«Jeg var så na­er ved å dø som det går an»

JAHN OTTO JOHANSEN (83) HAV­NET I KOMA

Dagbladet - - FORSIDE - Tekst: Tor­mod Hal­le­ra­ker toh@dag­bla­det.no

83-årin­gen sit­ter blant bloms­ter og to­mat­plan­ter i ha­gen hjem­me på Va­ekerø. Han er iført caps, tskjor­te, ru­te­te buk­se og all­vaer­sjak­ke. Stok­ken står par­kert ved si­den av.

– Jeg var så na­er ved å dø som det går an. Nå går det lang­somt fram­over. Jeg gjør løfte­øvel­ser og går mye. Drø­bak er det lengs­te jeg har vå­get å rei­se. Po­sen uten­på ma­gen har jeg la­ert meg å leve med. Men jeg røy­ker ikke si­gar hver dag len­ger, sier han og fy­rer opp; – Den­ne er til aere for Dag­bla­det. Han tar seg god tid, lar røy­ken bre seg som et slør. Mange­årig uten­riks­kor­re­spon­dent for NRK, sjef­re­dak­tør i Dag­bla­det, for­fat­ter, medie­per­son­lig­het, leve­mann.

Lands­svik-dom mot far­mo­ren

Nå kom­mer Johansen med do­ku­men­tar­boka «Ma­rie og hen­nes els­ker – Jak­ten på mitt opp­hav», om hans egen fa­mi­lie­bak­grunn og far­mo­ren som ble nazist.

– Det er en sterk his­to­rie. Ma­rie fikk min far i Pors­grunn i 1900, men vil­le ikke ha gut­ten og sat­te han bort med en gang. Så dro hun til Oslo.

Jo­han­sens far­mor meld­te seg inn i NS på midt­en av 30-tal­let. Hun var også na­er venn­in­ne av den anti­se­mit­tis­ke skri­ben­ten, an­tro­po­so­fen og kvinne­saks­for­kjem­pe­ren Mar­ta Steins­vik.

– Ma­rie var me­get be­lest og snak­ket fle­re språk fly­ten­de. En used­van­lig flott dame, som dess­ver­re hav­net på feil spor, sier Johansen.

– Hun var ikke sa­er­lig ak­tiv i NS. Men hun lik­te ikke je­su­it­ter og jø­der, leg­ger han til.

Kort tid før kri­gen var slutt, i april -45, mis­tet hun med­lem­ska­pet i NS.

– Da bein­fløy alle som kun­ne for å kom­me ut av NS. Hun var der­imot en me­get sta dame som vil­le ha med­lem­ska­pet for­ny­et. Da hun ble for­hørt, nek­tet hun å sva­re på om hun had­de kjent en ikke-arier. Tid­li­ge­re i kri­gen vil­le det fått hen­ne ar­res­tert av na­zis­te­ne.

I 1946 kom lands­svik­sa­ken mot hen­ne opp.

– Hun ble dømt og fikk inn­dratt en be­ty­de­lig del av sin lil­le for­mue. Et­ter hvert flyt­tet hun inn på et hjem for gam­le da­mer. Der be­søk­te jeg hen­ne jevn­lig, et par gan­ger i må­ne­den, fra jeg dro til Oslo for å stu­de­re. Min far­mor er et ek­sem­pel på at de som ble na­zis­ter ikke var noen ens­ar­tet grup­pe. For meg er det klin umu­lig å for­stå at akku­rat hun ble nazist.

Hvem som er Jo­han­sens far­far, vet han fort­satt ikke.

– Da jeg nevn­te det un­der et fore­drag en gang, be­gyn­te det å strøm­me inn hel­ve­tes man­ge te­le­fo­ner fra folk som men­te de var i slekt med meg, sier han og ler.

Koma-bok i 2018

«På kon­do­rens vin­ger» er tit­te­len på boka Johansen øns­ker å få gitt ut nes­te år. Den hand­ler om opp­le­vel­se­ne han had­de da han lå i koma i fjor.

Et­ter at han had­de va­ert i Mosk­va med sin sønn, Af­ten­pos­ten-jour­na­list Per An­ders Johansen, ble han plut­se­lig syk om nat­ten. Det bar rett til syke­hu­set, til­stan­den var kri­tisk.

– Da jeg ble un­der­søkt, vis­te det seg at jeg had­de fire for­skjel­li­ge syk­dom­mer som alle var dø­de­li­ge. I ny­re­ne, lun­ge­ne

«FOR MEG ER DET KLIN UMU­LIG Å FOR­STÅ AT AKKU­RAT HUN BLE NAZIST.» JAHN OTTO JOHANSEN

og hjer­tet, i til­legg til at tar­men sprakk. Men hel­dig­vis had­de jeg ikke fått hjerne­slag.

– Jeg er fak­tisk kla­re­re i ho­det mitt, både med tan­ke på at jeg hus­ker bed­re og re­son­ne­rer bed­re. Det er lyk­ken i ulyk­ken, fort­set­ter han.

Johansen var i koma i uke­vis. Da han våk­net måt­te han lig­ge på Dia­kon­hjem­met fram til jul.

