HVA ER VOLDTE

Dagbladet - - SIGNALER -

Mo­ni­ca Flata­bø Vi­ser hvor sam­men­satt vold­tekt er som sam­funns­pro­blem. til Marthe Stav­rum. Hun er eks­sam­bo­eren til Ju­lio Kop­seng, som i fjor ble dømt for over­grep mot 17 kvin­ner. Dommen an­slår at han kan ha vold­tatt Stav­rum minst 300 gan­ger over ni må­ne­der. Hun har tid­li­ge­re for­talt om det­te i VG, og boka byg­ger på en del stoff som har va­ert pub­li­sert før. Men her for­tel­ler hun hele sin his­to­rie i de­talj. Flata­bø set­ter den i en stør­re sam­men­heng, både ved hjelp av eks­per­ter og and­re over­g­reps­his­to­ri­er. Andrea Voll Vol­dum fra Hem­se­dal-sa­ken er blant in­ter­vju­ob­jek­te­ne.

Feil bil­de av vold­tekt

Alt blir brik­ker i pus­le­spil­let som skal vise hvor­for vold­tekt er et stort sam­funns­pro­blem, til tross for at vi le­ver i i et land der «alle» er eni­ge om at det er en al­vor­lig for­bry­tel­se. Men kan­skje snak­ker vi om for­bry­tel­sen på feil måte. «Når jeg ten­ker på vold­tekt, ser jeg for meg tor­tur. Fle­re ukjen­te menn, kan­skje med inn­vand­rer­bak­grunn, på én jen­te, og at de tru­er hen­ne med vå­pen», sier ei ano­nym jen­te i boka. Hun har akku­rat for­talt om sin uøns­ke­de sek­su­el­le de­but, som fant sted på en tram­po­li­ne da hun var 14, med man­ge til­skue­re. Hun sier at hun sa nei, men hun var sløv av al­ko­hol og gjor­de ikke fy­sisk mot­stand. Der­for bruk­te in­gen or­det «vold­tekt» om det som skjed­de. Hel­ler ikke hun selv.

Flata­bø går over til å for­tel­le om amygdala, den de­len av hjer­nen som gjør at du fry­ser til is når du blir ut­satt for fare. Den in­ter­vjue­de jen­ta for­sto ikke hvor­for hun ikke kjem­pet imot. Det var ikke slik hun had­de sett for seg at hun vil­le rea­ge­re på et over­grep. Det sam­me for­tel­ler man­ge av jen­te­ne i boka. De kjen­te ikke igjen seg selv, og hel­ler ikke si­tua­sjo­nen el­ler gjer­nings­man­nen. In­gen­ting stem­te med bil­det de had­de av en vold­tekt. Selv om vi vet at over­falls­vold­tek­ter hø­rer til mindre­tal­let, og at de fles­te ofre kjen­ner gjer­nings­man­nen fra før.

Over­gri­per­ne pro­fit­te­rer enormt på of­re­nes skam­fø­lel­se, vi­ser boka. Ikke bare i etter­kant, når de vel­ger å ikke an­mel­de, men også un­der­veis. Man­ge av dem vi mø­ter i boka hav­net i sår­ba­re si­tua­sjo­ner for­di de ikke øns­ket å for­na­er­me en hyg­ge­lig fyr. And­re fikk dår­li­ge vib­ber, men vil­le ikke lage en sce­ne. De­ret­ter skam­mer de seg over si­tua­sjo­nen de had­de satt seg selv i. In­gen av dem vil va­ere «en sånn jen­te».

Ty­de­lig bud­skap

Flata­bøs bok kom­mer to år et­ter at kol­le­ga Guro Hof­tun Gje­stad ble bra­ge­no­mi­nert for do­ku­men­tar­boka «Stor­barns­liv», og de to bø­ke­ne har fle­re fel­les­trekk. Beg­ge er byg­get opp av uli­ke for­tel­lin­ger, som til sam­men, og i kom­bi­na­sjon med eks­pert­ut­ta­lel­ser og for­fat­te­rens per­son­li­ge be­trakt­nin­ger, gir et

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.