

Un­der Hu­kom­mel­ses­team­kon­fe­ran­sen i regi av Na­sjo­nal kom­pe­tanse­tje­nes­te for ald­ring og helse tirs­dag, pre­sen­ter­te hva han fant da han gjen­nom­gikk sva­re­ne gitt fra pa­si­en­ter og på­rø­ren­de i el­le­ve nors­ke kom­mu­ner.

– På­rø­rende­eva­lu­e­rin­gen gjør meg for­bau­set. Det klaf­fer i 98 pro­sent av til­fel­le­ne. Vi kan opp­da­ge 95 pro­sent av de de­men­te med det­te spørre­skje­ma­et. Det er nes­ten for godt til å va­ere sant, sier Enge­dal.

160 000 nord­menn

De 14 spørs­må­le­ne – som bru­kes med til­la­tel­se fra ARG – fin­ner du her på si­den.

– Sva­rer du ja på fle­re av spørs­må­le­ne kan det va­ere lurt å oppsøke fast­le­ge, sier Enge­dal.

Han un­der­stre­ker at tes­ten bør kva­li­tets­jek­kes på enda fle­re pa­si­en­ter og på­rø­ren­de.

– Men me­to­den vir­ker vel­dig, vel­dig god.

Demens ram­mer man­ge, og no­en kur er ikke na­ert fore­stå­en­de. I 2050 vil 160 000 nord­menn ha demens, iføl­ge pro­fes­so­ren. I dag er tal­let usik­kert, men et sted mel­lom 70 000 og 100 000 nord­menn er ram­met av syk­dom­men – som i start­fa­sen mer­kes på hu­kom­mel­sen og på gjen­nom­fø­rin­gen av det som tid­li­ge­re var dag­lig­dag­se opp­ga­ver.

– Det er al­vor­lig. Av de 160 000 som vil få de­mens­syk­dom, vil mer enn 100 000 av dem va­ere over 80 år. Da har du også en rek­ke and­re syk­dom­mer. Det­te er vir­ke­lig ikke langt fram i tid, vi snak­ker 33 år. Vi får en helt enorm ut­ford­ring, sier Enge­dal.

Han for­tel­ler at han på 80-tal­let, da han var re­la­tivt fersk på fel­tet, plei­de å si at demens vil­le va­ere «ku­rert in­nen fem, seks år». Han hum­rer over egen nai­vi­tet.

Hå­pet har med tida i ste­det blitt at en på sikt skal kun­ne be­hand­le syk­dom­men med bed­re medi­si­ner, slik at syk­dom­men brem­ses og pa­si­en­ten kan leve godt len­ger.

En en­ga­sjert helse­ar­bei­der rek­ker opp hån­da, i sa­len i Kon­gres­sen­te­ret.

– Jeg bru­ker skje­ma­et med de 14 spørs­må­le­ne hver enes­te uke. Det fun­ge­rer vel­dig fint, sier hun.

An­ders Mar­tin Fjell er pro­fes­sor ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo, og le­der et av de store forsk­nings­pro­sjek­te­ne i De­mens­forsk­nings­pro­gram­met.

– Det kan nok va­ere en god idé å be både på­rø­ren­de og pa­si­en­ten selv be­sva­re de sam­me spørs­må­le­ne. De på­rø­ren­de har ofte god over­sikt over hvor­dan det står til med kona el­ler ekte­man­nen, sier han.

Også le­der i Norsk for­ening for all­menn­me­di­sin, Pet­ter Bre­lin, sy­nes det hø­res for­nuf­tig ut å in­klu­de­re de på­rø­ren­de.

– Ofte kan pa­si­en­ten selv si «vi tren­ger ikke tes­te det nå, det kan ven­te». De er ikke all­tid så glad for at det stil­les spørs­mål ved de­res kog­ni­ti­ve ev­ner. Ofte sy­nes de det er enk­le­re når de har med seg sine på­rø­ren­de, sier han.

Sta­ve og gjen­ta

Bre­lin for­tel­ler at fast­le­ger og and­re helse­ar­bei­de­re i dag ikke har ett be­stemt skje­ma de bru­ker for å kart­leg­ge tid­lig demens. De kan selv vel­ge hvil­ket de vil bru­ke. Man­ge bru­ker en un­der­sø­kel­se for­kor­tet MMS.

Der blir pa­si­en­ten bedt om å si

hvor de er, hvil­ken dato det er, om de kan sta­ve «sverd» bak­lengs. De bes også om å bret­te et ark én gang og om å gjen­ta fra­ser.

– Det er en for­del om alle bru­ker sam­me skje­ma. Det vi bru­ker i dag er sik­kert ikke per­fekt, men det fun­ge­rer greit i dia­gnos­tik­ken og til å kom­mu­ni­se­re re­sul­ta­tet vi­de­re til en spe­sia­list. Der­som vi skal skif­te skje­ma, må yt­ter­li­ge­re eva­lu­e­ring vise at Enge­dals skje­ma har for­de­ler fram­for det vi bru­ker i dag.

Fjell ved UiO fors­ker på hva som fø­rer til Al­z­hei­mer – og hva som kan ut­set­te el­ler brem­se ut­vik­lin­gen.

– Spørs­må­le­ne må stil­les på et så tid­lig tids­punkt at man kan få be­hand­ling for å for­hind­re ut­vik­ling. Men det lig­ger langt fram i tid, det fin­nes ingen slik be­hand­ling per i dag.

Han på­pe­ker at det vik­tigs­te er å for­hind­re ska­der på hjer­nen, sa­er­lig tap av hjerne­vev, som kan va­ere blant år­sa­ke­ne til at en opp­le­ver end­rin­ger som be­skre­vet i de 14 spørs­må­le­ne.

Fore­byg­ging

– Det er all­tids håp om å fin­ne en be­hand­ling. Enn så len­ge lig­ger fo­ku­set på fore­byg­ging og for­hind­ring gjen­nom en sunn livs­stil. En må leve på en måte som mins­ker ri­si­ko­en for demens. Og så kan sli­ke kon­kre­te spørs­mål kan va­ere en god peke­pinn.

I tids­skrif­tet Lan­cet kom det i som­mer fram at hvert tred­je til­fel­le av demens verden over, kun­ne va­ert fore­byg­get der­som en had­de tatt sun­ne valg og unn­gå (el­ler holde i sjakk): Hør­sels­tap Høyt blod­trykk Over­vekt Røy­king De­pre­sjon Dia­be­tes Tap av hør­sel På po­di­et i Kon­gres­sen­te­ret sier Enge­dal at han hå­per helse­ar­bei­de­re i samt­li­ge nors­ke kom­mu­ner nå vil ta i bruk spørs­må­le­ne.

– Det er 14 enk­le spørs­mål som jeg hå­per kan im­ple­men­te­res i ar­beids­hver­da­gen de­res.

«SVA­RER DU JA PÅ FLE­RE AV SPØRS­MÅ­LE­NE KAN DET VA­ERE LURT Å OPPSØKE FASTLEGEN.»

JO TID­LI­GE­RE, JO BED­RE: Sva­rer du el­ler et fa­mi­lie­med­lem «ja» på fle­re av spørs­må­le­ne, kan det va­ere lurt å oppsøke lege.

FOTO: NINA HANSEN

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.