– Å va­ere i koma er den mest utro­li­ge opp­le­vel­sen jeg har hatt. Jeg har un­der­søkt med fors­ke­re og spe­sia­lis­ter på fel­tet. De kan ikke bli eni­ge om hva det er. Du er ikke død, og det har in­gen­ting med drøm å gjø­re. Det jeg opp­lev­de var at jeg dro frem og til­ba­ke i tid, på ryg­gen av den sto­re fug­len – kon­do­ren.

I den­ne til­stan­den ob­ser­ver­te og gjen­opp­lev­de han brudd­styk­ker av tid­li­ge­re hen­del­ser.

– Jeg bru­ker det rus­sis­ke ut­tryk­ket «in­gen­ting er sant, men alt er mu­lig». Det var ster­ke opp­le­vel­ser fra Fin­land, Balti­kum, ØstEuro­pa, Alas­ka og Midt-Øs­ten. Og jeg skrev ned alt det­te da jeg våk­net fra koma. – Du hus­ket det? – Ja, det var helt merk­ver­dig. Ko­na mi har lest det, og mine barn har lest det. Men den­ne boka blir først ut­gitt til nes­te år.

– Har syk­dom­men for­and­ret ditt syn på li­vet?

– Når du vet at du kan dø når som helst, set­ter du eks­tra stor pris på men­nes­ker som står deg na­er. Ven­ner og fa­bel­ak­tig fa­mi­lie som av en el­ler an­nen grunn har holdt ut med meg alle dis­se åra.

Kom­pli­sert ka­to­likk

Jo­han­sens har fått seks barn, 15 barne­barn og fire olde­barn. At han mis­tet en dat­ter i 40åre­ne, kom­mer han ald­ri over.

– Jeg er glad for at jeg har en kone og en fa­mi­lie som har holdt meg på jor­da.

På spørs­mål om han ang­rer noe, sva­rer han la­ko­nisk:

– For­hol­det mitt til ka­to­li­sis­men er me­get kom­pli­sert. Men det fine med ka­to­li­sis­men er at når du har skrif­tet så er du fer­dig med det. I den norsk pie­tis­mens ånd er det hor og sprit folk skal tas for.

– Og der har du slup­pet bil­lig unna, me­ner du?

– Jeg har levd mitt liv. I pe­rio­der har jeg druk­ket for mye, men jeg har ald­ri re­pa­rert da­gen der­på. Og når det gjel­der da­mer – jeg har sagt det før – in­gen nevnt, in­gen glemt.

Et­ter at han kom hjem fra syke­hu­set har Johansen hatt be­søk av hjemme­syke­plei­en to gan­ger i uka.

– Det er folk fra hele ver­den, ser­be­re, ko­sovo­al­ba­ne­re, fi­lip­pi­ne­re, po­lak­ker. Jeg me­ner at FrP ikke har skjønt hvor vik­ti­ge dis­se så­kal­te ut­len­din­ge­ne er for oss. Hele vårt helse­ve­sen had­de brutt full­sten­dig sam­men uten dem. De er fan­tas­tis­ke men­nes­ker, jeg har la­ert mye av å snak­ke med dem.

I Jo­han­sens tid som uten­riks­kor­re­spon­dent har han va­ert sta­sjo­nert i Mosk­va, Washing­ton og Ber­lin. Han har også til­brakt mye tid i Midt-Øs­ten.

In­spi­rer­te Ber­nie San­ders

At han selv har hatt en po­li­tis­ke på­virk­nings­kraft vil han ikke va­ere med på. Bort­sett fra på Ber­nie San­ders: En gang var Johansen til ste­de un­der en hø­ring i se­na­tet. Da se­na­to­ren som le­det hø­rin­gen fikk vite at det var en Sov­jet-eks­pert fra Nor­ge der, ble han for­melt inn­kalt.

– De spur­te meg om mine Sov­jet-stu­di­er og den nor­dis­ke vel­ferds­sta­ten.

Blant de som satt i sa­len var Ber­nie San­ders. Etter­på fikk Johansen et stort in­ter­vju med man­nen som i fjor var Hil­la­ry Clin­tons ho­ved­kon­kur­rent i kam­pen om å bli demokratenes pre­si­dent­kan­di­dat ved val­get.

I dag me­ner Johansen at han var med på å lan­se­re en av de vik­tigs­te valg­kamp­sa­ke­ne for San­ders.

– Hvor­dan kom han el­lers på ide­en at det var noe in­ter­es­sant å hen­te fra den nor­dis­ke vel­ferds­sta­ten? Han had­de ald­ri va­ert borti det før.

FOTO: JOHN T. PE­DER­SEN

MARITIM IN­TER­ES­SE: Slik ser det ut på Jahn Otto Jo­han­sens ve­ran­da hjem­me på Va­ekerø.

FOTO: JOHN T. PE­DER­SEN

LAV SIGARFØRING: Jahn Otto Johansen har skre­vet bok om far­mo­rens nazi-for­tid. Nå job­ber han med en ny bok om sine opp­le­vel­ser i koma.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.